Foto Ylva Freed, Norsk Fjørfelag.

Bakgrunnen for at Fjørfelaget i Trøndelag og Nord- og Sør-Trøndelag Bondelag holdt møtet er at konsesjonsgrensa for slaktekylling nå er 280000 per år. Det er en dobling fra tidligere konsesjonsgrense gjennomført av sittende landbruksminister. Det ble i høring ikke hørt på betenkeligheter og motargumenter fra næringa. Doblinga av konsesjonsgrense får store konsekvenser for hvor slaktekylling kan bli produsert hvis en skal se på de store butikkjedenes ønske om effektive produksjonslinjer for å sikre en billigst mulig kylling ut til forbrukeren. Dette truer mulighetene til å produsere slaktekylling lengst unna slakteanleggene.

Fylkesleder i Sør-Trøndelag Bondelag, Lars Morten Rosmo, åpnet møtet og orienterte om bakgrunnen for at Norsk Kylling ikke fikk til å stille på dette møtet. Møtedatoen ble endret til et tidspunkt ledergruppen var opptatt, men vi har klarert at det er greit at møtet likevel gjennomføres.

Daglig leder i Norsk Fjørfelag, Ylva Freed, innledet møtet der 80 slaktekyllingprodusenter i tillegg til tillitsvalgte fra organisasjonene deltok for å høre om og diskutere situasjonen i kyllingmarkedet. Ylva var klar på at den økte konsesjonsgrensen mest sannsynlig vil gi en dreining i hvor slaktekylling kan produseres. Nord-Trøndelag ligger på andreplass i landet i antall slaktekyllingprodusenter og volum. Produksjonen her er spredt over mange kommuner. Sør-Trøndelag har også stor produksjon, noe konsentrert rundt anlegget til Norsk Kylling på Støren, men også spredt produksjon i mange kommuner. Ett nytt hus med kapasitet på 280000 slaktede kyllinger tilsvarer HELE produksjonen i enkelte kommuner i Trøndelag.

Ylva refererte også til landbruksministerens svar i til Knut Storberget, på spørretimen i Stortinget 2. desember: ”Det er bare å omstille til storfe”. På det egentlige spørsmålet om departementet og regjeringa jobber med løsninger for å avhjelpe situasjonen for enkelte produsenter, ble ministeren svar skyldig.  

Konserndirektør på egg og fjørfe i Nortura, Egil Olsvik, holdt et innlegg om markedssituasjonen og utviklinga i produksjonen. Det overordna bildet for kyllingnæringa og –industrien oppsummerte Olsvik slik:

  • Dobling av konsesjonsgrense fra 1. jan 2015.
  • Fall og utflating i markedet høsten 2014 etter 3-4 år med god vekst.
  • Scandi Standard (Jærkylling) etableres og kjøper ”Den Stolte Hane”. Bak Scandi Standard står et oppkjøpsfond i London sammen med dansk kyllingindustri.
  • Rema sier opp avtalen med Nortura 22.12.2014.
  • Tre butikkjeder ”lukker” markedet mer. Det blir tøffere og tøffere forhandlinger. Det er en kjede- og forhandlingsmakt.
  • Overkapasitet og økt fabrikknær kapasitet gir ”kjøpers marked”.

Kyllingnæringa i Norge er i en kraftig restrukturering. Industrien tenker seg om. Nortura har hatt en arbeidsgruppe som har jobbet med Norturas framtidige kyllingproduksjon. Arbeidsgruppas resultat er lagt fram for konsernstyret.

Drivkreftene i kyllingproduksjonen henger sammen i tre elementer: Overkapasitet (konsesjonsgrense/salg), reduserte produksjonskostnader ved større volum og inntransporteringskostnader. Egil gikk inn på de tre elementene.

Industrien jobber med produktutvikling for å skape et større marked og øke salget. Markedet er i ferd med å ta seg tilbake. Alle aktører bidrar til produktutvikling, og produsentene bidrar med å produsere ønsket kylling. Egil dro frem ”Kyllinggården” som et godt eksempel på nyutvikling siste året.

Målet for Nortura er best mulig varig konkurransekraft og lønnsomhet. Fra 1. januar 2016 blir samtlige produsenter i Trøndelag omstilt til narasinfri produksjon. Alle daggamle kyllinger vaksineres fra og med 1. januar 2016. Det blir 5% beleggsreduksjon for alle med kompensasjon.

Foto Ylva Freed, Norsk Fjørfelag.

Leder i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes, snakket om bondelagets arbeid og syn på kyllingproduksjonen. Vi har begge føttene i politikken og ikke i markedet, innledet han. Vi tror ikke det er lurt å la markedet slippe helt løst. Lars Petter tegnet norgeskartet og plasserte hovedtyngden av norsk kyllingproduksjon i Trøndelag, i Rogaland og på Østlandet.

