Et intenst gruppearbeid ble gjennomført etter at Fylkesmann Frank Jensen og landbruksdirektør Tore Bjørkli hadde gitt forsamlingen en innføring i hvordan det går med Trøndelag og landbruket i Trøndelag nå snart et år etter sammenslåingen. Og fra 01.01.2020 blir Trøndelag ytterligere utvida da Rindal og Halsa blir en del av fylket.Det er ikke lite den samla verdiskapinga fra det trønderske landbruket står for. Fylkeslederne presenterte tall der bøndene skaper verdier for 4 mrd kr i Trøndelag, og landbrukssamvirket genererer en omsetning på omlag 6 mrd kr i Trøndelag. Klima og miljø er viktig, og mye av tilskudd dreies mot klima. Vi tar med oss at det å stelle skogen og humuslaget optimalt er mye bedre tiltak i klimasammenheng enn å slakte storfe. Vi må sette inn ressurser og ha fokus på skog og humus, sa landbruksdirektør Tore Bjørkli.

Det er så mange fordeler med å slå seg sammen, så vi valgte heller å se nærmere på hvilke utfordringer vi vil få og hvordan vi best kan få til å løse dem sa to ivrige fylkesledere, Borgny Kjølstad Grande og Kari Åker, da de skulle oppsummere sin del av gruppearbeidet. De største utfordringene folk ser er geografiske avstander og hvordan et fylkesstyre skal kunne følge opp alle lokallagene og holde engasjementet oppe i lokallagene som er grasrota og ryggraden i bondelaget. Mange gode tanker og ideer kom inn gjennom gruppearbeidet, og vi skal nå klare å lage en fyldig uttalelse til organisasjonsutvalget, smiler to fornøyde fylkesledere.

Og egentlig er det vel bare å hoppe ut i det, hvis vi skal prøve å tolke det tureventyrer Jens Kvernmo prøvde å si oss. Vi regner med at det å hoppe uti det var budskapet og ikke hvor vanskelig det kan være for en ungkar med eventyrerdrømmer fra langt inni bygda å få seg ei dame. Lokallagslederne og fylkesstyrene trivdes i lag, det var bare blide fjes og optimistiske ord å høre. Det her må vi trønderne klare. Så hvis vi nå får gode retningslinjer for hvordan lagene skal slås sammen, vedtektsendringer som sikrer en rettferdig fordeling av representasjon i bondelagets møter og vi finner gode løsninger for oppfølging og engasjement i lokallagene, så er det vel bare for de trønderske bondelaga å hoppe ut i det!?

Hvis vi skal ha et sørtrøndersk skråblikk på nordtrønderne, så må det være at nordtrønderne er ualminnelige mye opptatt av innsamling av skitprøver! Men når vi går i dybden på de der skitprøvene da, så ser jo også vi store fordeler med helseundersøkelser blant folk og innsamling av DNA fra bjørn slik at vi får en bedre oversikt over hvor mange bjørner som faktisk fins. Så her er det bare å heie på den nordtrønderske skitprøvekulturen!

Omdømmebygging og dyrevelferd var også viktige tema på ledermøtet. Einar Frogner fra styret i Norges Bondelag, kommunikasjonssjef Lise Boeck Jakobsen og Anne Cathrine Wangberg fra kommunikasjonsavdelinga deltok sammen med oss. Omdømme skapes av forventningene i det vi sier og det vi faktisk gjør. Det må være samsvar mellom kommunikasjon og handling. Veterinær i Mattilsynet, Elisabeth Schei-Berg ga oss ei innføring i roller og ansvar i arbeidet med dyrevelferd. Det skal være dialog og samarbeid om dyrevelferd, og i år rulles prosjektet "Sammen for dyra" ut i hele Midt-Norge der alle som kan sitte med en brikke - en mulig bekymring - sammen skal lage varslingsrutiner for bekymringer. Målet er å hindre alvorlig vanskjøtsel av dyr ved at veterinær, avløser, nabo, varemottaker, leverandør og andre tidlig kan se om noe er i ferd med å oppstå.

Bonde Knut Johan Singstad hadde refleksjoner rundt god dyrevelferd - en kan alltid gjøre litt mer, men hvor skal grensa for god dyrevelferd gå for deg som bonde, de rundt deg, naboene og samfunnet? Hva er god dyrevelferd? Betyr høy produksjon at dyret trives? Er lite sykdom et tegn på god dyrevelferd? Er  naturlig adferd synonymt med god dyrevelferd? Rovdyr i beiteområder er ikke å ta vare på husdyra! Det er vanskelig å bedømme god dyrevelferd ut fra bilder og omgivelser, en må bedømme dyra! Vi må være med å legge lista for god dyrevelferd og vi må skape forståelse for måten vi driver på. Det er ikke bra at dyr menneskeliggjøres. Er det god dyrevelferd at en liten hund sitter fullt påkledd i ei flott veske? Det viktigste vi kan gjøre er å ta vare på menneskene som passer på dyra, avsluttet Knut Johan.

Helt tilslutt vil vi takke for alle pengene som ble gitt i forbindelse med loddsalget under ledermøtemiddagen. Det ble solgt 88 lodd, og med 100 kr pr lodd så kan vi stolt overføre 8.800 kr til Malawi-prosjektet Norges Bondelag har sammen med Utviklingsfondet.