Framtidsbønder trenger kompetanse

De to fortalte om sine erfaringer som nye bønder under Landbrukets kompetansekonferanse på Stjørdal tirsdag, som samlet 90 deltakere.

Konferansen ble arrangert av Kompetanseløft Trøndersk Landbruk, og markerte avslutninga på det treårige prosjektet.

Ferske bønder ga råd

Midt i det tettpakkede, faglige programmet, fikk deltakerne bli kjent med de to unge bøndene Marit Anna Morken fra Verdal og Ole Morten Græsli fra Tydal. De har nylig tatt over hver sin gård, og ønsker å satse på ei framtid som bønder.

Møteleder Egil Petter Stræte spurte hvilket råd de ville gi til andre som skal velge om de skal overta gård eller ikke.

- Det er bare å hoppe uti med begge føttene. Hør på råd og søk råd. Det er mange flinke folk som er villig til å hjelpe deg, sa Marit Anna Morken.

- Jeg er helt enig, det er bare å hive seg uti det. Men det er viktig å sørge for en god dialog mellom kårfolket og den nye generasjonen, sa Ole Morten Græsli.

Søker ny kunnskap

Nettopp kompetanse og hvilken plass det har i framtidas landbruk, var hovedtema for konferansen - og noe også de unge bøndene fikk spørsmål om.

Ole Morten tok voksenagronom på Sjetlein, og var svært fornøyd med det. Han gikk også kurset "Bedre bunnlinje" i regi av Norsk landbruksrådgiving.

- Der skulle vi kartlegge gårdens ressurser og mål. Det var veldig lærerikt. Kona, kårfolket og jeg satt rundt bordet med to rådgivere og en økonom, og skulle legge plan for gården de neste 50 åra. Da visste kårkaillen hva vi tenkte på, og så fikk kona lurt inn 14 dagers ferie. Det måtte jeg skrive under på, sa han.

Marit Anna Morken har vokst opp på gård, men var i likhet med Græsli utdannet sykepleier. Hun har et mål om at hun på sikt kan jobbe heltid på gården sammen med mannen.

- Det er viktig å ha en god dialog med kolleger. Kårfolket er også en kilde til mye kunnskap. Vi har et godt samarbeid med dyrlegen og Tine. Vi har "bon'-kaffe" i Leksdal med dyrlegen vår. Han ber inn fagfolk som holder forelesninger, og vi har mange gode diskusjoner der, fortalte Marit Anna, som også skrøt av den gode aktiviteten i Bondelaget lokalt.

Ole Morten Græsli har en fortid som toppidrettsutøver i kombinert, og trakk mange paralleller mellom sitt tidligere liv og livet som bonde. Det å sette seg et mål og kjøre en prosess for å nå målet, har han overført til gården.

For eksempel satte han som mål å komme opp i 8000 kilo i avdrått i samdrifta innen 2016. Det målet klarte de i år. Et annet mål var to lam pr søye. I år ble det 1,96.

- Det er viktig å ha konkrete mål, og ta de små stega imellom, sa han.

Det grønne skiftet

Kompetansekonferansen var ellers fullspekket av faglige innlegg der fokuset var framtida og hva som kreves av kompetanse.

Bygdeforskningas grand old man, professor Reidar Almås, tok for seg klimaendringene og det grønne skiftet. Han hentet eksempler fra den blå åker, og viste til sjømatklyngen Hitra/Frøya, som er blitt landsledende innen havbruk. Nå bygger de et blått kompetansesenter etter inspirasjon fra Grønt kompetansesenter på Sjetlein.

- Hva kan vi  lære av Frøya og Hitra? De løftet seg ut av sporet de var i da storsilda og drivgardsfisket svikta. Oppdrettnæringa ble skapt av folk. Sånn må det være med det grønne skiftet. De har samarbeidet og konkurrert. De er gode til å inngå partnerskap, både med private og offentlige aktører. De er gode på å bygge nettverk, og de har opprettholdt lokalt eierskap på Frøya. De er aldri tilfreds, jager alltid etter forbedringer. Og sjefene står på gulvet, sa Almås.

