Inntektsutvalget for jordbruket la fram NOU 2022:14 Inntektsmåling i jordbruket den 03.10.22. Utvalget hadde da jobbet med mandatet i nærmere 1 år, og hadde på grunn av krevende prosess også fått utvida utredningsperioden med 3 måneder. Landbruks- og matdepartementet sendte NOUen på høring uten å gjøre noen som helst vurderinger av innholdet og forslagene, og overlot dermed i stor grad til høringspartene å vurdere og bedømme utvalgets forslag.

 

Trøndelag Bondelag mottok høringen fra Norges Bondelag 28.10.22. Norges Bondelag hadde da utarbeidet et godt høringsdokument, hvor de mest sentrale problemstillingene i vår vurdering av NOUen var godt beskrevet.

 

Fylkeslaget sendte høringen ut til alle lokallaga i Trøndelag den 02.11.22. Lokallaga fikk opprinnelig frist til 18.11.22, men fikk underveis i høringsperioden forlenga frist til 24.11.22. Fylkeslaget inviterte lokallaga til to Teamsmøter med henholdsvis utvalgsmedlem Eli Reistad og assisterende næringspolitisk sjef i Norges Bondelag, Simen Solbakken. Formålet med de digitale møtene var å presentere NOUen mer utførlig, og øke kunnskapen omkring de ulike forslagene før lokallagas høringsfrist. Videre ble Inntektsutvalgets rapport utførlig debattert på ledermøtet i Trøndelag Bondelag 22.11.22. Norges Bondelags leder Bjørn Gimming innledet i møtet og deltok i debatten i ledermøtet.

 

Fylkeslaget har fått utvidet høringsfristen til 04.12.22.

 

Fylkeslaget har fått høringsinnspill fra 23 lokallag, 22 av disse er skriftlige.

7 lokallag har utarbeidet egne høringssvar til fylkeslaget. Dette gjelder;

  • Oppdal Bondelag
  • Åfjord Bondelag
  • Høylandet Bondelag
  • Fosnes Bondelag
  • Rennebu Bondelag
  • Vuku Bondelag
  • Soknedal Bondelag

 

 

Leksvik Bondelag støtter uttalelsen utarbeidet av Sandnes Bondelag, men har også knyttet egne kommentarer til høringa i e-posten.

Resten av lokallaga (15 stk) stiller seg bak, og har videresendt, uttalelsen fra Sandnes Bondelag/fellesuttalelsen, som er distribuert av Verdal Bondelag m.fl. her i Trøndelag. Flere av lokallagene har nok hatt en relativt grundig prosess omkring Sandnes-innspillet som grunnlag for sin støtte til dette. Men enkelte lokallag har nok ikke rukket å gå veldig inn i NOUen, og at de derfor har konkludert med at de har tillit til den omfattende uttalelsen som er utarbeidet i hovedsak av Sandnes Bondelag. Namsos Bondelag har gitt sitt innspill muntlig pr telefon, og støtter dokumentene utarbeidet av Sandnes Bondelag.

 

Følgende lokallag støtter fellesuttalelsen fra Sandnes Bondelag mfl.;

  • Snåsa Bondelag
  • Verdal Bondelag
  • Lånke Bondelag
  • Rørosbygdenes Bondelag
  • Namsos Bondelag (muntlig)
  • Ekne Bondelag
  • Lønset Bondelag
  • Namdalseid Bondelag
  • Frol Bondelag
  • Åsen Bondelag
  • Landbrukslaget Nord
  • Rindal Bondelag
  • Skjelstadmark og Stjørdal Bondelag
  • Heim Bondelag
  • Ørland Bondelag

 

 

  1. Innledning og overordnet vurdering av NOU 2022:14

 

Det har vært knyttet store forventninger til Inntektsutvalget for jordbruket og NOUen som ble lagt fram 3. oktober. Det såkalte Grytten-utvalget ble nedsatt i august 2021, som ekspertutvalg av daværende landbruksminister Olaug Bollestad i Solbergregjeringen. Utvalgets mandat har vært å vurdere grunnlag og forutsetninger for sammenligning av næringsinntekter i jordbruket med lønn for arbeidstakerne. Utvalget skulle også gjøre en økonomisk vurdering av hensikt og konsekvenser ved å splitte resultatmålet i henholdsvis et separat vederlag til arbeid og godtgjørelse for egenkapitalen i næringa.

 

Betydningen av utvalgets arbeid ble forsterka med ny Regjering. Gjennom Stortingsvedtak sammen med SV, har Regjeringen vedtatt at det skal legges fram en tidfesta og forpliktende plan for tetting av inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper i samfunnet, og at dette skal skje uavhengig av produksjon, størrelse på bruket og hvor i landet det ligger. Opptrappinga skal også skje i samarbeid med partene i jordbruksavtalen og baseres på nytt tallgrunnlag.

