Hva mener Høyre om jordvern?

Ut fra Høyre sitt partiprogram trakk Gunnar fram punktene under. De presenterte vi på Trøndelag Bondelag sin Facebook-side i sommer: 

• Høyre tror på frihet under ansvar, og at enkeltmenneske selv vet best hva som passer best for seg. For landbruket betyr det at bonden, som selvstendig næringsdrivende, skal få større muligheter for lønnsom drift gjennom økt næringsfrihet og utnytting egen eiendom. De er opptatt av effektiv drift, økt matproduksjon og forbedret lønnsomhet for den enkelte bonde og de ønsker markedsreguleringsordningene som bidrar til økt konkurranse.
• Høyre har mange punkter om dyrevelferd, men sier nesten ingen ting om jordvern (1 pkt.) og rovviltforvaltning (1 pkt., mens i programmet for 2017-2021 stod det 4 detaljerte pkt. hva de ønsket).
• For saker som odelsloven, konsesjonsloven, aksjeselskap som selskapsform for landbrukssektoren og reduserte statlige overføringer til jordbruket har Høyre moderert/(ikke nevnt) sine standpunkt i dette stortingsprogrammet i forhold til forrige program.
   

I august dro Elin og Gunnar til Beitstad og gården til Hilde og Tore Rennan. Der har de slaktekylling-, melk- og storfekjøttproduksjon. Tore viste fram de flotte beitene og fortalte om produksjonene på gården.

Gunnar stilte Elin spørsmål om Høyres landbrukspolitikk. Under står noen utvalgte spørsmål, og nederst kan du se film av hele intervjuet.

Dere (Høyre) vil: «at bondens vesentligste inntekt skal hentes fra markedet». Hvordan ser dere for dere at dette skal skje samtidig som dere vil at man «skal lette på importvernet for enkelte varer»?

Svar: Det må være et mål for norsk landbruk å hente ut mer av inntektene i et marked, som i økende grad etterspør høykvalitets mat. Norsk landbruk er best i verden på dyrevelferd, på de produktene som leveres. Vi må finne en modell som gjør at landbruket kan hente ut en større andel av verdiskapninga. I dag går for lite tilbake til den norske bonden, for mye havner i de øvrige leddene. Et komplisert blide, handler om hvordan jordbruksoppgjøret er rigga og om hvordan maktfordelingen mellom de ulike aktørene i kjeden er. Der tror jeg vi har et felles mål, den norske opinionen er opptatt av at det skal være god økonomi i landbruket. I Trøndelag har landbruket en høy posisjon og høy status.

I hovedsak er vi for et importvern, vi er opptatt av å ivareta de interessene som norsk landbruk har. Vi ønsker et importvern, vi skal ta vare på norsk landbruk innenfor rammen av de internasjonale avtalene som vi er forpliktet av.

Høyre omtaler jordvern kun med en setning i sitt stortingsprogram – «fortsette å jobbe for godt jordvern og økt nydyrking» -. Hva er godt jordvern for Høyre?

Svar: I Trøndelag så er regnestykket i forhold til nydyrking i pluss, det skal bonden ha kred for. Vi er opptatt av jordvern, fordi det er en konservativ verdi. Jorda er jo hele fundamentet for produksjonen i landbruket. I et parti som har et generasjonperspektiv, så mener vi at dette er viktig. Nedbygging av jord har gått ned med ca 30% de årene som vi har sittet i regjering. Vi er ikke i mål, jeg mener jorda er en viktig verdi og det er viktig å henge om dyrkajorda.

Høyre har nå styrt landbrukspolitikken de siste 8 årene. Likevel opplever vi denne våren de største protestene mot jordbrukspolitikken på mange år. Hvorfor det og hva er det med regjeringens landbrukspolitikk som ikke har fungert?

Svar: Jeg tolker dette som en politisk protest, det er litt det samme som skjedde i 2012, da Senterpartiet hadde landbruksministeren, da ble det også brudd. Synes det er litt domt for jeg er veldig opptatt av forhandlingsinstituttet, som kommer landbruket til gode også. Det gir forutsigbarhet og en slags samfunnskontrakt. Samfunnet er villig til å ta en del av regninga for at vi skal ha et framtidsretta landbruk i Norge. Det er opp til en hver organisasjon å bruke det handlingsrommet som ligger der, også i forbindelse med et stortingsvalg, å sette ting på spissen.

Norsk landbruk er et bredt spekter av produksjoner og veldig ulike utfordringer. Det svinger, så det er viktig å ha langsiktige og gode rammebetingelser, så det ikke blir usikkerhet fra år til år hvordan det blir. Det har jo vært en god inntektsutvikling de senere årene, sånn i snitt. Fjoråret var spesielt bra, nå ser man jo at det kanskje vil flate ut i 2021. Bondeopprøret setter dette på dagsorden og det er bra. Vi ønsker å se på de innspillene og se hvordan grunnlagstallene for jordbruksoppgjøret er satt sammen. Endringene må avspeile det, f.eks. kostnad til leie av kvoter og jord. Alt i alt så mener jeg at vi har levert på en del av de forventningene som landbruket har hatt. Det var for stramme reguleringer, vel vel kanskje man har gått for langt, det må vi ta en vurdering på. Det er gitt større handlingsrom til å drive med forskjellige produksjoner på gården. Trøndersk landbruk har utnyttet mulighetene. Jeg er stolt av vår lokalmat. Optimistisk med tanke på trøndersk landbruk.