Kravet gir verdiskaping i Trøndelag
Bakgrunnstallene for årets jordbruksoppgjør viser inntektsnedgang og kostnadsvekst i næringa. Kravet dekker opp økte de kostnadene og bidrar til inntektsutvikling, og løfter de mindre brukene spesielt. Dette er tiltak som skal bidra til å bruke jorda, til bedre velferdsordninger og til investeringer tilpassa naturressursene.
-Jordbrukets krav møter dagens utfordringer i trøndersk landbruk med gode og framtidsretta løsninger, sier leder i Nord-Trøndelag Bondelag Borgny Kjølstad Grande.
Timefortjenesten blant bønder ligger svært lavt sammenlignet med andre i det norske samfunnet. Mange bønder tjener under 100 kr pr time. Kravet tar sikte på å øke timefortjenesten med 12 kroner og 53 øre i gjennomsnitt og inntektsøkning på 25300 kroner per årsverk.
Av kravet på 1830 millioner kroner, skal hele 77 % (1415 millioner kroner) dekke opp for kostnadsveksten. Økte statlige miljøavgifter på olje, diesel og mineralgjødsel utgjør en stor del av denne kostnadsveksten.
Kravet i årets jordbruksforhandlinger legger vekt på gode og langsiktige løsninger som styrker mangfoldet i norsk landbruk, og foreslår virkemidler som kan løse dagens utfordringer i næringa.
- Det skal lønne seg å drive matproduksjon med utgangspunkt i jorda, uansett hvor jorda ligger og hvor store jordstykkene er. Det er utgangspunktet for jordbrukets krav. Vi prioriterer tilskuddsordninger som reduserer kostnader, som sikrer bruk av jordressursene, og som investerer i mangfoldet, sier Borgny Kjølstad Grande
- De små og mellomstore brukene er ryggraden i trøndersk landbruk. De står for en stor andel av matproduksjonen, bruker jorda over hele landet og skaper ringvirkninger ut over gårdsbruket. Dette må vi ivareta i dagens og framtidas landbruk.
Kravet tar hensyn til at det er overproduksjon i flere produksjoner, og landbruket krever å få ta i bruk flere virkemidler for å balansere markedet.
Dette er grep Bondelaget foreslår i jordbrukets krav:
- Etablere et driftsvansketilskudd for å opprettholde produksjon på marginale arealer.
- Innføre et nytt målretta tilskudd innretta mot melkebruk med 15 til 30 kyr, som utgjør halvparten av de norske melkebrukene.
- Styrke husdyrtilskuddene for melk og ammeku for Sør- og Vestlandet og Nord-Norge, for å styrke husdyrholdet i grasområdene.
- Styrke investeringsvirkemidlene for å fornye driftsapparatet, særlig på små og mellomstore bruk.
- Innføre et øvre tak på husdyrtilskudd og arealtilskudd
- Stimulere til økt produksjon av korn, potet, grønnsaker, frukt og bær og økologiske produkter for å dekke behovet i markedet.
- Øke tilskuddet til avløsing og sykepengeordning
Hele jordbrukets krav finner du HER