 

Trøndelag Bondelag vil også slå fast at det fortsatt er de overordna landbrukspolitiske målsettingene om matsikkerhet og beredskap, landbruk over hele landet, økt verdiskaping og bærekraftig landbruk med redusert utslipp av klimagasser som norsk landbruk faktisk skal levere på framover. Tetting av inntektsgapet vil være avgjørende for å nå disse landbrukspolitiske målsettingene framover.

 

Med Stortingets vedtak, så vil inntektsmålsettingen kunne sies å være et eget mål igjen, som mer eller mindre er likestilt med de andre målene om matsikkerhet og beredskap, landbruk over hele landet, kulturlandskap, miljø og klima osv. Gjennom det nye inntektsmål ønsker med andre ord Stortinget å tette inntektsgapet mellom jordbruket og andre. 

 

Trøndelag Bondelag mener det er grunn for å understreke at det er denne inntektsmålsettingen som skal være førende for jordbruket og avtalepartene framover. Vi oppfatter ikke at Grytten-utvalget har lagt like stor vekt på nettopp dette målet og forutsetningen om at dette skal gjelde for alle typer bruk.

 

Utvalgsleder Grytten har vært tydelig på at utvalget skal utrede mulige metoder for å måle inntekt i jordbruket på nivå, som grunnlag for sammenligning med andre grupper. Utvalget har også underveis i prosessen signalisert at de egentlig er bedt om å svare på et spørsmål som det ikke finnes svar på for selvstendig næringsdrivende som bønder jo er. 

 

Mange har også hatt håp om at Inntektsutvalget skulle legge fram et komplett regnestykke for beregning av inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper. Det hadde utvilsomt vært enklest for avtalepartene å forholde seg til et ferdig regnesoppsett hvor det kun gjenstod å sette inn tall. For jordbruket ville det i framtidige forhandlinger med staten hatt stor betydning om en slik konkret og uangripelig tallfesting av inntektsgapet mot andre grupper faktisk hadde vært foreslått av Inntektsutvalget.

 

Trøndelag Bondelag oppfatter at vi ikke har fått en slik avklaring fra utvalget, og at mye av metodeutviklingen og avveiningen mellom ulike hensyn er overlatt til Stortinget og avtalepartene.

 

Diskusjonen er utfordrende, og ligger i skjæringspunktet mellom økonomisk teori og politikk. Utvalget har utarbeidet et faglig ekspertforslag, som ved implementering vil kunne ha store konsekvenser for den landbrukspolitiske måloppnåelsen i norsk landbruk framover.

 

Dette understreker betydningen av å sikre politisk vilje for å faktisk realisere et inntektsnivå på linje med andre grupper i norsk landbruk. En slik realisering vil måtte sikres gjennom årlige jordbruksforhandlinger mellom staten og jordbruksorganisasjonene.

 

Realisering av inntektsopptrapping må også gjennomføres på en slik måte at vi ikke rokker ved grunnleggende landbrukspolitiske virkemidler som odelslov, konsesjonslov med priskontroll, skattefordeler ved eierskifte samt tilskuddssystemet. Inntektsopptrapping må heller ikke virke strukturdrivende.
 

 

Trøndelag Bondelag mener at:

  • NOUen er faglig krevende, og utvalget har gjennomført omfattende datainnsamling og metodeutvikling for å svare på mandatet.

 

  • Inntektsutvalget har konkludert med en rekke endringer av eksisterende tallgrunnlaget for jordbruket, særlig mht modifisert totalkalkyle. Dette er endringer næringa selv har etterspurt. Dette forslaget er dermed svært positivt.

 

  • Gjennom sin økonomifaglige og statistiske tilnærming legger utvalget svært stor vekt på rent økonomiske perspektiver og metode i sine forslag. Det mangler vurdering av konsekvenser av forslagene på andre felt enn de rent økonomiske/samfunnsøkonomiske. Det burde som et minimum vært utredet hvordan utvalgets forslag vil slå ut på den langsiktige måloppnåelsen for norsk jordbruk.

 

  • Den nye hybridmodellen er presentert som ønsket metode for nivåmåling. Modifisert totalkalkyle skal fortsatt benyttes for å framskrive inntektsutviklingen i jordbruket, men utvalget foreslår å kombinere dette med en relativ nivåberegning basert på skatteregnskap for en viss andel av alle jordbruksbedrifter (42% av jordbruksbedriftene). I realiteten vil dette være et forslag med betydelig landbrukspolitiske konsekvenser over tid, avhengig av hvilke effektivitetsnormer som eventuelt legges til grunn. Forslaget om effektivitetsnormering er kontroversielt, og Trøndelag Bondelag mener det sannsynligvis vil få betydelige konsekvenser for muligheten for den landbrukspolitiske måloppnåelsen over tid.

