Vann berører alle. Vann er en ressurs vi må ta vare på. Akkurat nå er regional forvaltningsplan for Trøndelag vannregion 2016 – 2021 ute på høring. Og du kan gi oss innspill på landbruk og vann!

Siden 2007 har Vannforskriften vært gjeldende i Norge. Denne beskriver hvordan arbeidet med helhetlig vannforvaltning skal finne sted her i landet. Utgangspunktet for vannforskriften finnes i EUs rammedirektiv for vann, vanndirektivet. Vannforskriften omsetter vanndirektivet i norsk rettspraksis og forvaltning.

Trøndelag vannregion er delt inn i 14 vannområder der inndelingen følger nedbørsfeltene. Et vannområde består av ett eller flere nedbørsfelt med tilhørende grunnvann og kystvann. Hvert vannområde skal ha sin ledelse og sitt vannområdesekretariat. Det er jobbet med og skal fortsatt jobbes med å klassifisere alt vann i Trøndelag. Enten det er bekker, elver, drensvann, grunnvann, innsjøer, kystvann. Det er også gjort et arbeid for å kartlegge nødvendige tiltak som må til for å oppnå god økologisk tilstand og god kjemisk tilstand.

 

Visste du at vi har 731 innsjøer i Trøndelag? Og 2410 elver og bekkefelt? Det er i alt 3657 vannforekomster i Trøndelag når innsjøer, elver, bekkefelt, kystvann og grunnvann legges sammen.

Miljømålene etter vannforskriften skal beskytte alt vann mot forringelse, og forbedre eller gjenopprette tilstanden for å oppnå kravet om minst ”god økologisk tilstand” og ”god kjemisk tilstand” i alle vannforekomster. Regional vannforvaltningsplan for Trøndelag vannregion 2016-2021 skal bidra til: Bærekraftig bruk og beskyttelse av våre vannressurser.

Hensikten med planen er å legge til rette for tydelige prioriteringer slik at man får tatt tak i de viktigste utfordringene og de største påvirkningene først.

Nord-Trøndelag Bondelag skal behandle saken om Regional vannforvaltningsplan for Trøndelag Vannregion 2016-2021 på sitt styremøte 8. desember, mens Sør-Trøndelag Bondelag behandler saken på sitt styremøte 10. desember. Sammen skal vi lage et høringssvar, og du har muligheten til å gi oss innspill på det som har med landbruk og vann før da.

Her kan du lese se forslaget til Regional vannforvaltningsplan for Trøndelag Vannregion 2016-2021. Her kan du også gå inn å se hvordan det står til med bekken, elva eller innsjøen i ditt nærmiljø.

Vann og landbruk – hva har landbruket bidratt med?

Matproduksjon påvirker vann. Avrenning fra jorda, drenering, pressaft fra silo, husdyrgjødsel, vaskevann, drikkevann. Matproduksjon er avhengig av rent vann for å sikre trygg mat. Landbruket har gjort en betydelig innsats for å redusere avrenningen av næringsstoffer til vassdragene. Arbeidet med miljøtiltak i landbruket startet med Mjøsaksjonen i 1975/76. Etter at forurensningsloven trådte i kraft 1. oktober 1983 ble det iverksatt et omfattende arbeid for å få slutt på avrenning fra punktutslipp som silopressaft, sigevann fra gjødsellagre og halmlutingsanlegg. Gjennom investeringer i nye anlegg og oppgradering av utstyr har landbruket tilpasset seg disse miljøkravene.

Utover 2000-tallet ble det i økende grad satt fokus på avrenning av næringsstoffer fra dyrket mark. De nye gjødselnormene har balansert gjødsling som mål, dvs at man gjødsler med like mye næringsstoffer som det plantene tar opp i løpet av vekstsesongen. Bruk av fosfor i handelsgjødsel er mer enn halvert siden 80-tallet. Det er også oppnådd en kraftig nedgang i bruken av plantevernmidler siden 1980-tallet.

Gjennom forskrifter og vilkår knyttet til utbetaling av produksjonstilskudd har miljøkravene for jordbruksdrift blitt ytterligere innskjerpet de senere årene. Dette gjelder blant annet:

Krav til lagring og spredning av husdyrgjødsel

Krav om gjødselplanlegging

Krav om sprøytesertifikat og sprøytejournal

Krav om å følge spesifikke jordarbeidingsrutiner i erosjonsutsatte områder

Krav om å sette igjen en vegetasjonssone på minst 2 meter mot vassdrag og kanaler

Krav om miljøplan for alle gårdsbruk som mottar produksjonstilskudd

Landbruksnæringen har utviklet sitt eget kvalitetssystem i landbruket – KSL . Kvalitetssystemet bygger på kravene lover og forskrifter stiller til matproduksjon, dyrevelferd, miljøhensyn og arbeidsmiljø, men stiller også krav definert av landbruksnæringen selv. Det nærmer seg 100% oppslutning om KSL.

Regionalt miljøprogram (RMP) og Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL) er tilskuddsordninger som jordbruksavtalepartene har forhandlet fram. Disse ordningene gir en målretting av miljøinnsatsen på fylkesnivå og kommunenivå.

Vann og landbruk – hvordan kan landbruket bidra videre?

St.meld. 9, Velkommen til bords (link) har som målsetning å øke matproduksjonen med 20% som er i takt forventet befolkningsvekst. Landbruksmelding for Trøndelag (link) har som målsetning å øke matproduksjonen med 30% da vi har nok jordbruksområder og beiteressurser til å kunne klare å bidra med det. Men hvordan vil økt matproduksjon påvirke vannet?

Å oppnå god økologisk og kjemisk tilstand i drensrøret skjønner alle kan være vanskelig. Men god agronomi basert på at planten tar opp alle næringsstoffer best mulig, er et godt bidrag fra bonden. Målene i vannforvaltningsplanen må stå i forhold til mål om økt matproduksjon. Bondelaget er og vil være en pådriver for klimasmart landbruk. Bonden har allerede bidratt med mange vannforbedrende tiltak, og disse vil vi sørge for opprettholdes. Gjennom kvalitetssystemet i landbruket, KSL, bidrar bonden til å innrette produksjonen etter de lover og regler som gjelder.

I Vannportalen  finner du alt om vann og vannforvaltning

Har du innspill til oss, ta kontakt med:

Nord-Trøndelag Bondelag: brita.buan@bondelaget.no

Sør-Trøndelag Bondelag: berit.solberg@bondelaget.no

Skal vi få til å bruke innspillene, må vi ha dem innen 8. desember.