Fylkesmannens avdeling for landbruk og bygdeutvikling skriver i sin pressemelding:

På gårdsbruket Nord Solem i Soknedal har de vist stor iver med å restaurere de gamle, bevaringsverdige bygningene. Til sammen har 10 bygninger på gården og i setermarka blitt restaurert av tidligere eier, Kåre Solem (far) og nåværende eier, Karl Erik Solem (sønn) siden midten av 90-tallet: våningshus, fire seterbygninger, to stabbur, stall, smie og torvhus. I tillegg har de tatt i bruk stort areal med gammel kulturmark for beiting med storfe.

Det gamle våningshuset på gården, oppført i 1815, ble fraflyttet på 1970-tallet da nytt bolighus ble bygd. Det gamle er nå totalrenovert og har blitt et kjempefint hus, hvor Karl Erik med familie har bosatt seg. Mange ønsker helst å rive disse gamle våningshusene, men her har de snudd på flisa og gått på med krum hals og fått til en fin boplass. De har fått til sanitærrom uten å endre bygningens volum. Varmeisolering og vindtetting er løst på en måte slik at utseende og byggeskikk er ivaretatt. Alta-skiferen som lå på taket ble tatt av, vaska og brukt på nytt. Huset ligger like ved bygdeveien og mange veifarende har stoppet opp for å se på restaureringen av våningshuset.

Kandidatene har god kompetanse på tømrerarbeid, og tar på seg oppdrag for andre også. Selv om det er far og sønn som står for det meste av restaureringsarbeidene, sier det seg selv at de må ha familien i ryggen for å få gjennomført slike omfattende prosjekt, som påvirker hele familiesituasjonen. På spørsmål om motivasjonen for arbeidet svarer Kåre at han synes det er arti når han har hørt historien om bygningene. Det er tydelig at han kan mye om bygningsdetaljene også. Det er ekstra imponerende at man får gjennomført så mange restaureringsprosjekter når man driver med melkeproduksjon og i tillegg har brukbart med skog og eget sagbruk.

Til tross for mange gjennomførte prosjekt har de fortsatt planer om flere, som hageanlegget og muligens også restaurering av den gamle driftsbygningen som står sammen med det restaurerte våningshuset. Ellers er det vel slik at man aldri blir ferdig med vedlikeholdet når det er over 20 hus på bruket!

Det er mange gårdbrukere som gjør en stor innsats for kulturlandskapet, og Midtre Gauldal kommune har helt siden starten av 90-tallet, da det ble opprettet midler for restaurering av bygninger i landbruket, vært blant de mest aktive for å få frem tiltak. Slike tiltak kommer ofte ikke av seg selv. En aktiv kommune som pådriver er nødvendig. Dermed har en stor del av potten med slike midler i Sør-Trøndelag gått til Midtre Gauldal. Etter alle de gode kulturlandskapstiltakene som er gjennomført i kommunen, er det på høy tid at Landbrukets kulturlandskapspris går til noen i Midtre Gauldal.

Konklusjonen til juryen som har bestått av representanter fra Fylkesmannens ressursgruppe for miljø er at det på gårdsbruket Nord Solem gjøres en ekstraordinær innsats for landbrukets kulturlandskap i Sør-Trøndelag gjennom restaurering av bygninger og andre kulturlandskapstiltak. Det betyr mye for allmenheten at bygninger tas vare på, og dette er et bra eksempel til etterfølgelse for andre. Dette er også en honnør til kommunen for å være en aktiv pådriver i kulturlandskapsarbeidet og til andre gårdbrukere som ivaretar bygningene i kulturlandskapet!

 

Bakgrunn for kulturlandskapsprisen:

Landbruket ivaretar mange viktige samfunnsoppgaver: produksjon av nok trygg mat og fiber, matvareberedskap, opprettholdelse av levende bygder og sist men ikke minst som forvalter og leverandør av miljø- og kulturverdier knytta til kulturlandskapet. Disse verdiene er et viktig grunnlag for trivsel og utgjør et stort potensial for opplevelsesbasert næringsutvikling i bygdene. Når Norge markedsføres internasjonalt som reisemål er det nettopp bilder av kulturlandskapet som presenteres.

Kulturlandskapet er sentralt som utgangspunkt og arena for tilleggsnæringer på gården, enten det gjelder natur og biologisk mangfold, presentasjon av kulturverdier eller lokal foredling av matvarer. Trendanalyser innen reiselivsbransjen viser at temaet kultur og historie innebærer et stort potensial i framtida. Folk etterspør det som representerer røtter og tilhørighet, noe som oppleves som ekte. Dette kan kobles til lokal matkultur, seterkultur, utmarkstilbud, hytteutleie eller annen virksomhet med utgangspunkt i gården. Folk etterspør også det å lære stedshistorie, geografi og kultur. Opplevelse og læring i en pakke er populært. Kulturminner og kulturmiljø er ressurser i denne sammenheng. Her er et potensial for økt lokal aktivitet.

Med kulturlandskapsprisen ønsker vi å sette fokus på de verdiene som landbrukets kulturlandskap representerer.