 

  • Hybridmodellen vil ved en stram effektivitetsnorm over tid underestimere behovet for økonomiske overføringer til norsk landbruk. Dette vil igjen redusere det økonomiske handlingsrommet en har i de årlige forhandlingene til å stimulere ønsket tilpasning, arealbruk i hele landet osv. Den store andelen av bruk som da aldri når opp til effektivitetsnormen vil over tid aldri kunne nå et inntektsnivå på linje med andre. Disse bruka står for en betydelig del av norsk matproduksjon i dag, men denne produksjonen vil da marginaliseres ytterligere over tid. Erfaringene omkring fornying av driftsapparatet i næringa i dag, er at mange har utnytte stordriftsfordelene i de geografiske områdene hvor det ligger til rette for stordrift. Disse utnytter ny teknologi og henter også marginer i produksjonen og lønnsomheten.

 

  • Trøndelag Bondelag er bekymret for situasjonen i næringa og de manglende muligheten mange eksisterende produsenter har til å investere og fornye driftsapparatet (blant annet ift løsdriftskrav osv). Det er grunn til å spørre seg hvilken struktur vi må gjøre lønnsom framover, hvis vi skal ha mulighet til å nå de landbrukspolitiske målsettingene. Norsk landbruk har levert på produksjon, og utvalget beskriver også hvor fort en økonomisk stimulans inn i næringa kan føre til overproduksjon og overinvestering. Det er en overordnet målsetting at vi skal bli mer selvforsynte, og en større del av fôrgrunnlaget skal også produseres på eget areal. Dette vil kreve bruk av mer jordbruksareal i Norge, og vi vil også være avhengig av å utnytte både utmarksressurser og brakklagt areal bedre enn i dag. Utvalget beskriver at jordbruksarealet er stabilt, men dette bildet er nok svært ulikt i ulike deler av landet. I Nord-Norge og på Vestlandet er det betydelige arealer som går ut av produksjon. Dette betyr at vi ikke kan framskrive en effektivitetsframgang i næringa slik vi har sett de siste tiårene. Trøndelag Bondelag ser at normeringen av mange blir beskrevet som et effektivitetskrav. Vi mener dette ikke er riktig beskrivelse av en slik normering. Normeringen sier noe om hvilke bruk som skal være med å utløse størrelsen på den økonomiske inntektsramma i jordbruket – dvs hvilke bruk som skal kunne nå inntektsjamstilling. Det er dermed ikke noe effektivitetskrav, men vil indirekte gjennom å være grunnlaget for beregning av støttenivået i norsk jordbruk, ha som konsekvens at de minste bruka, som Gryttenutvalget mener ikke maksimerer profitt, vanskelig vil kunne realisere investeringer og avkastning på egenkapital og arbeid slik som større bruk.

 

  • Grytten-utvalget har i beregningen av forholdstall utelatt en betydelig mengde bruk, og opp i betydelig størrelse. For eksempel er gjennomsnittlig antall ammekyr pr besetning i Norge omkring 18-20 ammekyr. Utvalget har utelatt alle produsenter som har under 30 ammekyr. 30-kyrsbruket er oppført med over ett årsverk (1,25) i referansebruksberegningene. Det samme er gjort også på andre produksjoner. Utvalget beskriver at de konsekvent har fjernet de minste brukene før beregning av forholdstall for bruk på den modifiserte totalkalkylen, fordi de har lav lønnsomhet. Dette er til gunst for jordbruket ved at variasjonen i det gjenstående tallmaterialet blir mindre, og at inntektsgapet dermed blir større enn hvis alle bruk hadde vært innlemmet i denne beregningen. Trøndelag Bondelag mener det må stilles spørsmålstegn ved hvorfor en ikke også fjerner bruk i den øvre delen av strukturen før en beregner forholdstallet. En del av disse økonomiske resultatene kan det også være knyttet økt usikkerhet til, og de bør dermed tas ut av utvalget på lik linje med de minste brukene. Hvis en skulle drive med normering, så burde en etter vår vurdering ha fjernet bruk i begge ander av skalaen, evt ikke benytte effektivitetsnorm i det hele tatt. Trøndelag Bondelag har fått tydelig innspill fra lokallaga om at Hybridmodellen ikke må omfatte en effektivitetsnorm som Grytten-utvalget har foreslått. Alternativt må den settes svært lavt, for å sikre at vi gjør det lønnsomt også på lang sikt å investere i en framtidig driftsstruktur som sikrer utnyttelse av vårt naturgitt potensiale for matproduksjon i hele landet.        

