- Det er meget gledelig at så mange møter opp i kveld for å bli informert om hvordan en som grunneier bør opptre når det offentlige og andre ønsker å erverve areal fra grunneiere - sa Lars Morten Rosmo i starten av møtet - det er store inngrep som kommer i regionen framover: Arealplan i Trondheim, E6 i Melhus og ny Godsterminal vil alene kunne beslagge 2 - 4000 dekar matjord. Da er det viktig at vi som grunneiere vet hvordan vi skal forholde oss i slike saker, og det er det dette møtet skal gi svar på -

 

 

Ordfører Jorid Jagtøien var invitert for å orientere om prosessen omkring E6, samt andre arealutfordringer i kommunen. Hun innledet med å vise til vedtaket som ble fattet like før helga der formannskapet hadde valgt trace, som vist på  vedlagte presentasjon. Ordføreren la vekt på bakgrunnen for tracevalget fra Melhus Formannskap og presiserte at alternativ 3 (Bondelagstraceen) ikke ble sendt ut på høring få grunn av innsigelser fra Statens Vegvesen og Sør-Trøndelag Fylkeskommune. Det var derfor ikke flertall i Melhus Formannskap for å sende ut dette på høring.

Ordføreren understreket at det var Statens Vegvesen som nå var ansvarlig for den videre prosess med reguleringsplaner og grunnerverv. Hun påpekte at hun og andre valgte lokalpolitikere oppfattet seg om folkets representanter og ville i så stor grad som mulig bistå berørte grunneiere og andre i den videre planlegging av veien. Hun oppfordret grunneiere til å ta kontakt med kommunene dersom det var spørsmål og uklarheter knyttet til veien og prosessen.

Advokat Bjørn Hovstad orienterte om grunnloven og eksprorioasjonserstatningsloven, samt den lovanvendelse som hadde utviklet seg i rettsapparatet ved slike store ervervssaker for ny E6 var. Han viste til rettspraksis omkring grunnerverv og de prosedyrer som lå til grunn. I følge lovverket skal den som erverver areal betale for nødvendig sakkyndig bistand til grunneierne. Da er det viktig at grunneieren organiserer seg tidlig og sørger for en talsperson, samt engasjerer nødvendig juridisk og annen faglig bistand. Videre er det grunneierens plikt å holde seg orientert omkring de planer og prosesser som går, og som berører hans/hennes eiendom.

Ringleder Håvard Hanger tok utgangspunkt i verdifastsettelse av areal som blir eksprorpiert. Han understreket behovet for detaljerte avlingsregistreringer i forkant av ervervet og ikke minst annen dokumentasjon fra regnskapet som kan bidra til å dokumentere grunneierens faktiske verditap ved ervervet. Han presenterte regnsestykker i vedlagte presentasjon  som viste store utslag av beregnet arealverdi ved ulike avlingstall.

Det er meget viktig at slike registreringer starter så snart som mulig og løper fram til tidspunkt for skjønn. - Ta gjerne også bilder av jord og avling og dokumenter jordkvalitet ved jordprøver - sa Håvard Hanger - jo mer dokumentasjon du har som grunneierm, jo sterkere står du i et skjønn. I verste fall, uten dokumentasjon, kan du risikere å bli hehandlet med gjennomsnittstall for kommunen. Da kan du tape mye penger -

 

Organisasjonssjef Jon Gisle Vikan orienterte til slutt om Bondelaget arbeide med grunneierrettigheter og de retttigheter og det ansvar som var knyttet til grunneierretten. Vikan la fram oversikt i vedlagte presentasjon som viste at antall grunneiere i fylket er relativt stabilt (ca. 11.500 stk), mens antall aktive brukere går kraftig tilbake (lnå, litt over 3000 stk). Bondelaget er den eneste landsomfattende organisasjonen som arbeider for grunneiers rettigheter og slik sett burde mange flere grunneiere vært medlemmer. Vikan la vekt på grunneiers plikt til å holde seg orientert om mulige arealinngrep, samt opptre rasjonelt og ved prosesser der inngrep skjer. Bondelaget bistår ved organisering av grunneiere ved store ervervsprosesser, men det er også viktig at grunneierne selv er aktive om melder sine krav inn i prosessene. Grunneierne har klare rettigheter knyttig til egen eiendom, og de bør ikke slippe uvedkommend inn for eventuell kommersiell utnyttelse (fiberkabel, ledninger, vindmålinger) uten en forutgående avtale.