Høsta kornåkre rundballer i front Stjørdal
Vi trodde dette skulle bli året. Høstkornet kom godt i jorda. Vinteren var utfordrende, med en stor andel vinterskadde åkre. Våren ga oss gode vekstforhold, og forventningene steg. Så kom sommeren og høsten med regn, tørke, venting og bekymring. Værmeldingene sjekkes oftere og oftere. Det knyter seg i magen. Når kommer kornvinden og sola? Når får vi avlingen i hus? Dette er bøndenes hverdag. God agronomi og godt arbeid er fortsatt avgjørende, men det er ikke alltid nok når været blir mer uforutsigbart. For ingen bestemmer når regnet kommer.
 

𝐊𝐥𝐢𝐦𝐚𝐞𝐧𝐝𝐫𝐢𝐧𝐠𝐞𝐧𝐞 𝐞𝐫 𝐚𝐥𝐥𝐞𝐫𝐞𝐝𝐞 𝐡𝐞𝐫
Når vi snakker og hører om klimaendringer, handler det ofte om høyere temperaturer, sol, ekstremvær og skogbranner i sørligere strøk. For bonden er dette imidlertid allerede en del av hverdagen. Er jorda tørr nok til å kjøre på? Rekker kornet å modnes? Får vi inn graset før regnet kommer igjen? Tar grøftene unna alt vannet når himmelen åpner seg? Og ikke minst, tåler lommeboka at været ikke spiller på lag?
Spørreundersøkelsen «Klimaendringer og landbruket i Trøndelag», utført av Nettverk klimatilpasning Trøndelag i samarbeid med Klimalos, viser at én av tre bønder i Trøndelag allerede har registrert klimaendringer på egen gård. Undersøkelsen viser videre at 41 prosent har gjort tiltak for å tilpasse drifta. En fjerdedel har endret tidspunkt for såing, pløying eller høsting, og nesten like mange har gjort tiltak for å håndtere mer nedbør. Tilpasningen til et mer uforutsigbart klima er godt i gang i norsk landbruk.
 

𝐌𝐮𝐥𝐢𝐠𝐡𝐞𝐭𝐞𝐫 – 𝐨𝐠 𝐬tø𝐫𝐫𝐞 𝐫𝐢𝐬𝐢𝐤𝐨
Bildet er heller ikke svart-hvitt. 34 prosent av bøndene forteller om positive effekter av klimaendringene. En lengre vekstsesong kan gi større avlinger, flere slåtter, mer høstkorn og muligheter for nye vekster. Et varmere klima kan åpne muligheter norsk landbruk ikke har hatt tidligere. Samtidig kommer mulighetene med en større risiko. Tørkeperioder, kraftigere nedbør, våtere høster og ustabile vintre kan resultere i blant annet forsinket våronn, vanskelig innhøsting, avlingstap og kjøreskader for bonden. Og det merkes på bunnlinja.
27 prosent av bøndene oppgir at klimaendringene har påført dem økonomiske tap. 78 prosent av disse har dekket kostnadene selv. Det bør interessere flere enn bonden. Til syvende og sist handler dette om vår felles evne til å produsere mat. Det handler om selvforsyning og beredskap.
 

𝐁𝐞𝐫𝐞𝐝𝐬𝐤𝐚𝐩 𝐛𝐲𝐠𝐠𝐞𝐬 𝐧𝐞𝐝𝐞𝐧𝐟𝐫𝐚
Det finnes ingen enkel løsning på å møte disse utfordringene. Vi kan ta i bruk ny teknologi, velge alternative kornsorter og andre vekster og bruke moderne maskiner, men det meste handler om noe så grunnleggende som jorda under føttene våre. En jord med god struktur, godt drenert og med mye organisk materiale, tåler mer. Den tar unna vannet bedre når regnet høljer ned, og holder bedre på vannet når det blir tørt. 
Derfor er arbeid med jordhelse også arbeid med beredskap. Vi kan gjøre grep med drenering, unngå pløying om høsten, variert vekstskifte og mer organisk materiale. Vi kan la traktoren stå når jorda er for våt, redusere antall overkjøringer eller bruke dekk og lufttrykk som skåner jorda. Alt dette er gode klimatiltak, men ingen av disse tiltakene vil skape store overskrifter. Likevel er dette klimatilpasning i praksis. Små og store valg, sesong etter sesong, som gjør gården bedre rustet neste gang været slår feil. På denne måten går bøndene foran når det kommer til å tilpasse oss klimaendringene.
 

𝐊𝐮𝐧𝐧𝐬𝐤𝐚𝐩 𝐦å 𝐛𝐥𝐢 𝐭𝐢𝐥 𝐡𝐚𝐧𝐝𝐥𝐢𝐧𝐠
Det er lett å si at landbruket må gjøre ytterligere grep for å tilpasse seg klimaendringene, men det er en stor utfordring når tiltakene koster penger, kunnskapen er mangelfull og vi er usikre på hvilke investeringer som lønner seg på lang sikt. 61 prosent av bøndene sier at de ønsker mer kunnskap om klimatilpasning. Klarer vi å utvikle denne kunnskapen, vil jobben bli lettere. Noen steder må driftsmåter endres. Noen investeringer må prioriteres annerledes. Og noen valg som fungerte godt i går, vil ikke nødvendigvis være riktig i morgen.
Det snakkes mer om beredskap enn noen gang – i dette ordskiftet er bonden helt avgjørende. Vi snakker om selvforsyning, beredskapslagre og hvor mye mat Norge er i stand til å produsere i en urolig verden. Matberedskapen starter allerede i grøfta som tar unna vannet når styrtregnet kommer. I jorda som fortsatt har god struktur etter en våt høst. I bondens valg av vekster, sorter og tidspunkt. I kunnskapen som gjør at vi lærer av én vanskelig sesong før den neste kommer. Norske bønder er allerede best i klassen. Vi sitter ikke og venter på klimaendringene. Vi tar tak, og gjør de nødvendige justeringene. Vi prøver, feiler, investerer, justerer og lærer. Det er god klimatilpasning i praksis.
Spørsmålet er ikke om norsk landbruk må tilpasse seg et klima i endring. Det gjør vi allerede.
Spørsmålet er om vi klarer å gjøre det raskt nok, og om vi som samfunn er villige til å gi dem som skal produsere maten vår, muligheten til å gjøre jobben skikkelig. 
 

For er det noe som er helt sikkert, så er det at neste sesong kommer uansett – og været styrer ingen. Derfor må vi gi landbruket de beste forutsetningene til å møte disse utfordringene. Slik at de fortsatt kan være best i klassen. For vi har all grunn til å være stolte av bøndene våre.
 

Forfattere: Tove Hatling Jystad, prosjektleder Grønt kompetansesenter og Gunnar Alstad, styremedlem Trøndelag Bondelag