Mål om landbruk i hele Trøndelag trenger et oppgradert sonesystem
Styremedlemmene i Trøndelag Bondelag holder koken oppe gjennom sommeren med leserinnlegg. Først ute er fylkesleder Petter Harald Kimo med et aktuelt leserinnlegg om behovet for et mer finmaskert og treffsikkert tilskuddssystem,
I Norge er det politisk vedtatt at vi skal ha landbruk i hele landet. Det er god beredskap! Det gir trygg og god mat både i krig og fredstid om vi klarer å opprettholde matproduksjon i alle krinkler og kroker i landet vårt, og utnytter naturressursene som er der de er. Naturressursene, og ikke minst, jordressursene våre er mangfoldige og ulike. Noen gårder har jord hvor det kan dyrkes korn og grønnsaker, mens andre gårder har jord som egner seg best til grasproduksjon og beite til husdyra våre.
For mange år siden innførte vi «kanaliseringspolitikken». Det betyr at vi har et system der landet vårt ble inndelt i soner som tilskuddssystemet i landbruket bruker. Systemet skal stimulere til kornproduksjon der det er mest egnet, grønnsaker der det er mest egnet og grasproduksjon der det er mest egnet. Hvis sonen skal stimulere til kornproduksjon, så er satsene for tilskudd til korn høy og gras lavere, og omvendt hvis grasproduksjon og beitedyr er samfunnsøkonomisk mest lurt.
Poenget med soneinndeling og tilskuddssystem er å gi bønder i hele landet mulighet til å produsere mat og at inntektsmulighetene skal utjevnes. Soneinndelingen vi har i dag er for grovmasket til å fange opp dette, og gårdsbruk med drøvtyggere «taper» store summer i områdene som er definert som kornområder (sone 4) i forhold til der det er definert som grasområder (sone 5A). Dette gir en uheldig vridning om hvor det lønner seg å produsere maten vår.
I Trøndelag, rundt Trondheimsfjorden pluss deler av Fosen og Snåsa, er sett på som et kornområde når det gjelder arealsone-inndelinga, til tross for at 55% av arealene brukes til grasproduksjon. Da arealsonene ble opprettet fulgte disse kommunegrenser og ikke hva som var en mer naturlig avgrensing mellom hvor den går an å produsere korn av god kvalitet og som gir en god avling og hvor det er mest naturlig å produsere gras. For «nerdene» blant oss snakker vi om sone 4 (kornområder) og sone 5A (grasområder). Datagrunnlaget og kartløsningene for jorda er bedre i dag enn da sonene ble opprettet.
Trøndelag har enormt stort potensiale i å utnytte beiteressursene, den mest bærekraftige måten å produsere rødt kjøtt på. Utfordringen er at utmarksbeitsesongen varer i maks 4 måneder i året. Resten av året må dyra få foret sitt i et fjøs. Det krever at vi faktisk bruker store deler av dyrkajorda vår til grasproduksjon til vinterfôr, nettopp for å utnytte beiteområdene våre om sommeren!
Vi trenger en fornying av dette systemet, som blir mer finmasket og treffsikkert, slik at vi produserer rett type mat på de rette arealene! Det gir bedre ressursutnyttelse, bedre klimaavtrykk og bedre beredskap! Stortinget har vedtatt at vi skal øke selvforsyningsgraden til 50%. Det betyr at vi må øke norsk matproduksjon på norske ressurser med over 20%! Skal vi klare dette, må det lønne seg for bonden å produsere rett type mat på de rette arealene!
Petter Harald Kimo
Leder i Trøndelag Bondelag
Leserinnlegget er tatt inn i følgende aviser/nettsteder:
