Anne Morkemo fortalte om Mathallen og den positive utviklinga av denne. Om omsetninga av lokalmat som øker, den økende øl-produksjonen i Trøndelag og den felles markedsføringa som gjøres via Mathallen. Hun fortalte om det fruktbare Trøndelag og hva jorda her gir. Og Bøndenes Hus med hesteparkering i bakgården. Landbruksministeren fikk et aksjebrev som minne fra dagen i dag i Mathallen.

Brit Melting fra Oi! Mat og Drikke AS fortalte om alt hva sjø, jord og fjell i Trøndelag gir både i volum til store aktører i næringsmiddelindustrien og lokalmatproduksjonen som blomstrer. Hun fortalte om arbeidet som gjøres i Oi!, og landbruksministeren ble nok fasinert over den store matfestivalen her i Trondheim som samler 125 lokalmatprodusenter og publikumsstrømminga som siste år var oppe i 200000 publikummere. Kanskje kommer han og åpner årets matfestival 4. – 6. august? Invitasjon fikk han i alle fall med seg.

Fylkesleder i Sør-Trøndelag Bondelag holdt det tredje og siste innlegget ved denne lunsjen. Han fikk i oppdrag å snakke om arbeidet med urbant landbruk i Trondheim. Hva han sa kan du lese i sin helhet her:

Gratulerer med den mest spennende ministerposten – ministerposten for ei fantastisk næring. Du har trukket vinnerloddet denne gangen! Sør-Trøndelag Bondelag setter stor pris på å få møte deg når du besøker fylket vårt. Vi har lagt godt merke til at du inviterer til samarbeid. Det har skapt store forventninger til deg som minister, og til at vi skal få utvikle de fantastiske mulighetene for denne næringa sammen med deg.

Noen av disse mulighetene skal jeg snakke om i dag: Møtet mellom urbant landbruk og det bynære landbruket.

I Trondheim har vi etablert et nettverksamarbeid mellom Trondheim kommune, Skjetlein grønt kompetansesenter,  Fylkesmannen, NTNU, Senter for bygdforskning, Bondelaget og de urbane bøndene. Urbant landbruk er nytt i Trondheim, selv om det mange andre steder i verden har eksistert lenge. Vi ser at en ung og urban generasjon vokser fram, med andre holdninger enn foreldregenerasjonen sin. Det er skrevet en god del om denne generasjonen som kalles «Harry Potter generasjonen» blant annet i USA. Der er denne generasjonen i ferd med å endre matmarkedet.

McDonalds sluttet å kjøpe egg fra burhøns og kyllingkjøtt fra kyllinger fora med antibiotika. Ikke fordi McDonalds er spesielt miljøvennlige, men fordi Harry Potter- generasjonen endrer matmarkedet og går til konkurrenten. De vil ha lokal mat, de vil vite hvordan maten er produsert, de vil ha sunn mat og de vil ha jord på fingrene og produsere mat selv. Mange i denne generasjonen vil også bli bønder, noe ungdomsnettverkene Fylkesmannen har fått i gang i Sør-Trøndelag viser.

For oss i landbruket blir ikke utfordringa å rekruttere til næringa, men å gi disse unge mulighet til å drive landbruk. Dette er kjempespennende og gjør meg til en stor optimist. I Byer og tettsteder vil denne generasjonen etablere urbant landbruk. Gjerne på egne parseller der det er plass i byen, kort fra der de bor. Men også delta i andelslandbruk sammen med det bynære landbruket. Vi har flere eksempler på dette etter hvert flere steder i Trøndelag.

Det er for øvrig en næringsmulighet for det bynære landbruket. Der jord, kompetanse, maskinelt utstyr og bygninger kan disponeres av andelshaverne mot betaling. Både som en sosial arena, møteplass og som arena for dyrking, lagring og foredling av mat. Så langt er dette mest utvikla til produksjon av grønnsaker, potet og rotvekster. Men det er ingenting i veien for å utvikle dette til et tilbud som involverer husdyr. Og gjerne mulighet til å foredle produkter dyrket i et slikt andelslandbruk. Eller at den bynære bonden kan levere råvarer, for eks melk, og den urbane bonden kan foredle dette ved å samarbeide om foredlingslokaler med flere. Vi trenger flere lokal produsenter og et større mangfold av lokale produkter.

Trondheim er god til å bruke Inn på tunet tjenester. Dette er også en del av et møte mellom det urbane og det bynære landbruket. Flere slike grønne tjenester kan helt sikkert utvikles i møtet mellom det urbane og det bynære landbruket.

Bondens kompetanse og allerede etablerte rådgivningstilbud er aktuelt for det urbane landbruket. Det kan være å skaffe jord, gjødsel og såfrø, eller jordanalyser. Her har landbruket et allerede etablert system som kan selge tjenester til den urbane bonden. Det urbane landbruket kommer ikke til å revolusjonere mengden i den lokale matproduksjonen, men kan gi grunnlag for økt produksjon i det bynære landbruket både av volumprodukter og av spesialprodukter til et marked i byen.

Trondheim bør som en stor landbrukskommune ha ambisjoner om å øke matproduksjonen og å ta vare på den gode dyrkajorda som er her i byen. Som landbruksministeren sikkert har fått med seg diskuteres grønn strek i Trondheim for tida. I en by der det er klondyke for utbyggere og byen er versting i nedbygging av god matjord. Nå spår utbyggere verdens undergang om de ikke får bygge ned resten. Det bør ministeren sørge for at ikke blir gjort! Vi må heller benytte næringsutviklingspotensialet som er i denne jorda. Vi trenger også å produsere nok volum-råvarer til best mulig kvalitet for den store næringsmiddelindustrien som også er i denne byen

Det urbane landbruket og det bynære landbruket har mye felles. Felles interesse for natur og mat, utnytte ressursene på en miljøvennlig og bærekraftig måte, mat og helse. Samarbeid om kompetanse og næringsutvikling, samarbeid om vern av ressursene og å utvikle matproduksjon som et samfunnsgode for de som bor i byen.

For Trondheim kan dette bli et stort byutviklingsprosjekt i tillegg! Jeg har en drøm om at vi i Trondheim skal kunne etablere et samarbeid mellom byen og landbruket slik at vi kan produsere mat der folk bor og legge til rette slik at de som bor i byen kan ferdes i dette kulturlandskapet. Jeg som bor på bygda kan gå langs bygdavegen, kjenne på lukta av nyslått gress, eller høre kornet rasle i vinden en varm augustdag. Jeg kan klappe ei ku eller en kalv som beiter ved vegen. Slike muligheter kan vi få flere steder i Trondheim om vi vil og vi tar vare på jorda til matproduksjon for både den urbane Trondheimeren og det bynære landbruket. Da vil matproduksjon bli en boverdi i byen til glede for alle.

I Trøndelag har vi vist mange ganger at et godt samarbeid mellom næring og myndigheter gir gode resultat .  Jeg håper vi skal kunne samarbeid med deg om å videreutvikle den norske modellen som gir oss mulighet til både å drive grønn byutvikling og aktiv næringsutvikling i landbruket.

Landbruksministeren takket for måltidet og snakket varmt om den positive utviklinga innen produksjon av lokal mat og dro fram hvor viktig det er å være innovative i landbruket. Og det ligger et betalingsvillig marked i lokal mat som bonden må tørre å utnytte. Utvikle nye produkter og levere varer av god kvalitet, det er viktig.

Tidligere på dagen besøkte ministeren Nortura-anlegget på Sveberg. Etter måltidet i Mathallen gikk turen til orientering om NIBIO og en omvisning i Moholt studentby der bruk av tre er tema.