 

  • Det er utfordrende at utvalget ikke ser det faglig forsvarlig å presentere en metode for å skille avkastning på arbeid og avkastning på egenkapital i sektoren. Det foreslåtte resultatmålet vederlag til arbeid og egenkapital, eller rettere sagt årsresultat før skatt, vil ikke gi bonden et gjenkjennbart bilde av egen inntekt. Dette resultatmålet vil heller ikke være sammenlignbart med inntektsnivået hos andre grupper i samfunnet. Trøndelag Bondelag mener det må sikres en særskilt avkastning på næringas egenkapital, før en kan foreta inntektsnivåsammenligning med andre grupper. Utvalget sier det vil være svært utfordrende å skulle fastsette volumet på jordbrukets egenkapital. I det videre politiske arbeidet i kjølvatnet av Inntektsutvalgets rapport, må Bondelaget jobbe aktivt med en metode for å synliggjøre avkastning på næringas egenkapital, før en kan synliggjøre inntekt som er generert av innsatt arbeid. Alternativet vil være at inntektsnivåstatistikken for jordbruket må vise betydelig høyere nivå enn andre grupper, da næringa i tillegg til et sammenlignbart lønnsnivå også må ha vederlag til egenkapital. Fylkeslaget har fått klar tilbakemelding fra lokallaga om at det er nødvendig å skille mellom avkastning på egenkapital og avkastning på arbeid. Trøndelag Bondelag er enig i at dette er nødvendig for å kunne ha en meningsfull sammenligning av inntektsnivået i jordbruket med andre grupper i samfunnet. Men når utvalget har avvist dette som en mulig metode, så må dette sikres gjennom avtalepartenes landbrukspolitiske oppfølging av Gryttenutvalget.

 

  • Diskusjonen om avkastning på egenkapital er avgjørende i diskusjonen om hvor stor økonomisk ramme som må legges på bordet i de årlige jordbruksforhandlingene for å både realisere de landbrukspolitiske målsettingene og det nye inntektsmålet. Summen av dette vil innebære høyere rammekrav framover enn hva vi historisk har sett. Dette vil også gi avtalepartene betydelig større rom for å drive aktiv landbrukspolitikk, med fordeling på struktur, distrikt og bærekraft. Det vil si at egenkapitalberegninger ikke kan være førende for fordelingen mellom bruk. Det er de overordna landbrukspolitiske målsettingene som må være førende for fordelingen av tilgjengelig totalramme. 

 

 

 

  1. Trøndelag Bondelags uttalelse til konkrete problemstillinger i høringsdokumentet fra Norges Bondelag

 

I det videre svarer Trøndelag Bondelag på spørsmålene som er stilt i høringsdokumentet.

 

Spørsmål 1:

 

Utvalget har tenkt seg en «beste resultat» modell for normering, basert på faktiske regnskapsresultat. Siden inntektsmålet innebærer at man skal sammenligne inntektsnivået for bønder med lønnsmottakere, mener du det er mulig å gjøre en slik sammenligning uten å stille krav til effektivitet i form av en normering? Hvorfor? Hvorfor ikke?

 

Inntektsutvalget har i sitt forslag utredet en teknisk metode for normering. Utvalget har ikke konkludert med hvor stram en slik akkord skal være, men har gjennomført flere regneeksempler med normering alt fra den beste 2/3 av datagrunnlaget til den beste 1/5 av datagrunnlaget. Dette har blitt mye diskutert i næringa etter at utvalget la fram sin rapport, og et klart flertall av lokallaga i Trøndelag mener denne effektivitetsnormeringen må fjernes fra et framtidig inntektsmål for landbruket.

 

Utvalget har tatt ut 58% av alle skatteregnskapene. Utvalget er gjort ved å bruke driftsomfang på det enkelte jordbruksforetaket til å si om foretaket egentlig kan sies å drive næring, med profittmaksimering som målsettingen. Utvalget fjerne dermed et betydelig antall jordbruksvirksomheter fra sitt datagrunnlag.

Dette står i kontrast til Stortingsvedtaket om inntektsopptrapping hvor flertallet har sagt at inntektsgapet skal tettes uavhengig av geografi, bruksstørrelse og produksjon. Dette vedtaket retter seg mot alle jordbruksforetak i Norge.

 

Profittmaksimering er selvsagt en hoveddrivkraft i enhver næringsvirksomhet. Men Trøndelag Bondelag mener at et ensidig fokus på profittmaksimering i denne sammenhengen gir en for forenklet forståelse av situasjonen i næringa. Den er økonomifaglig riktig, hvor det i enhver økonomisk virksomhet vil være er et mål om profittmaksimering. Men en rekke utøvere i landbruket erfarer at virksomheten foregår i skjæringspunktet mellom økonomi, miljø og sosial bærekraft – og ikke minst nasjonal politikk. En bærekraftig landbruksnæring vil måtte opparbeide seg både økonomisk, økologisk og sosial bærekraft.

