I forbindelse med den internasjonale forvaltningsplanen for kortnebbgås ble det årlige møte i «AEWA European Goose Management International Working Group» (EGM IWG2) gjennomført i København 15.-16. juni. Avtalen er et samarbeid mellom Norge, Danmark, Nederland og Belgia i regi av vannfuglavtalen om felles forvaltning av den Svalbard-hekkende bestanden av kortnebbgås.

Målsetningen er å forvalte en bærekraftig bestand, samtidig som at beiteskadene gjessene påfører landbruket og Svalbardtundraen gjør at bestanden skal reduseres til 60 000 individ. Bestandsstørrelsen for den Svalbard-hekkende bestanden for 2017 estimert til å være på 88 000 individer. Det er vedtatt å regulere bestandsstørrelsen gjennom jakt i Norge og Danmark. 

Kunnskap og forvaltning

Kortnebbgås er en art vi har god kunnskap om gjennom forsknings- og overvåkningsarbeidet som er gjennomføres høst og vår i de land som huser bestanden. Ringmerking og koordinerte tellinger over flere tiår gir en stor dokumentasjonsbase for kortnebbgås.

2016 var en meget god hekkesesong, som førte til en tilvekst av 19,6 % ungfugl i høstbestanden. Dette skyldes blant annet temperaturen i mai 2016, samt satellittbilder som viser snødekket på tundraen. Dette har vist seg å være en god indikator på hekkesesongen for kortnebbgåsa, da flere par finner reirplass til rett tid når våren kommer tidlig. Hekkesesongen i år, 2017, er forventet å bli relativt dårlig på grunn av lave temperaturer på Svalbard i mai.

Forvaltning, jakt og grunneierorganisering

Antall felte individer i Norge og Danmark var rekordhøyt i jaktsesongen 2016/17. Totalt ble 16 143 kortnebbgås felt, et rekordhøyt uttak som blant annet skyldes en utvidet jaktsesong i Danmark, hvor jakten også pågikk i januar 2017.

I Norge ble det felt 2802 kortnebbgås (SSB, mai 2017), hvorav 86 % i Nord-Trøndelag. 68 % av uttaket er i kommunene som har kommet lengst med organisering av gåsejakten, noe som også ble demonstrert i forskningsprosjektet GOOSEHUNT ledet av NINA  (link nederst i artikkelen).

- Det er grunneierne som sitter på nøkkelen, og sammen med jegeren vil man kunne øke uttaket av kortnebbgås slik at bestandsmålet på 60 000 individer nås. Her er organisering av jakta på høsten essensielt. I Norge generelt, og Nord-Trøndelag spesielt, er det stort potensial for å øke uttaket av gjess gjennom jakt, dersom jakta organiseres bedre slik at gjessene blir værende lengre utover høsten. Dette jobber Norges bondelag med igjennom det nasjonale prosjektet «Forvaltning, grunneierorganisering og tilrettelegging for gåsejakt». Prosjektet setter fokus på alle de jaktbare gåseartene, og skal fokusere på lokal forvaltning av gås, samt redusere konfliktene knyttet til beiteskader i landbruket, sier prosjektleder Ove Martin Gundersen.

Det jobbes også med et forsøk på å finne grasfrøblandinger som bedre tåler beite av kortnebbgås. Dette kan redusere avlingsskaden og samtidig gi et fôr av god kvalitet.

Ingen begrensning på årets jaktuttak

Den internasjonale arbeidsgruppen for kortnebbgåsbestanden møtes hvert år i juni. Her fremlegges oppdatert kunnskap fra de fire landene, videre tiltak diskuteres, og modellberegninger for jaktkvote oppdateres med nye data.

På grunn av den rekordstore bestanden er det for øyeblikket ingen begrensning på jaktuttaket. For å nå det vinternasjonale bestandsmålet må det felles mer kortnebbgås både i Norge og Danmark. Relevante brukergrupper er representert på disse møtene, og landbruksinteresser er representert både med nasjonale representanter (Norges Bondelag) og en internasjonal representant (fra COPA-COGECA).

 

For mer informasjon om gås, jakt og grunneierorganisering, kontakt prosjektleder på e-post:
Ove.martin.gundersen@bondelaget.no

 

Lenkeinfo om internasjonal forvaltning av kortnebbgås:
http://pinkfootedgoose.aewa.info/
http://www.unep-aewa.org/en/meeting/2nd-meeting-aewa-european-goose-management-international-working-group-egm-iwg2
http://www.nina.no/Aktuelt/Nyhetsartikkel/ArticleId/4167/Organisert-gasejakt-mer-effektiv