I Adresseavisen fredag den 12. juni skriver professor Annik Magerholm Fet en interessant kronikk om Trondheim som miljølab.  Et spennende og viktig prosjekt, både for Trondheim og for andre byer nasjonalt og internasjonalt.

Trondheim har vært opptatt av miljø og bærekraft lenge, men politikerne har store huller i kunnskapen og miljøfokuset sitt.  Det er viktig med fokus på ressursbruk og utslipp til luft, jord og vann, men det er langt fra nok.  Et miljøregnskap kan ikke bare inneholde data om utslipp, forvaltning av ressursene for framtidige generasjoner er like viktig. 

I det grønne skiftet er lokalsamfunnet sin mulighet til å produsere sunn og trygg mat på en bærekraftig måte viktig, også for de store byene våre.  Ikke minst fordi Trondheim er en stor landbrukskommune.  Hittil har Trondheimspolitikerne oversett et av de viktigste miljøspørsmålene, nemlig vern av matjorda og er en versting i å asfaltere matfatet til kommende generasjoner.  Selv når bystyret vil etablere en grønn strek for å bevare den gode matjorda har et politisk flertall av Ap og H merknader som skal sikre andre samfunnsspørsmål foran kommende generasjoner sin mulighet til å produsere nok mat.

Selv om Magerholm Fet nevner at vi trenger jordressursene for å produsere mat, virker det ut fra kronikken som at dette ikke vektlegges i prosjektet «Trondheim som miljølab.».  Mat og helse er et voksende tema globalt.   Antibiotikaresistens er et av vår tids aller største helsespørsmål der landbruket har en viktig rolle i å produsere maten slik at vi ikke øker dette problemet.  Norsk landbruk produserer slik sett den sunneste maten med verdens laveste forbruk av antibiotika til husdyr.  Hos oss får bare syke dyr medisin, vi bruker ikke medisin på friske dyr som et forebyggende element slik det gjøres de fleste steder i Europa og verden forøvrig.

Morgendagens forbrukere vil etterspørre trygg mat som er produsert på en bærekraftig måte.  De vil stille krav om bærekraft i hele verdikjeden, miljø, moral og helse.  Trendsetterne blant dagens forbrukere vil se hvordan maten produseres, de handler lokalt og kortreist.  Den nye urbanisten vil selv ha jord på hendene og produsere til eget forbruk.  Med dagens politiske kurs vil den jorda vi skal produsere grønnsaker, bær og korn på i framtida være lagt under asfalt. Dette er en av de største miljøtruslene i vår tid. I et miljøregnskap er bruken av matjorda et av de viktigste spørsmålene som NTNU ikke kan overse. 

Lars Morten Rosmo

Leder i Sør-Trøndelag Bondelag

 

Foto nypløyd jord: Sissel Berge

Foto ordfører i Rennebu sin potetkasse: Kristine Ek Brattset