Kommunalministeren har satt dyrevelferden på spill
Kommunalminister Monica Mæland og Stortinget setter dyrevelferden på spill med den nye veterinærvaktordningen. Flere områder i Trøndelag blir hardt rammet hvis en går bort fra dagens ordning med øremerkede midler og over til at tilskuddet overføres direkte til kommunene.
Vi rakk ikke kjempe ferdig saken med Veterinærinstituttet i Trondheim og før bunnlinja i veterinærvaktordninga angripes av regjeringspartiene i Stortinget. Det er vedtatt å gå bort fra øremerkede midler og dagens veterinærvaktdistrikt oppheves for å følge ny kommunestruktur. Midlene skal gå inn i de ordinære overføringene til kommunene, og det foreslås to modeller for beregning av tilskudd. "Folketallsmodellen" er fullstendig katastrofe for alle våre distriktskommuner, men også "landbruksmodellen" gjør at mange kommer skjevt ut og mister en stor del av tilskuddet de har i dag.
Vi er kjempebekymra for veterinærvaktordninga, det vil få store konsekvenser for dyrehelse, dyrevelferd og trygg mat sier fylkeslederne i Nord- og Sør-Trøndelag Bondelag, Audhils Slapgård og Kari Åker. Vi må sikre en god veterinærvaktordning for husdyr, slik vi har hatt til nå. Det beste er om en ikke rører den vi har, fordi den fungerer, sier fylkeslederne som har jobbet for å få politikere på banen i saken.
Rammes hardt
Osen, Roan og Åfjord er det området som blir hardest rammet, også med landbruksmodellen. Landbruksmodellen har med kornareal, mens dyretetthet ikke er tatt godt nok høyde for. Også Namsos, Overhalla og Høylandet blir hardt ramma. Det er i disse område snakk om 0,5 mill kroner i redusert tilskudd. I Osen, Roan og Åfjord nærmere 0,8 mill kroner med den foreslåtte "landbruksmodellen". Snillfjord og Hemne, Hitra og Frøya og Flatanger, Inderøy, Namdalseid, Snåsa og Steinkjer er andre områder som kan miste tilskudd i samme størrelsesorden som Namsos, Overhalla og Høylandet.
Tilskudd over rammefinansiering til kommunene
I kommuneproposisjonen for 2020 foreslår Kommunalminister Monica Mæland å gå vekk fra å øremerke midler til veterinærvakt i kommunene, og legge midlene inn i kommunenes rammefinansiering. Kommunene har lovpålagt plikt å sørge for tilstrekkelig veterinær vaktberedskap. Dagens vaktdistrikt er etablert på grunnlag av dyretall og kjøreavstander, og den fungerer. Mæland foreslår å enten fordele midlene etter folketall, eller etter en landbruksnøkkel som ikke tar hensyn til om landbruksvirksomheten har husdyr. Begge forslag er dårlige, særlig for husdyra i distriktene, forklarer veterinær ansatt i Norges Bondelag, Anja Fyksen Lillehaug.
Dersom Mæland endrer veterinærtilskuddet, risikerer vi at det kan bli vanskelig, kanskje umulig, å få tak i veterinær i store deler av landet. Det setter bøndene i en skvis, og er svært problematisk for dyrevelferden.
Les også: Frykter mangel på veternærer