Han ville ha bønder som kan tenke utenfor boksen. Bønder som ikke bare arbeider hardt, men som arbeider smart.

- Bønder som ikke klarer å tilpasse seg klimaendringene, vil være borte fra næringa om noen få år. Et allsdig, multimalisert og multifunksjonelt landbruk over hele landet er det mest klimarobuste. Landbruket bør samhandle og lære klimatilpasning av andre næringer, sa Almås.

Fagsjef Astri Liland i Norsk landbrukssamvirke spurte om landbruket var flinke nok til å snakke med andre utenfor sin egen landbruksfamilie, og mente at næringa har noe å lære av andre som har suksess.

Hun påpekte at det finnes veldig mange, gode planer for landbruket i Trøndelag, men de krever gjennomføring.

- Flytter kua sørover mens vi planlegger, og flytter damene med? spurte hun.

Bonden i sentrum

"Blir det bedre mat av samordna rådgiving?" var spørsmålet medlemssjef Petter Baalsrud i Tine skulle besvare. Og kortversjonen var "ja".

- Bøndene blir flinkere og flinkere, og det er blitt en mer spesialisert produksjon. Dermed har også kompetansekravet til rågiving økt sterkt de siste årene. Vi har fått en mer spesialisert rådgiving, og det er behov for mer samordning, sa Baalsrud.

- Vi må aldri glemme å sette bondens behov i sentrum, fortsatte han.

Da trengs samordning på fjøsgulvet, ikke organisatoriske bokser på en plansje. Og rådgiverne må gjøre ting sammen, og ikke tenke for stort.

- Kompetanseløftet har satt i gang tankevirksomhet for oss driver rådgiving, og senket skranker og grenser. Vi har jobbet sammen, blitt tryggere, og sett åpenbare muligheter som ligger der. Vår oppgave er å ta det med ut i praktiske arbeid, sa han.

Studieleder Hanne Solem Hansen ved HiNT sa at Kompetanseløftet har ført til mer samhandling. Suksessfaktorene var en svært dyktig prosjektleder og at det ikke var bygd noen ny organisasjon, mente hun.

- Kompetanseløftet har bidratt til å sette Trøndelag og landbruket på agendaen. Jeg tror det har betydning for rekruttering til studiet, sa hun.

Hansen dro opp utfordringene framover knyttet til klima og matproduksjon. - Vi må ha et felles mål om å skape en matproduksjon som er bærekrafitg i flere dimensjoner, sa hun.

Landbruksdirektør Kirsten Indgjerd Værdal hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag sa at veien inn i bioøkonomien handler om mat og energivirke. Hun siterte Ola Hedsten i Norsk landbrukssamvirke: - Vi kan prøve å lage et grønt skifte uten landbruksnæringa. Det kommer til å gå rett i veggen.

Hun mante til samhandling i Trøndelag, og mente det uformelle nettverket Trøndersk tenkeloft har hatt stor betydning for utviklinga. Værdal var også imponert over alt som er gjort innen Kompetanseløftet. Om framtida hadde hun følgende råd:

- Vi må evne å se i glasskula. Vi store arealer, dyktige bønder, og må være frampå. Rådgiverne må være kanongode på sitt fagfelt, og de må evne å se utover sitt eget fagfelt, sa hun.

Varaordfører Gunn Iversen Stokke i Sør-Trøndelag avrundet dagen med å ta for seg landbruksmeldinga for Trøndelag og de politiske føringene som er lagt.

Leder Lars Morten Rosmo i styringsgruppa for Kompetanseløftet sa at prosjektet er et ektefødt barn av den trønderske landbruksmeldinga. Over 1000 bønder har vært engasjert i prosjektet.

- Det er et godt eksempel på et felles løft i landbrukspartnerskapet i Trøndelag. Vi har hatt tre hovedfokus; skole, rådgiving og møteplasser, og bonden og næringa. Vi har jobbet med tiltak innen hvert av områdene. Målet er varige endringer. Jeg er mektig stolt av en jobben dere har gjort, sa han henvendt til prosjektlederne.