Uttalelse fra Årsmøtet i Bjugn Bondelag

Bakgrunn for uttalelsen: Ved forskrift fra 2004 skal alle hunndyr ut på beite fra 2013. Årsaken til forskriften er kravet om dyras behov for mosjon. Argumentet om at dyra får mer mosjon utenfor fjøset enn innenfor, faller på sin egen urimelighet! Strukturendringen siden 2004 er neppe som forventet, for landbruket har fått mange store melkebruk, 50-90 melkekyr, som har løsdrift og melkerobot. Forskriften tar ikke høyde for dette - vi føler oss lurt!

Beiting av kviger og sinkyr er uproblematisk da alle har praktisert dette i årevis, men det blir for mange en umulig oppgave å ha de minste kalvene ut på beite. Foringa i store fjøs foregår i kalvedrikkautomat der kalvene har fri tilgang til melk til de er 3 måneder. I de nye fjøsene er det lagt stor vekt på kalvstell, og kalvene er plassert sentralt i fjøsa der det er lunt og godt. Med slik plassering blir det umulig å la kalvene få fri adgang fra fjøs til beite. Ifølge veterinærene er kalvene ømfintlige for temperatursvingninger, og bare det er en utfordring med det fuktige været vi har i Trøndelag. Hvis forskriften skal gjennomføres i praksis, vil det bli store dyrevernsmessige ulemper. Dette godtar vi ikke, vi vil at kalvene skal ha det best mulig!

I et løsdriftsfjøs spiser, hviler og melker kyrne seg etter eget behov. De går helt fritt og oppnår tilfredsstillende mosjon i et tørt og rent klima. Med besetninger på 50-90 kyr vil det oppstå vesentlige problemer med beite. I vårt klima med våte og kalde somre, vil en slik besetning kreve kjempestore beitearealer. Prøver vi å slippe kyrne ut for mosjonens skyld, vil kyrne i løpet av kort tid tråkke i stykker beitemarka. Et tema som har vært diskutert er luftegård; Da må en enten støype eller asfaltere denne, men forskriften tar ikke høyde for gjødsel- og avrenningsproblematikken... Vi vil ikke ha møkkete kyr som går rundt ute i gjørma! I tillegg har enkelte områder problemer med insekt som er til stor plage for husdyra.

HMS er viet stor oppmerksomhet i alle næringer i dag, også for jordbruket. På grunn av næringens dårlige økonomi MÅ minst en i familien ha inntekt utenfor bruket. Den som har ansvar for dyra, blir ofte alene om oppgavene. Med den nye forskriften kan det ofte gå på helsa løs når alle dyr skal ut og inn av fjøset. Faren for ulykker blir vesentlig større og i praksis kan en bli tvunget til ikke å ta hensyn til helse, miljø og sikkerhet. Vi vil ha nedgang i antall ulykker i landbruket!

På robotfjøs melkes kyrne fra 2-4 ganger i døgnet. Hvis dyra skal mosjoneres utendørs, vil det oppstå store svingninger i melkeintervallene. Dette medfører uregelmessig utnyttelse av roboten. For å tilfredsstille melkeintervallene sier det seg selv at en må redusere antall melkekyr i utesesongen. Det vil igjen føre til enda mindre sommermelk.  Når en tar i betraktning at 30 % av melka kommer fra robotfjøs vil underskuddet på melk bli enda større i sommermånedene. Dette skaper store utfordringer for foredlingsleddet og markedsbalansen.

Årsmøtet i Bjugn Bondelag ber derfor Landbruks- og Matdepartementet revurdere vedtatte forskrift om lufting og mosjonering i løsdriftsfjøs, da dyra oppnår tilfredsstillende mosjon slik regelverket er idag.

 

Bildet tilhører 4H Sør-Trøndelag