 

Trøndelag Bondelag mener prinsipielt at det ikke må innføres noen effektivitetsnormering, som reduserer mulighetene for måloppnåelse i landbrukspolitikken i stort over tid. Utvalget bruker plass på å begrunne hvorfor det er lite sannsynlig at det er politisk vilje til å etablere et nytt inntektsmål på nivå uten en viss normering. Utvalget overlater til avtalepartene å fastsette hvor kraftig normeringen bør være.  

 

Det er godt mulig at det ikke er realistisk å komme utenom en effektivitetsnormering. Hvis man skal ha bred, politisk oppslutning om inntektsmålet, må man ha en form for normering. Modellbrukssystemet inneholdt også en omfattende normering (arbeidsforbruk, avlingsnivå, innsatt kapital). Jordbruket har hatt høyere effektivitetsvekst enn noen annen næring de siste tiårene, delvis på grunn av mekanisering.

 

Trøndelag Bondelag støtter lokallaga i at det prinsipielt ikke bør innføres en effektivitetsnorm Det vil imidlertid sannsynligvis være også i landbrukets egen interesse å fjerne helt åpenbare spesialtilfeller fra datagrunnlaget. Dette for å sikre legitimiteten til en framtidig metode.

 

Den høye veksten i effektivitet som allerede er tatt ut, gjør at man i en modell som skal beregne inntektsnivå fremover, må legge effektivitetsnormeringen vesentlig lavere enn gjennomsnittet har vært frem til i dag. Trøndelag Bondelag vil understreke at en eventuell effektivitetsnormering må settes så lavt at den jevne bonde i realiteten kan oppnå dette kravet.

 

 

Spørsmål 2:

 

Hvilke synspunkter har dere til alternativene til hybridmodellen listet opp i de 5 punktene nedenfor? Er noen av disse mer aktuelle å gå videre med enn andre?

 

 

2.1) Modellbruk med effektivitetsnormer.

Trøndelag Bondelag mener det ikke er ønskelig å gå inn på en beregningsmetode med nye modellbruksberegninger. Ordningen var svært arbeidskrevende, og omfattende diskusjoner omkring normering på modellbruk vil ta fokus bort fra hovedmålet, som er inntektsløft for alle produksjoner, uavhengig av geografi og størrelse, og å oppfylle de landbrukspolitiske målsettingene for norsk jordbruk.

 

 

2.2) Ikke foreta normering av effektivitet, men i stedet beregne inntektsnivået for de som lever av jordbruket, dvs. henter en vesentlig andel av inntekta fra jordbruket (f.eks. mer enn 75%, trolig 7-8000 gårdsbruk) basert på skattedata. Da kan man forutsette at dette er rasjonelt drevne bruk, som profittmaksimerer og driver effektivt. Normeringen av effektivitet for næringa blir da å være like effektiv som de som har jordbruk som hovedinntektskilde. Man legger dette inntektsnivået til grunn som sammenligning med andre grupper. Man kan bruke utviklingen i totalkalkylen til å regne fram inntektsnivået de årene SSB ikke utfører arbeidsforbrukstellinger.

 

Trøndelag Bondelag mener det vil være stor usikkerhet knyttet til en slik metode, og med usikre konsekvenser for inntektsberegningene og det underliggende effektivitetskravet i en slik modell. Også her gjelder det at en i prinsippet ikke ønsker effektivitetsnormering. Norge er et land med sterke variasjoner innen geografi, arrondering, landskap osv. Samfunnsoppdraget til jordbruket går langt utover matproduksjon og innebærer også landskapspleie, opprettholdelse av lokalsamfunn i utkantstrøk, bidrag til å opprettholde arbeidsplasser mm.

 

 

2.3) Ikke normere noen form for effektivitet når inntektsnivået for bønder skal beregnes.

Da kan man bruke inntektsnivået for modifisert totalkalkyle uendret, evt. inntektsnivået som skattedataene viser, framregnet med inntektsutviklingen for totalkalkylen.

 

Prinsipielt ja, men en modell uten normering vil være skjør med skiftende Stortingsflertall. Modellen som vedtas må stå seg over tid. Vi ser at en rekke lokallag kritiserer Hybridmodellen fordi den vil gi skiftende flertall på Stortinget mulighet til å bruke ulike effektivitetsnormer for å redusere behovet for overføringer til landbruket. Trøndelag Bondelag mener dette ikke er en problemstilling bare for Hybridmodellen. Dette vil være realiteten også for enhver annen inntektsmålsetting, enten den er med eller uten effektivitetsnormering. Ethvert inntektsmål for landbruket vil være avhengig av løpende politisk støtte i Stortinget.