 

Tidligere vinnere av Landbrukets kulturlandskapspris:

2012:   Hjørdis Engan, Malvik (skjøtsel av grasarealene på gården som ligger ved elva Homla)

For sin mangeårige og ekstraordinære innsats for skjøtselen av grasarealene på gården som ligger ved elva Homla. I og med at den dyrka marka er svært bratt har det vært svært krevende å høste fôret.  Jordbruksdrifta har blitt gjennomført uten bruk av kunstgjødsel og med beskjedne mengder husdyrgjødsel. Det har medført at enga i dag har et rikt artsmangfold av ulike planter. I tillegg er gårdstunet med gamle bygninger tatt godt vare på og vedlikeholdt på en meget god måte. Gjennom mange år var Hjørdis sammen med sin mann Bernhard Engan de som tok de tyngste taka i slåttearbeidet.

2011:   Jorid og Per Hjort, Røros (skjøtsel av beiteområder med bl. a. orkideen svartkurle)

For sin mangeårige og ekstraordinære innsats for skjøtselen av beiteområder på gården som ligger ved Sølendet naturreservat. I dette beiteområdet inngår en stor bestand av den sjeldne planten svartkurle.

2010: Husdyrbrukerne på Tarva – ett av de to utvalgte kulturlandskapene i Sør-Trøndelag

Kulturlandskapsverdiene på Tarva består av både biologiske verdier og kulturhistoriske verdier. Kystlynghei er den dominerende vegetasjonstypen på Tarva. Bare tre brukere har husdyrhold på øygruppa. Husdyrbrukerne på Tarva gjør en ekstraordinær innsats for landbrukets kulturlandskap i Sør-Trøndelag gjennom skjøtsel av et særlig verdifullt kulturlandskap i et område med ekstra utfordringer med tanke på bosetting og drift.

2009: Melhussletta turstier og Varig vern av Medalhus, Melhus:

Tilrettelegging for allmennheten gjennom tursti med informasjonsplakater, bord og benker, dam, samt ulike aktiviteter for barna. Formidling av kulturlandskapsverdier og bevaringsmåter i prestegårdslåna, serveringslokale i fjøsbygning og stallkafé. Arbeider for langsiktig ivaretakelse av Medalhus, som et lokalt og nasjonalt verdifullt kulturlandskapsområde med dyrka mark av beste kvalitet.

2008: Einar K. Hårstad på gården Lysvann, Åfjord:

For sin innsats for å ta vare på navn på gamle slåtteenger i området. Han har satt opp navneskilt på over 30 slåttenger og 3 informasjonstavler med kart i marka rundt Lysvann. På denne måten har han bidratt til at viktig kulturhistorie blir tatt vare på, samtidig som det blir enda mer attraktivt for allmennheten å ferdes i området. Det er også lagt inn GPS-posisjon for alle slåtteengene.

2007: Kari Marie Saxevik og Tore Hammer på gården Karlslyst, Malvik:

Legger ned en stor innsats for å ta vare på kulturlandskapsverdier som er knyttet til Karlslyst: restaurering av verneverdige bygninger, rydding og gjerding av beiter. Ligger sentralt og betyr mye for mange i rekreasjonssammenheng. I ett av de tre stabburene i tunet er det innredet selskaps-/serveringslokaler. Samtidig driver de et aktivt landbruk med husdyr, åkerbruk og skogsdrift.

2006: Prosjektet ”Kultursti Grefstobakkan”, Meldal: Kulturstien ble offisielt åpnet i 1997. Det er lagt ned et stort arbeid med å rydde stier og gamle ferdselsårer, sette opp skilt og informasjonstavler, lage gjerdeklyv og rasteplasser, og i det hele tatt gjøre området tilgjengelig og attraktivt. Det er også laget en informasjonsbrosjyre som forteller om Kulturstien og viser kart over hva den inneholder.

2004: Nordre Ørland Grunneierlag, Ørland; gjennomført stadig nye positive tiltak i kulturlandskapet, tilrettelagt for friluftsliv og rekreasjon med stier, bord/benker informasjonsplakater o.l. Laget har reetablert dammer og slik bidratt til bevaring av det biologiske mangfoldet.

2003: Forvalterne av kulturlandskapet i Kleivgardene-Sliper-Detli-området, Oppdal; utviklet og tatt vare på de store kulturlandskapsverdiene på en god måte, gjennom tradisjonell slått, beiting, ivaretakelse av bygninger, rydding av den gamle kløvstien, informasjon i tilknytning til denne, noe styving av trær, samarbeider bra, positive når det gjelder å åpne området for allmennheten, svært interesserte i kulturlandskap og historie.

2002: Prosjektet Ingdalsfossen – et lite industrisamfunn, Agdenes; ivaretatt dette kulturmiljøet, restaurert bygninger (som for eksempel kraftstasjonen og møllerboligen), tilrettelagt for allmennheten.

2001: Vinje fortidsminneforening, Hemne; først og fremst for sin innsats for å ta vare på verdier omkring fiskarbondens bygningsmiljø i Vinjøra, har klart å engasjere lokalsamfunnet.

2000: Arne Volden, Snillfjord; gårdbruker og pensjonist, for sitt arbeid med restaurering av løer i utmarka, ivaretakelse av gammel beitemark og gårdstunet m.m