- Denne jordbruksmeldinga er et dårlig svar på landbrukets framtidige muligheter og utfordringer, sa stortingsrepresentant Ingvild Kjerkol under en debatt om jordbruksmeldinga i Stjørdal fredag.

Møtet ble arrangert av Midtnorsk samarbeidsråd. I tillegg til Kjerkol og Arnstad, deltok stortingsrepresentant Torild Aarbergsbotn (H) og leder Lars Petter Bartnes i Norges Bondelag. Fremskrittspartiet var også invitert til å stille, men ingen av de forespurte hadde anledning.

- Har tapt i Stortinget

Ingvild Kjerkol fyrte løs mot regjeringen, og sa at Frp og landbruks- og matminister Jon Georg Dale gang på gang har tapt på sine primære standpunkter i Stortinget.

- Jordbruksmeldinga framstår som en omkamp på mange tiltak som Stortinget allerede har avvist, sa Kjerkol.

Rundt 80 tilhører hadde møtt opp for å få med seg debatten om den nye landbruksmeldinga. Lars Morten Rosmo, leder i Midtnorsk samarbeidsråd, var en av debattlederne.

Marit Arnstad var enig i at meldinga framstår som en omkamp. Hun hadde lett med lys og lykte for å finne noe positivt med meldinga.

- Stortinget har to valg

- Den har skapt debatt og interesse om jordbruket, og det trenger vi. Men næringa trenger andre virkemider for vekst og utvikling enn de regjeringa foreslår. Senterpartiet mener det skal være et konkret inntektsmål, vi må få en opptrappingsplan for matproduksjonen og en tiltaksplan for små og mellomstore bruk, sa Arnstad.

Hun mente at Stortinget har to valg: Enten skrive om hele meldinga, eller sende den tilbake til regjeringa.

Torild Aarbergsbotn (H) viste til de overordna målene for landbrukspolitikken, og sa at denne regjeringen har valgt andre veier enn den forrige regjeringen for å nå målene.

Økt konkurransekraft

- Ved å styrke landbrukets konkurransekraft med fokus på en kostnadseffektiv produksjon, vil en oppnå økt produksjon og økt lønnsomhet, sa Aarbergsbotn.

Regjeringens mål er å skape ei fri og optimistisk næring, der økt bærekraft og økt konkurransekraft er de viktigste virkemidlene. I tillegg ønsker regjeringen å forenkle virkemidlene.

Lars Petter Bartnes mente at regjeringen har omdefinert Stortingets målsetting for jordbruket, ved å sette kostnadseffektiv produksjon øverst. - Jordbruksmeldingas virkemidler er et angrep på jordbruket, og er helt feil tiltak om Stortingets mål skal nås, sa han.

- En utfordrende landbrukspolitisk tid der mye av grunnlaget for politikken blir utfordret av regjeringen, sa bondelagsleder Lars Petter Bartnes i debatten. Der deltok fra venstre Torild Aarbergsbotn (H), Ingvild Kjerkol (Ap) og Marit Arnstad (Sp).

På spørsmål fra debattleder om det vil være mulig å oppnå landbruk over hele landet når målet er en kostnadseffektiv produksjon, svarte Aarbergsbotn at kostnadseffektivitet ikke er overordnet de andre målene.

- Hver bonde må selvsagt opptre rasjonelt og kostnadseffektivt, slik som andre næringsdrivende. Men landbruk over hele landet, trygg mat og økt matproduskjon er de overordnede målene, sa hun.

- Da må meldinga blir mer presis på målene. Slik den nå framstår, er det kostnadseffektiv produksjon som framstår som hovedmålet. Er Høyre villig til å gjøre om på målsettinga? spurte Bartnes.

Mange spørsmål

Etter den innledende runden ble det åpnet for spørsmål fra salen, og mange av de rundt 80 frammøte benyttet anledningen til å ta opp ulike tema. Panelet fikk spørsmål om volummodell for gris, tollvern på melk, beitetilskudd, velferdsordninga, birøkt, Nibio Kvithamar og klima, for å nevne noe.

Det ble etterlyst mer konkrete tiltak om kompetanseutvikling og kompetansekrav, men der mente Aarbergsbotn at det ikke er behov for å overstyre bønder ved å innføre kompetansekrav.

- Kan det komme støtte fra Høyre til et nasjonalt kompetanseløft i næringa? spurte bondelagslederen.
- Det kan komme som en merknad i næringskomiteen. Dette er en sak som ligger Høyre nær, sa Aarbergsbotn.

I panelet var det enighet om behovet for investeringsvirkemidler, og Lars Petter Bartnes utfordret regjeringen på å legge til rette for investeringer også på små og mellomstore bruk.

Uenige om tidligpensjon

Torhild Aarbergsbotn forsvarte forslaget om å kutte tidligpensjonsordninga med at den blir benyttet av relativt få, og at det er bedre å benytte mdilene til å styrke rekrutteringa på andre måter.

Lars Petter Bartnes avviste at det dreide som om få. Ordninga har omfattet 847 personer, og er en meget treffsikker ordning som treffer heltidsbønder og bidrar til tidligere og bedre generasjonsskifter, påpekte han.

Både politikere, bønder og andre landbruksinteresserte hadde tatt turen til Stjørdal for å få med seg debatten om jordbruksmeldinga.

Alle i panelet var kritiske til å endre velferdsordningene og beitetilskuddet, unntatt Høyres representant.

- Økte beitebruk er viktig. Beitetilskuddet må opprettholdes, og regjeringa må få kontroll på rovdyrbestanden, sa Marit Arnstad i sitt sluttinnlegg.

Hun mente at Nibio Kvithamar burde vært opprettholdt, at Sp vil gå imot avgift på rødt kjøtt og at en må se på leiejordbproblematikk på nytt.

Ingvild Kjerkol påpekte at helseperspektivet for norsk landbruk er viktig. Det er stort fokus på antibiotikaresistens i WHO og de fleste land i verden, og konsekvensene kan bli dramatiske for helsetjenesten hvis vi ikke bekjemper dette. Norsk matproduksjon - trygg mat med lite medisinbruk - er en del av løsningen.

Også hun mente at Nibio Kvithamar burde vært opprettholdt. Ap vil ta fatt i lov om god handelsskikk og leiejordsproblematikken.

Torild Aarbergsbotn sa at Norge ikke har et industrilandbruk. - Ingen ting tilsier at dyrevelferd og mattrygghet er dårligere på de større enn de mindre brukene i Norge, sa hun.

Høyre vil heller ikke gå inn for avgift på rødt kjøtt. Aarbergsbotn var opptatt av beitebruk, og ville se på et nytt lovforslag om gjerdehold.

Lars Petter Bartnes oppsummerte med at Bondelaget er imot endringer i markedsordningene, velferdsordningen og beitetilskuddene.