 

 

2.4) Sette ned et nytt utvalg og be de utrede et annet system enn hybridmodellen.

Dette vil være både tidkrevende og kostbart. Næringen har ingen tid å miste hvis målsettingene i Hurdalsplattformen og gjeldende Stortingsvedtak om inntektsløft skal nås.

 

 

2.5) Gi opp arbeidet med å finne et grunnlagsmateriale som kan brukes for å sammenligne bønders inntekt med lønnsmottaker. Gå tilbake til kun å måle på inntektsutvikling, og sette et inntektsmål tilsvarende de vi hadde fra 1993 til 2017, evt. spesifisert at inntektsutviklingen for bønder skal være enten kronemessig- eller prosentvis lik som lønnsmottakeren.

 

Næringen har etterspurt nytt grunnlagsmateriale. Det er ikke et alternativ for Trøndelag Bondelag at man gir opp dette arbeidet. Inntektsopptrapping er fortsatt jobb nummer en for Bondelaget.

 

 

Spørsmål 3:

 

Et samlet utvalg av fagpersoner anbefaler å bruke hybridmodellen for å sammenligne inntektsnivået for bønder med lønnsmottaker. Bør Norges Bondelag gå inn for å bruke denne?

  • Hvis «Ja», hvorfor?
  • Hvis «Nei», hva er alternativet?
  • Forklar gjerne hvordan dere kommer fram til konklusjonen.

Hybridmodellen kan ikke brukes slik den er foreslått. Trøndelag Bondelag støtter at det jobbes videre med en modell som tar utgangspunkt i skattedata. Vi erfarer at datagrunnlaget utvalget har framskaffa med bakgrunn i Skatteregnskapene for alle jordbruksforetak i Norge, vil bli et svært viktig kunnskapsgrunnlag for å oppfylle inntektsopptrappinga og jamstilling i de nærmeste åra. Datagrunnlaget må bearbeides for å gi riktig svar på spørsmålet som jo er inntektsjamstilling og ei framtidsretta næring som er i stand til å oppfylle de landbrukspolitiske målsettingene for næringa.

 

Det vil kreves etterarbeid for å kvalitetssikre modellen. Skattedata for gardsbrukene med størst variasjon må sorteres ut for å unngå for høyt forholdstall, men man bør utrede og begrunne nærmere hvilke grupper av gardsbruk eller produksjoner som evt skal tas ut. Det er positivt at det skal brukes en justert totalkalkyle, der kostnader med leie av jord og melkekvoter samt leid arbeid er tatt inn.

 

Det har vært en tidkrevende prosess å komme frem til Hybridmodellen, og det vil være enda mer tidkrevende om man skal sette ned et nytt utvalg som skal utvikle en ny modell, dersom man skulle få flertall for det. Et nytt utvalg vil sannsynligvis støte på de samme faglige utfordringene i arbeidet, og det koker da ned til at den tekniske modellen vil måtte følges opp og utformes i samhandling mellom avtalepartene.

 

Trøndelag Bondelag mener modellen skal videreutvikles og kvalitetssikres av Budsjettnemnda for jordbruket og i tett samhandling mellom avtalepartene før den tas i bruk.

 

 

Spørsmål 4:

 

Norges Bondelag har tidligere sagt at et nytt grunnlagsmateriale må stå seg over tid, med ulike politiske regimer. Hvor viktig er det med bred politisk forankring for et inntektsmål, og i hvilken grad vil normering av effektivitet påvirke muligheten for bred politisk oppslutning om selve inntektsmålet?

 

Inntektsmålet må utformes slik at det står seg over tid, også med andre sammensetninger i Stortinget enn vi har i dag. Næringen trenger forutsigbarhet, både for driftsplanlegging og investeringer. Tett oppfølging av inntektsmålet er en forutsetning for å lykkes. Da kan partene gjøre nødvendige kursendringer ved negativ utvikling. En viss form for normering vil sannsynligvis være nødvendig om man skal ha så bred politisk forankring som er nødvendig for å få høy forutsigbarhet. På den andre siden, så må Bondelaget nå utnytte det politiske rommet som eksisterer i dag. Dette må gjøres ved å sikre en solid begrunnelse for hvorfor en normering slik utvalget foreskriver vil få dramatiske konsekvenser for muligheten til å sikre landbruk i hele landet og å opprettholde og øke egen matproduksjon på egne ressurser. Dette vil kreve sterkere landbrukspolitisk virkemiddelbruk, mer fordeling, mer struktur- og distriktsinnretning og mer bærekraft. Den store majoriteten av gårdsbruk vil da måtte være med i en framtidig struktur. Effektivitetsframgangen i jordbruket må reduseres, dersom vi skal opprettholde nødvendig strukturer over hele landet.