Lars Petter var klar på at Norges Bondelag er sterkt i mot at det bygges i en produksjon som allerede har overkapasitet. Det er fordeler med å bygge store hus og dermed få store volum som gir rabatter på daggamle kyllinger, kvantumstillegg på økt volum levert og volumrabatt fra kraftfôrindustrien. Men dette er allerede lagt på forhandlingsbordet til kjedene! Og er det slik at 600-m2-hus skal være med å finansiere rabatten til 280000-produsentene? Er det slik vi vil ha det?

Det er klart at næringa kan og skal utvikle seg. Bønder bør stå ved siden av hverandre. Næringa må finne løsninger som har en god nok dynamikk i seg.

Spørsmål og innlegg fra deltagerne

Et spørsmål fra salen gikk på tilgang til spredeareal i Rogaland hvis mange dobler produksjonen av kylling. Lars Petter svarte at Norges Bondelag vil ha et bærekraftig landbruk, og gjødselhåndtering er en del av det. Slik det er nå har vi i Norge lov til ås pre noe mer gjødsel enn regelverket i EU-land. Men det er ikke sikkert det får vare. Tilgang på nok spredeareal er et ansvar hver enkelt kyllingprodusent må ta.

Andre spørsmål gikk på hvem skal ut av produksjonen, er næringa utfordret av import, ble hevninga av konsesjonsgrensa fra 140000 til 280000 utredet godt nok.

Lars Petter Bartnes svarte at ved dobling til 280000 så er det en realitet at noen må ut. Norges Bondelag følger med på det som skjer. Vi jobber i det politiske rom og i møter med industrien.

Ylva Freed fortalte at da konsesjonsgrensen ble økt fra 120000 til 140000 ble få betenkeligheter ble gitt i høringssvar. Da vedtaket om å doble konsesjonsgrensen til 280000 ble truffet, ble betenkelighetene gitt i høringssvarene dessverre ikke hørt. Fjørfelaget vil framover jobbe med å få tydeligere frem hva som produseres og til hvilken pris.

Egil Olsvik sitt svar til import var at selv om kylling ikke har noe sterkt importvern, er det ingen stor fare for import. Noe import til storkjøkken er det. Det som er viktig er en variert bruksstruktur. Alle kan ikke produsere ”standardkylling”. Kyllinggården-produktene er narasinfrie og produsert med miljøberikelse. Det vil si at kyllingene har hatt tilgang til halmballer og tings som aktiviserer dyrene. Vi må heie på den utviklinga og lære av andre land.

Andre innlegg fra deltagerne gikk på vi må ha to tanker i hodet samtidig: strategi for omstilling og utvikling og en politisk strategi: plassere ansvaret for det som skjer. Mange innlegg om å stå sammen og at det må sikres et samarbeid mellom Norsk Kylling og Nortura. Og vi må ikke glemme Ytterøykylling, som også er en aktør i Trøndelag.

Lars Petter Bartnes var klar på at kyllingen ikke skal ofres på landbrukspolitikkens alter. Norges Bondelag jobber det vi kan for å skaffe legitimitet til norsk husdyrhold – også kyllingproduksjonen.

Ylva Freed sa til forsamlingen at vi ikke må "be om unnskyldning" fordi næringa bruker kraftfôr. Fjørfenæringa bruker 23% av det totale forbruket av kraftfôr for å produsere 40% av Norges landbaserte animalske produksjon. Åpenhet rundt produksjonen er veldig viktig. Sammen med andre viktige aktører i næringa må vi jobbe enda mer med kommunikasjon, gjerne i samarbeid med de nordiske organisasjonene.

Leder i Sør-Trøndelag Bondelag, Lars Morten Rosmo, ledet møtet. Leder i Nord-Trøndelag Bondelag, Asbjørn Helland, ledet diskusjonen.

Asbjørn innledet diskusjonen med at det som er ødeleggende er hevinga av konsesjonsgrensa til 280000 kylling. Og da markedsreguleringa falt bort, tar vi heller ikke kollektivt ansvar for å regulere markedet.

Lars Morten avsluttet kvelden med å si ja, vi har mislikt at Reitan har eid hele verdikjeden på kylling, men det er kanskje det som kan redde oss nå? Og hvis det skal bygges nye fjøs, så må det skje i et voksende marked.

Foto: Ane Aunøien Moen for JS AS og Sør-Trøndelag Bondelag.

Foto av Asbjørn Helland og Lars Morten Rosmo: Marthe Haugland, Norges Bondelag.