Fremtidstro blant unge fjellbønder

Nylig arrangerte Nasjonalt senter for fjellandbruk konferansen «Ung fjellbonde» på Gardermoen. Med fagansvar for fjellandbruk i Trøndelag var nestleder Hanne Staverløkk til stede under arrangementet. Som helt ny konferanse var det på forhånd knyttet spenning til påmeldinger og antall deltagere. Resultatet ble over 60 påmeldte unge bønder, hvor noen av dem allerede er inne i næringa, mens andre har overdragelse eller drømmen om ei framtid i landbruket foran seg.

De unge deltagerne på konferansen kommer fra eller tilhører fjellandbruket. Fjellandbruket faller innenfor noen av de mest marginale områdene vi har, med størst andel båsfjøs, bratt areal, press fra turisme og korte vekstsesonger. I en tid der vi vet at fremtidens landbruk er avhengig av rekruttering var denne konferansen som å tre inn i en annen verden. Tenk å sitte i ett rom fylt med optimisme og fremtidstro. Disse ungdommene ser mulighetene og vil bli bønder.

Men, for det er et tydelig «men» her. Ungdommen peker på særlig to hovedutfordringer. Det første er tilgangen på gårdsbruk, og det andre er negativitet i næringa. I løpet av konferansen ble det pekt på flere konkrete tilfeller av unge mennesker som aktivt er på søken etter gårdsbruk, men som ikke får tilslag.

Jeg har deltatt på noen landbruksmøter i løpet av mine år som tillitsvalgt og engasjert i jordbruket, men jeg må si det er noe helt annet å delta på arrangement spesifikt rettet mot ungdom. Det nærmest lyser i øynene til ungdommen når de får fortelle om sine planer, drømmer og håp. Men de er ikke naive! Tvert imot har de gode refleksjoner rundt både risiko, utfordringer og muligheter. De vet at de vil inn i ei pressa næring, de vet at veien mot økonomisk og sosial rettferd fortsatt brøytes og at deler av veien mangler veipisker. Likevel ser de lys i tunellen, og de er fulle av kampvilje og lyst for å få det til.

På Gardemoen denne helga ble det samlet 60 unge bønder som ønsker seg inn i næringa. Her snakker vi både om arven og fremtiden til norsk fjellandbruk. I tiden som kommer må vi hjelpe ungdommen til å ta gode valg uten å drepe pågangsmotet og fremtidstroen. Vi må fortsette å jobbe for bedre rammebetingelser i landbruket, og vi må legge energien vår i å sette opp de veipiskene slik at vi sammen kan se fremover og kan skape endring.

Jeg vil i alle fall heller jobbe enda hardere for å gjøre noe med det - slik at det kanskje blir enklere for dem enn det er for meg.

Hanne Staverløkk 

Nestleder i Trøndelag Bondelag