Hjorten forsyner seg av kuas matfat for vinteren
Styremedlem i Trøndelag Bondelag, Kjell Erik Berntsen, tok turen til Heim da Svanhild Bakke fra Norsk Landbruksrådgivning tok grasprøver fra prøvefelt i hjortebeiteprosjektet.
Hjorten er som kua, den liker graset timotei aller best. Men timotei tåler dårlig å bli gnagd på gjennom grassesongen og forsvinner ut av enga. Strandsvingel, en annen grasart, derimot tåler godt å bli gnagd på gjennom sommeren. – Sjøl om ikke kua får det mest næringsrike fôret, så blir det i alle fall mer avling med mer strandsvingel i frøblandinga enn med timotei, sier bonde Arne Ivar Ness i Heim som er med i Trøndelag Bondelag sitt hjortebeiteprosjekt.
Vi har besøkt Arne Ivar like før han skal høste den tredje slåtten med grasavling, og Svanhild Bakke fra Norsk Landbruksrådgiving er innom for å registrere botanisk sammensetning og høste grasavling fra feltburene som har stått på samme sted i enga i tre år. Hun registrerer botanisk sammensetning, måler høyde på graset og klipper graset fra 1 kvadratmeter utenfor buret og en kvadratmeter innenfor buret. Hos Arne Ivar Ness er det to typer frøblandinger som testes ut. Den ene er «standard blanding» som består av timotei, engsvingel og rødkløver. Den andre er med grasarter som skal tåle flere høstinger, og består av timotei, strandsvingel, flerårig raigras og rød- og hvitkløver.
30-40 hjort kommer og beiter i enga på ettermiddag og kveld. Og vi ser hjortetråkk over hele enga. Vi ser tydelig i enga med timoteibasert frøblanding, at hjorten har kost seg med maten, rota rundt i graset og lagt seg ned. Her ser vi også at graset i feltburet er høyere enn utenfor, og Svanhild peker på strået til timoteien som har den runde, avlange «akset» inntakt på toppen av strået.
Gården til Arne Ivar Ness befinner seg i retning Hellandssjøen i Heim kommune. Dette er et kjerneområde for hjort, og hjortens beiting på innmark har vært en stor utfordring i mange år. – At vi nå har hatt muligheten til å være med i bondelagets hjortebeiteprosjekt har vært viktig. Vi får tall på hvor mye avling som forsvinner i hjorten, og vi får prøvd ut tiltak som beitetålende frøblandinger, sier Arne Ivar. – Og vi trenger en god forvaltning av hjortebestanden slik at beitetrykket holdes nede på et akseptabelt nivå, påpeker han.
Kjell Erik Berntsen fra fylkesstyret i Trøndelag Bondelag forteller at prosjektet Konfliktdempende tiltak ved hjortebeiting har tre innsatsområder. Det ene er å gi fakta om avlingstap til hjort, det andre er å teste bruk av beitetålende frøblandinger i forhold til avlingstap og det tredje er kunnskap og dialog om forvaltning og konfliktdempende tiltak både hos grunneier, bonde, jeger og forvaltning på alle plan. – Hjorten må forvaltes, grunneieren må ha kunnskap til å bidra konstruktivt i forvaltninga og jegeren må forstå viktigheta av å følge vedtatt bestandsplan for hjortevilt, sier Kjell Erik. – Å gjerde inn enga forskyver bare problemet over til naboen, så god forvaltning er viktig, understreker Arne Ivar.
Svanhild har klippet sine høsteruter og hatt graset i merkete prøveposer. - Nå skal graset veies og tørke på 60 grader i 48 timer slik at vi finner tørrstoff-prosenten, forteller hun. Det er tørrstoffprosenten vi kan bruke til å finne ut hvor stor avlinga potensielt kan være, og en kan beregne kg tørrstoffavling pr dekar. – Avlinga innenfor buret er den som regnes som normalavlinga på gjeldene engstykke. Utenfor buret, hvor hjorten har beitet, brukes til å beregne forskjellen mellom beitet og ubeitet engareal. Det må presiseres også at graset i feltburet har fått samme gjødselmengde og behandling som utenfor buret, sier Svanhild.
I prosjektet har det også vært feltbur i to etablerte enger hos Arne Ivar Ness. I de to feltene med beitetålende frøblandinger ser vi at avlingstapet ligger rundt 9%, mens det i de etablerte engene var oppe i 42% fordi frøblandingene som var brukt der inneholdt mye mer timotei. Og hjorten er som kua – den er veldig glad i timotei fordi den er smakfull, men timotei forsvinner ut av enga dersom den høstes intensivt eller avbeites forteller Svanhild Bakke.
Prosjektet har også hatt feltbur på Monsetjåren i Orkland hos Olve Gumdahl, hos Lars Arne Børø på Hitra og hos Torbjørn Flenstad i Snillfjord i Orkland. Viltfondet til Trøndelag Fylkeskommune bidrar økonomisk slik at feltregistreringene kunne gjennomføres, og tidligere viltforvalter hos fylkeskommunen, Runar Myrvang, har bidratt mye inn i prosjektet med kunnskap og dialog i forbindelse med utarbeidelse av kommunenes bestandsplaner/forvaltningsplaner for hjortevilt.
Frøblandingene som er brukt for å teste om avlingstapet reduseres inneholder grasartene strandsvingel og flerårig raigras. Den beitetålende frøblandingen som er brukt inneholder 30% timotei Liljeros, 25% strandsvingel Swaj, 20% strandsvingel Barolex/Kora, 10% flerårig raigras Figgjo/Trygve, 8% rødkløver Gandalf og 7% hvitkløver Edith. I tillegg tester vi en timoteibasert blanding i Orkdal og på Hitra, som inneholder ca. 10 % engrapp som også skal tåle intensiv beiting/høsting. Den «normale frøblandingen» som brukes i Trøndelag inneholder 35% timotei Lidar, 35% timotei Grindstad, 10% engsvingel Vestar, 10% engsvingel Vinjar og 10% rødkløver Gandalf.
Artikkelen kom på trykk hos Avisa Sør-Trøndelag
I tillegg ble det sendt en pressemelding med med lykkeønskninger til årets hjortejakt og oppfordring om å fylle kvotene:
