HØYLANDSFE: Tone Aune (29) og mannen har 18 høylandsfe som gresser utenfor gården. Aune sier det er koselige dyr som krever relativt lite daglig stell.

En ny arbeidshverdag har nettopp startet for Tone Aune. Hun har startet på Felleskjøpet Agri i Rørvik der nye utfordringer venter.

Interessert i dyr

I Rørvik skal hun først og fremst selge kraftfôr og gjødsel. Dermed får hun god bruk for tidligere utdanning og arbeidserfaring. Aune har nemlig en bachelorgrad i husdyrfag fra HiNT. Før det gikk hun på Val videregående skole i Nærøy.

I dag bor Aune i Nærøy sammen med mannen Håvard og de to barna Signe og Erlend på henholdsvis 4 og 1,5 år. Her, rett ved ferjeleiet på Hofles, bor de på en idyllisk plass med havutsikt. På enga gresser 18 høylandsfe. Det første dyret ble nylig slaktet. En del av kjøttet ble solgt til ferjekafeen Ferjekroa AS. Reisende som enten nettopp har kommet fra Namsos-siden, eller som venter på ferja i Hofles, kan dermed få smake på det relativt sjeldne kjøttet.

Ikke kresne dyr

For Aune har det hele tiden vært viktig å ha dyr på gården. Dette til tross for at verken hun eller mannen er gårdbrukere på heltid. Selv om hun jobber mesteparten av uka på Felleskjøpet i Rørvik, en drøy halvtime unna med bil, har hun likevel valgt å ha dyr på gården.

ÅLRIGHT: Skotsk høylandsfe er ålrighte dyr!Høylandsfeet er uansett greie dyr å ha. De er også utmerkede beitedyr, forteller Aune. Dyrene krever heller ikke fjøsbygning. Dette er en rase som trives best ute hele året, men et skjul i form av et bygg med tre vegger og tak er Mattilsynets krav. På vinteren er det naturligvis nødvendig med tilleggsfôring i form av rundballer.

Sikker på utdanningen

Aune startet på naturbrukutdanning på Val videregående i 2001. Fire år senere var hun ferdig. Da hadde hun tatt retningen agronom med studiespesialisering.

- Jeg var sikker på utdanningsvalget mitt i god tid før jeg søkte meg til Val, sier hun.

Aune kjente flere fra hjembygda Harran som hadde gått på skolen. Deres anbefalinger betydde mye for at også hun søkte seg til Val. Hun sier hun alltid har hatt interessen for jordbruk. Det har hun hatt helt siden hun satt beina sine i fjøset på hjemgården i Harran.

Verdifullt for alle

Aune tror imidlertid naturbruksutdanning er noe alle kan ha bruk for, også de som ikke har som mål å jobbe med noe innenfor landbruket.

- Alle må ha mat, og vi bør forstå hvor maten vår kommer fra, sier hun.

Undervisningen på Val handlet mye om plantelære, husdyr og ikke minst praktisk jobbing i fjøset. Ikke alle som gikk i klassen til Aune kom fra gård. Felles for alle elevene var uansett at de hadde interessen for landbruksmaskiner og/eller dyr.

Stor svineinteresse

Etter Val videregående skole, startet Aune på husdyrfag ved HiNT i Steinkjer. Siden den gang har det blitt ulike jobber. Hun har blant annet jobbet i Nortura som svinerådgiver.

- Jeg var veldig heldig og begynte rett i denne jobben etter utdanningen på HiNT.

Hun sier interessen for svin steg til uante høyder i løpet av den tiden hun jobbet i Nortura. Jobben var imidlertid et tidsbegrenset vikariat, og i 2009 måtte Aune se seg om etter en ny jobb. Hun flyttet til Kolvereid og startet i en prosjektstilling i Nærøy kommune. Her jobbet hun blant annet med rekruttering til landbruket. Så gikk ferden videre til Norsk Landbruksrådgivning Namdal. Fagfeltet hennes ble jord og plantekultur.

LIKER BRØD: Høylandsfe er en nøysom rase, men når Tone Aune kommer med litt ekstra snadder, går det ned på høykant.

- Det var en kjempefin mulighet for å lære mer om grovfôrdyrkning, noe som er en veldig viktig del av mange gårdsbruk. Jeg er veldig glad for at jeg fikk den sjansen, sier hun.

Helt perfekt

Høsten 2014 takket Tone Aune ja til stillingen som fagkonsulent på Felleskjøpet Agri i Rørvik. Her selger hun mineralgjødsel og kraftfôr til ulike husdyrproduksjoner. Hun sier hun ofte drar på gårdsbesøk for å gi råd til gårdbrukere.

- Dette er en perfekt jobb for meg. Jeg jobber en del med fôring, og får møte mange trivelige bønder, sier hun.

Mange av gårdbrukerne kjenner hun godt fra før gjennom sine tidligere jobber.

Som elev på naturbruksfag på Val videregående skole, ble det også mye praktisk jobbing. Samtidig som hun gikk på skolen, var hun også avløser på gårdsbruk med melk, gris og ammeku.

- Det var kjempesnedig og veldig nyttig med en slik erfaring, sier hun.

Kjente ingen

Tone Aune var 16 år da hun startet på Val videregående skole. Hun kjente ingen da hun startet. Siden hun bodde på internatet på skolen som de aller fleste andre, ble hun raskt kjent med medelevene.

MANGE MULIGHETER: Tone Aune anbefaler naturbruksutdanning til alle som har interesse for landbruk. Det gir mange jobbmuligheter etter endt utdanning.

Aune sier det heller ikke var problematisk at skolen har en kristen profil og er eid av Norsk Luthersk Misjonssamband. Hun sier elevene i stor grad fikk velge hvor mye de ville involvere seg i de kristne aktivitetene. På hjemmesidene til Val videregående skole står det også at elever fra alle trossamfunn er velkommen til skolen.

Mange muligheter

Etter fire fine år på Val videregående skole, var Aune klar for mer utdanning. Husdyrfag på HiNT i Steinkjer var en naturlig vei videre.

- Det var en kjempefordel å ha tatt landbruksskole da jeg startet på Husdyrfag, sier Aune.

Hun sier at rundt halvparten av medelevene i klassen på HiNT hadde gått landbruksskole. Aune er uansett klar på hva som må være den viktigste driveren for å utdanne seg i landbruksfaglig retning: Interessen for landbruket. Samtidig åpner naturbruksutdanning for svært mange ulike jobber når en er ferdig.

- Det geniale med naturbruksutdanning er at du får så mange muligheter, sier Aune.

Tekst og foto: Håvard Zeiner


Kompetanseløft Trøndersk landbruk

  • 3-årig prosjekt (2013- 2015) med mål om å styrke konkurransekraften til Trøndersk landbruk gjennom videreutvikling av nettverk, utdannings- og veiledningstilbud .
  • Styringsgruppa består av Tine, NILF, HiNT, NLR, Naturbruksskolene, Allskog, Bonde og småbrukarlaget, Bondelaget, Fylkeskommunene og Fylkesmennene trøndelagsfylkene.
  • Det er ei samla næring som står bak prosjektet, hvor alle aktører i jord- og skogbruk deltar med stor egeninnsats.