 

 

 

Spørsmål 5:

 

Hvilke synspunkter har dere på avkastningskrav til egenkapitalen?

Vederlag til arbeid og egenkapital/resultat før skatt kan brukes som inntektsmål for sektoren samlet. Likevel er det nødvendig å skille ut avkastning til egenkapital når man skal bestemme sektorens inntektsmuligheter, for å sikre at det blir inntekt nok til å dekke både vederlag til arbeid og avkastning av egenkapital.

 

Ved å beregne avkastning av egenkapital vil man få en lavere inntekt når man sammenlikner nivå med andre lønnsmottakere, og dermed grunnlag for et høyere krav. For gårdbrukeren selv er det viktigste at inntekten totalt sett gir både inntektsmuligheter, og mulighet for avkastning av egenkapital (løpende og/eller ved overdragelse/salg).

 

Inntektsutvalget slår fast at det per i dag ikke er dekning for både vederlag til arbeid og avkastning på egenkapital. Denne konklusjonen kjenner næringen seg igjen i. Dersom man skal ha avkastning av egenkapital som eget inntektsmål, og da som risikodempende tiltak for alle sektorens investeringer, er det påregnelig at man både i samfunnsdebatten og politikken vil stille spørsmål ved behovet for næringens eksisterende ordninger for risikoavlastning. Med det kan nevnes mottaksplikt, produksjonstilskudd, avlingsskadeerstatning, priskontroll, skatteregler ved overdragelse, markedsregulering og velferdsordninger. Ordningene blir allerede utfordret fra tid til annen. Innovasjon Norge setter i dag lavere krav til avkastningskrav til tiltak i landbruket enn andre prosjekt. Dersom man setter et avkastningskrav for egenkapitalen, er det påregnelig at investeringsmidlene vil få samme avkastningskrav som for egenkapitalen. De som ikke tilfredsstiller kravet, vil ikke være berettiget investeringstilskudd. Investeringstilskudd er helt nødvendige i fremtiden, både for å oppnå inntektsmål, og nødvendige omstillinger i næringen.

 

Beregning av avkastning på egenkapital er først og fremst viktig når en skal beregne hvor stor økonomisk ramme som må avsattes til jordbruket årlig i jordbruksforhandlingene, dvs størrelsen på kaka som skal fordeles ut i næringa. Avkasting på både arbeid og egenkapital er helt avgjørende for at en skal kunne snakke om inntektsjamstilling opp mot andre grupper

 

 

Spørsmål 6:

 

Flertallet i utvalget mener det ikke er faglig forsvarlig å skille på vederlag til arbeid og vederlag til egenkapital. Dette drøftes inngående i kapittel 7. Gir drøftingen utvalget gjør i rapporten grunnlag for at Norges Bondelag skal gjøre en ny vurdering for å skille på vederlag til arbeid og vederlag til egenkapital i grunnlagsmaterialet?

 

At et flertall i fagutvalget konkluderer med at resultat før skatt (vederlag til arbeid og egenkapital) bør være næringens resultatmål, rettferdiggjør at diskusjonen tas opp på nytt i Norges Bondelag. Utvalget har utredet dette spørsmålet, og har direkte avvist metodikken. Da er det grunn for å vurdere hvor en skal gå herfra. Det må vurderes hvilke alternative metoder en da kan benytte for å oppnå samme målsetting, nettopp både å fastsette en viss avkastning på egenkapital og en inntekt pr årsverk som er sammenlignbar med lønnsinntekt. Lokallaga er tydelige på at årsmøtevedtaket i Norges Bondelag står, og det er også Trøndelag Bondelag. Og det står helt fram til det er fattet et nytt årsmøtevedtak. Men det vil være lite strategisk å unnlate å vurdere ulike aspekter med det utvalget har foreslått, og for så vidt også har avvist.

 

Å ikke skille ut avkastning til egenkapital gjør at man heller ikke trenger fastsette størrelsen på egenkapital, og at det ikke settes krav til hva som er nødvendig/tilstrekkelig kapitalvolum. Om man har en fastsatt prosent for avkastning av egenkapital er det påregnelig at det kommer krav til hvordan denne skal brukes, og hva som er nødvendige investeringer. Gårdbrukeren bestemmer i dag i stor grad hvor mye kapital og arbeid som settes inn i driften (med unntak av enkelte krav og offentlige pålegg/lovendringer).

