I en tid med økende uro i verden og større beredskapsutfordringer, blir det stadig tydeligere at vår evne til å produsere mat i hele landet er avgjørende for samfunnssikkerheten. Landbruket leverer ikke bare mat – vi leverer trygghet. Beredskapsarbeidet bygger på følgende prinsipper: nærhet, ansvar, likhet og samvirke (samhandling)

Et sterkt totalforsvar forutsetter at sivilsamfunnet, næringslivet og myndighetene tar et felles ansvar for å sikre at Norge kan håndtere kriser. Vi er relativt gode på å håndtere mindre kortvarige kriser, men har lite kunnskap med langvarige og større kriser. Det er dette vi må forberede oss på og øve på – alle sammen!

Vi har landbruk over hele landet som har infrastruktur, kompetanse og ressurser som er helt nødvendige i kritiske situasjoner. Gårdsbruk har både maskiner, bygninger og mennesker som kan bidra når krisen er der. For å kunne ivareta denne rollen må landbruket ha økonomiske rammer som sikrer matproduksjon i hele landet, tilgang til innsatsfaktorer som gjødsel, energi og såvarer, samt politiske prioriteringer som bygger opp under norsk beredskap. Svekkes landbruket, svekkes også Norges totale forsvarsevne. Det er også viktig å sørge for at vi har foredlingsindustrien i hele landet. I denne sammenhengen må man styrke hele verdikjeden for mat gjennom gode rammevilkår og tilstrekkelig kapasitet.

Landbrukets beredskapsevne er tett knyttet til forvaltningen av matjorda og all kompetansen bonden har. Dette er grunnleggende for samfunnets utholdenhet når vi møter kriser som varer over tid. Norsk landbruk er til stede i hele landet, dette gjør at matproduksjonen kan fortsette selv om enkelte områder rammes, og bidrar til at vi som samfunn beholder en stabil tilgang på nødvendige varer når situasjonene blir krevende.

Årsmøtet i Trøndelag Bondelag vil understreke følgende:

1. Norsk matproduksjon må sees som en sentral del av nasjonal sikkerhet. Det krever politiske valg som styrker selvforsyningen og opprettholder produksjon i alle landsdeler. Den norske landbruksmodellen er et verktøy vi har, og som må utvikles videre.

2. Forsyningssikkerhet må prioriteres høyere. Beredskapslagre, sterke verdikjeder og tilgjengelige innsatsfaktorer er avgjørende for trygg matforsyning i krise og krig.

3. Landbrukets ressurser må innlemmes bedre i totalforsvarsplanleggingen. Bønder og landbruksnæringen må inkluderes i beredskapsøvelser, planer og avtaler mellom myndigheter og sivile aktører- her må det arbeides med tydelige avtaler mellom landbruket, kommuner og nødetater.

4. Lokalsamfunnene er en styrke. Landbrukets geografiske spredning gir Norge en unik kapasitet i kriser – det må anerkjennes og videreutvikles bla gjennom at landbruket får delta i de kommunale beredskapsrådene.

Årsmøtet i Trøndelag Bondelag oppfordrer myndigheter, organisasjoner og næringsliv til å samarbeide tett med landbruket for å styrke totalforsvaret. Sammen kan vi sørge for at vi som samfunn står bedre rustet i møte med et mer uforutsigbart verdensbilde.