Asbjørn Helland mener at beiteressursene må tas i bruk til å produsere mat, og at det må komme en ny rovdyrpolitikk.

- Det som hadde vært naturlig i dag, var å fylle de 20 fjøsa med sau. Men åpnes fjøsdøra, står mottakelseskommisjonen klar. Den heter gaup, jerv, ørn og bjørn, sa Asbjørn Helland i sin tale til årsmøtet torsdag.

Store beiteressurser er nedlagt, og folk flytter. Det er begått en urett, ved at areal i praksis er fredet på grunn av rovdyr, påpekte han.

- Det må til en politisk avklaring som forplikter forvaltninga. Vi må få et sterkere rettslig vern, og lokal bestemmelse rundt rovdyra, sa Helland. Han påpekte at tolkninga av Bernkonvensjonen er blitt en byrde, og en sterk psykisk og økonomisk belastning for bønder. Dette er også en distrikt-sentrum-konflikt.

- Vi burde hatt mye mer sau i Nord-Trøndelag, og det er mulig om vi får på plass en bedre rovdyrpolitikk. Denne kampen skal vi vinne, og tida arbeider for oss. For det blir for lite mat, sa Helland.

Klimautfordringene

Fylkeslederen tok også opp de store klimautfordringene, som er kommet nærmere etter Parisavtalen og Landbrukets klimamelding.

- Matsikkerheten for den norske befolkninga blir vanskeligere, till tross for stor kjøpekraft. Derfor blir bevaring av den lille matjorda vi har, også i Nord-Trøndelag, viktig, sa han.

Ufordringa blir å produsere mer mat, og samtidlig redusere klimautslippene. Svaret ligger i god ressursutnytting.

- I 1910 var det 700.000 kyr og 400 biler. Nå, hundre år senere, er det 200.000 kyr og 3 millioner biler. Hvem har skylda for hullet i ozonlaget? Jo, kua som raper.

Han viste til at FNs fremste ekspert på området, Allan Savory, mener at beitedyr  må brukes for å forhindre forørkning og binde vann og CO2 i jordsmonnet.

- Dette tilsier at beitefylket Nord-Trøndelag har store muligheter. Løsninga ligger i å utnytte ressursene, men rovdyra må ikke stå i veien. Dessuten må det legges et øknomisk grunnlag for de endringene som kreves, sa han.

Bedre fôrproduksjon

Helland mente at vi ikke har mye skjemmes over i nordtrønderk landbruk, men vi kan bli bedre, spesielt på fôrproduksjon. Med bedre fôr kunne vi ha vært mer sjølforsynt med fôr. Likevel blir det feil når det framstilles som at norsk melkeku blir fôret på importert soya.

- Seks prosent av det totale fôret kua får, er soya. Pr liter melk brukes 35 gram soya. Til sammenlikning brukes det 400 gram pr kilo laks. For oss må det være et mål å fôre dyra med mest mulig norskprodusert fôr, sa han.

Om lag 100 utsendinger og gjester deltok på årsmøtet i Nord-Trøndelag Bondelag.
Investeringslysten i nordtrøndersk landbruk er stor, noe som har ført til høye kvotepriser på melk og for lite investeringsmidler, påpekte Helland. Han tolket det som tro på framtida.

Fylkeslederen berørte også LA-MRSA på gris, som rammet flere svinebønder i Nord-Trøndelag i fjor. Helland synes det er uforståelig at staten ikke er raus med erstatninga, sett i forhold til folkehelsa og besparelsene der ved ikke å få de resistente stafylokokkene inn i sykehusene.

Listhaug doblet

Han påpekte også den vanskelige situasjonen som er oppstått for mange kyllingprodusenter i Namdalen, som ikke lenger får levere kylling.

- Trøndelag som hadde en tredel av kyllingproduksjone, blir skviset fordi det ikke kom på plass et slakteri. Samtidig, når markedet svikter, dobler Listhaug konsesjonsgrensene. Er det å ville landbruket vel? spurte Helland.

Se hele talen her - starter på 15:54:

Eller gå rett til talen via denne linken:

http://bambuser.com/v/6146259#t=966s