Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag har inngått jordbruksavtale med staten. Avtalen har en ramme på 3,66 milliarder kroner. Det er 460 millioner kroner mer enn statens tilbud

Vi har inngått en jordbruksavtale som gir bøndene samme inntektsmuligheter som andre grupper i samfunnet – et viktig og etterlengtet gjennomslag. Det er en viktig seier og en milepæl i Bondelagets langvarige inntektskamp, sier fylkesleder Annette Brede.

Gjennom forhandlingene har Bondelaget fått gjennomslag for å prioritere de som ligger lavest i inntekt, særlig bønder med produksjonene sau og ammeku. Dette har vært en tydelig prioritering fra Trøndelag Bondelag i flere år, og vi er glade for at det er fulgt opp i årets avtale, både gjennom husdyrtilskudd, driftstilskudd og en betydelig satsing på beitetilskuddene (605,6 mill kr). Dette var hovedbudskapet fra våre medlemmer!  Trøndelag er et grovfôrfylke, og derfor er prioriteringene for sau og ammeku særlig relevante hos oss.

Dette er også et stort gjennombrudd for en mangeårig kamp for å få fjernet samordningen helt eller delvis. Det kan bli en viktig start på en velferdsreform for norske bønder. Behovet er større, men vi er glade for å ha fjernet samordningen til nytte for unge bønder i etableringsfasen ifm svangerskap og fødsel. og gi dem et bedre sikkerhetsnett. Dette har vi kjempet for i mange år, framtidas landbruk trenger disse bøndene, sier fylkeslederen.

Avtalen gir bøndene bedre muligheter til å gjøre sin del av samfunnsoppdraget: å øke selvforsyningen og styrke beredskapen. Dette er ikke bare viktig for landbruket, men for hele landets matsikkerhet. 

Annette Brede, fylkesleder i Trøndelag Bondelag

Norske bønder produserer trygg og sunn mat, bidrar til god folkehelse, matsikkerhet og økt selvforsyning. Landbruket skaper arbeidsplasser over hele landet og gir ringvirkninger i en rekke andre næringer. Samtidig er landbruk en viktig del av den nasjonale beredskapen.

Bønder er selvstendige næringsdrivende, men utfører samtidig et viktig samfunnsoppdrag innenfor politisk fastsatte rammer. Derfor er det avgjørende at inntektsmulighetene gir grunnlag for fortsatt matproduksjon, rekruttering og investeringer i hele landet.

Avtalen gir bøndene bedre muligheter til å gjøre sin del av samfunnsoppdraget: å øke selvforsyningen og styrke beredskapen. Dette er ikke bare viktig for landbruket, men for hele landets matsikkerhet. Forutsigbare og tilstrekkelige inntektsmuligheter er avgjørende dersom vi skal lykkes, sier Brede.

58 av 60 lokallag har sendt innspill til årets forhandlinger. Trøndelag Bondelag har løftet disse prioriteringene videre inn til Norges Bondelag, og det er viktig at lokallagene kjenner igjen egne innspill i resultatet, sier Brede.

 

Fakta om årets jordbruksavtale

  • Jordbrukets krav var 4,2 milliarder kroner. Statens tilbud var 3,2 milliarder kroner. Avtalt ramme er 3,66 milliarder kroner.
  • Forhandlingsgevinsten er 460 millioner kroner.
  • Avtalen legger opp til at bonden skal ha inntekt på nivå med andre i 2027.
  • Avtalen skal gjøre det mulig å produsere mer mat på norske ressurser og bruke jord, gras og beite godt.
  • Sau og ammeku får et tydelig løft. Korn, grønt, potet, husdyrhold og beitebruk er viktige deler av avtalen.
  • Velferdsordningene styrkes, blant annet gjennom fjerning av samordningsregelen for svangerskap, fødsel og utvidet avløser tilskudd ved omsorg for alvorlig syke eller funksjonshemmede barn.
  • Avtalen følger opp klima- og miljøtiltak uten å svekke matproduksjonen.
  • Økning i målpris på 233 millioner kroner, i tråd med jordbrukets krav. 
    Dette utgjør en samlet prisøkning på 35 kroner pr innbygger på målprisvarer.

 

Kontaktperson: Fylkesleder Annette Brede 41571632