 

Trøndelag Bondelag mener den viktigste målsettingen er at inntektene totalt løftes høyt nok til at årsresultatet dekker både vederlag til arbeid og avkastning av egenkapitalen når inntektsmålet er nådd. Trøndelag Bondelag er for så vidt mindre opptatt av metoden, men forutsetter at Stortingets målsetting om inntektsjamstilling med andre grupper forutsetter at næringa i tillegg gis en normal avkastning på egenkapitalen

 

 

Spørsmål 7:

 

Skal levekårsfaktorer inngå som en del av årsverkstallet?

Det er naturlig å ta et oppgjør med forestillinger om at bonden som bor på arbeidsplassen skal arbeide flere timer i et årsverk enn andre. Generell utvikling i det øvrige arbeidslivet tilsier at justering for levekårsfaktorer er utdatert.

 

 

Spørsmål 8:

 

Hvilke synspunkter har dere på hvilket timetall som skal brukes i ett årsverk i jordbruket? Forklar gjerne hvordan dere kommer fram til konklusjonen.

Timetallet bør justeres ned til et ordinært årsverk for lønnsmottakere, som beskrevet i høringsbrevet fra Norges Bondelag (1698). Arbeidsforholdene har endret seg betraktelig for lønnsmottakere de siste 20 årene. Man har en mer fleksibel arbeidsdag, med fleksible arbeidstider, mulighet for hjemmekontor for enkelte (men færre nå enn før 1.7.2022 pga. forskriftsendring), og ofte godtgjørelse for reisevei når man ikke er på sitt faste arbeidssted. Det kan også nevnes at lønnsmottakere i større grad enn før er tilgjengelige utenfor arbeidstiden sin, for eksempel med bedriftens e-post lagt inn på sin private telefon, og samme telefonnummer på jobb og fritid.

 

Turnusarbeidere med 1568 timer er en relevant sammenligningsgruppe, og da må man ta høyde for at jordbruket vil bli sammenlignet lønnsmessig med disse gruppene. Usikkerhet rundt lønnsnivået til turnusarbeiderne totalt, gjør at konsekvensene av dette må utredes nærmere. Det er både lavt- og høytlønnsgrupper av turnusarbeidere, både med færre og flere ulemper som følge av ugunstig arbeidstid enn gardbrukeren har.

 

 

Spørsmål 9.

 

Hvilken gruppe lønnsmottakere bør gjennomsnittet av alle bønder, med et mangfold av produksjoner, sammenligne seg med? Begrunn svaret.

Ideelt sett burde jordbruket sammenliknes med annen selvstendig næringsvirksomhet. Siden øvrig næringsliv ikke innberetter arbeidsforbruk, foreligger det ikke sammenliknbare tall for dette i dag. Skal jordbruket sammenliknes med lønnsmottakere, bør det tas høyde for at det er høye (og stigende) kompetansekrav i næringen, både innen agronomi, ledelse og driftsplanlegging. Dette taler for at man sammenlikner nivå med arbeidstakergrupper som minimum har krav om fagbrev. Med bakgrunn i dette mener Trøndelag Bondelag at inntektsnivået i jordbruket sammenlignes med gjennomsnittlig årslønn i disse arbeidstakergruppene.

 

 

 

 

 

Spørsmål 10:

 

Av områdene belyst i dette dokumentet, hva prioriterer dere høyest å få gjort endringer av:

- Hybridmodellen og forutsetningene knytta til beregning av bøndenes inntektsnivå sammenlignet med andre grupper i samfunnet?

- Splitte resultatmålet vederlag til arbeid og vederlag til egenkapital og synliggjøre avkastningskravet på egenkapitalen?

- Endre timetallet pr årsverk?

- Andre forhold? Spesifiser.

 

Trøndelag Bondelag mener arbeid med inntektsnivåmodell basert på skattedata og arbeidsforbruksundersøkelser utarbeidet av SSB må prioriteres. Hvilke av jordbruksforetakene som sorteres ut fra skattedataene må utredes nærmere. Modellen som vedtas må fastsettes med en forsikring om at et eventuelt krav til effektivitet/normering står fast til inntektsmålet er oppnådd. Et nytt stortingsflertall må ikke ha mulighet til å endre effektivitetsnormen (ved for eksempel å endre sammenlikningsgrunnlaget fra beste 2/3 til beste 1/3), og dermed fremholde at inntektsmålet er oppnådd, ved å vedta et høyere forholdstall. Denne normeringen har større betydning for inntektsmålet enn hvor stor andel av foretakene som er utelatt.

 

Synliggjøring av avkastning på egenkapital må også utredes og fastsettes for å kunne sammenligne inntektsnivået i jordbruket med andre grupper.

 

Trøndelag Bondelag foreslår videre at partene setter ned et arbeidsutvalg som utreder timetall per årsverk.