- Vi trenger alle, både små og store bruk, sa bondelagsleder Lars Petter Bartnes i sin tale til årsmøtet.

- Tre år med blåblått styre merkes på mange politikkområder. Vi har oppnådd mye, men jeg har ei urolig følelse. Bærebjelkene i den norske landbruksmodellen er i spill, sa Bartnes i sin tale til årsmøtet i Norges Bondelag på Lillehammer onsdag.

Han viste til at konsesjonsloven vil bli endet, at markedsordningen diskuteres og at importvernet svekkes.

- Det er et stort paradoks at den norske regjeringen vil demontere den norske landbruksmodellen, en modell som vekker betydelig oppsikt internasjonalt, sa Bartnes.

Nylig var tyske myndigheter i Norge for å lære om trygg mat og dyrevelferd, og BBC i Skottland var flere dager i Norge for å lage radioreportasje om det norske eiendomsregelverket.

Bartnes viste bilde på storskjerm av fylkesleder Asbjørn Helland, som ble intervjuet ved kjøkkenbordet heime av BBC.

- Radioprogrammet varte en time. Det sier noe om at den norske modellen er verdt å kjempe for. Det er en framtidsrettet modell inn i de urolige tiden vi har framfor oss, sa Lars Petter Bartnes.

Opptatt av mangfold

Han tok et oppgjør med regjeringens tro på større bruk og store volum. Dette er ikke hva det norske folk ønsker. Målinger viser at 92 prosent vil ha et landbruk av samme omfang som i dag.

- Vi er opptatt av mangfoldet, og har alltid vært det. Men vi har prioritert det enda sterkere nå, fordi mangfoldet er utfordret, sa Bartnes.

Tall fra inntektsutviklinga viser en effket av Høyre og Frps politikk, påpekte han. Store melkeprodusenter har hatt over dobbelt så sterk inntektsutvikling som gjennomsnittet, og det er tegn til det samme innen sau og ammeku. Store grøntprodusenter har mangedoblet tilskuddene.

- Alle skal ha gode inntektsmuligheter. Men vi trenger alle, både små og mellomstore bruk, om vi skal nå Stortingets mål, sa bondelagslederen.

De mindre og mellomstore bruk står for en stort volum i produksjon. Bartnes viste til at 25 prosent av lammeproduksjonen skjer på bruk med færre enn 25 vinterfôra sau.

- Vi må forsterke differensieringa av tilskuddene etter distrikt og driftsulemper. Kvoteregioner og markedsbalansering er avgjørende for landbruk over hele landet, sa Lars Petter Bartnes.

Reduserte ensrettinga

Årets jordbruksoppgjør var et verdivalg, der målet var å snu regjeringens ensretting. Jordbrukets krav utfordret regjeringa på innretning og prioritering av små og mellomstore bruk, påpekte lederen.

- Tilbudet fra staten var krevende, sa Bartnes, som listet opp følgende grunner til at han mente det var riktig å inngå avtale:

  • Kuttet i budsjettmidler ble snudd til en økning på 100 millioner kroner
  • En bedre intektsutjevning mellom bruksstørrelser enn utgangspunktet
  • Fikk redusert ensrettinga mot stordrift
  • En klar prioritering av satsing på korn- og storfekjøttproduksjon.

Løsdriftskravet ble kastet inn i forhandlingene, og jordbruket valgte å forholde seg til det. Men utsettelse av kravet var ikke avgjørende for at det ble en avtale, men en del av totalpakken.

- Utsettelse er ingen sovepute. Det viktigste gjenstår, nemlig å sikre investeringskapital.

Bartnes takket organsiasjonen for høy beredskap og høyt trykk. - Vi kan gå tøffere på banen når vi har 18 fylkeslag og 500 lokallag i ryggen. Vi kunne ikke ha skrevet under årets jordbruksavtale uten å ha fått redusert ensrettinga mot stordrift, sa han.

LA-MRSA

Bondelederen var også innom LA-MRSA, og påpekte at landbruket ikke kan bli sittende med regninga alene.

- Dette er tøft for de som blir rammet. Vi har jobbet for at erstatningsordingene må bli bedre, og vi vil fortsette med det. Vi vil jobbe hardt for å holde antibiotikaresistente bakterier ute av dyreholdet. Det er avgjørende for folkehelsa, og det nyter fellesskapet godt av, sa han.

Rovdyr

Rovdyrpolitikken vil bli viktig for Bondelaget framover, og kravene er klare: Rovdyr med skadepotensial i prioriterte beiteområder må felles umiddelbart, og rovviltforvaltningen må sikre at bestandsmål overholdes. Det skal også ytes erstatning for alle sannsynliggjorte tap og følgekostnader ut over normaltapet.

- Rovdyrpolitikken gir store økonomiske tap, og fører til at store verdier i utmarka til beiting, jakt og høsting ikke blir utnyttet. Alle som er rammet skal vite at dere har Bondelaget i ryggen. Vi vil kjempe videre for beitenæringa, sa Lars Petter Bartnes.