Fordi matproduksjon er framtida

I bokstavelig talt; et stigende hav av utfordringer knyttet til framtida for den norske bonden, kan det være vanskelig å se for seg hva vi skal satse på framover. 

Klimakur 2030 har etter sin lansering i januar, skapt en del spørsmål og fortvilelse, men kanskje aller mest forvirring. Hva skal vi tørre å fortsette med i årene som kommer? Forvirringen blir komplett når det på sosiale medier dukker opp gruppe på gruppe med diskusjoner om for eller mot "klimahysteri". Et ord som i seg selv ikke er spesielt kreativt eller debattvennlig.

Er det klimautfordringer som skal legge premissene for hvordan vi skal drive norsk landbruk nå og i framtida? Skal hensynet til mål om redusert tarmgassutslipp gå på bekostning av matsikkerhet og selvforsyningsgrad? Skal vi gi opp håpet om bevaring av landbruksjord, til fordel for utbygging, sentralisering, veiutbygging og infrastruktur?

Ja, men..

Svaret på mange av disse spørsmål er nok ja, med et stort men. Selvfølgelig må vi ta hensyn til at våre naturgitte Trønderske ressurser er i endring. Det er ikke uten grunn at det nye næringspolitiske programmet til Norges Bondelag har klima som gjennomgående tema. Der påpekes det at vi må legge til rette for å tilpasse våre produksjoner, slik at de blir mer hardføre i et endret klima. Programforslaget bruker ordet "klimakrise", og dette er nok et riktig begrep når vi ser på ekstremværtypene de siste ti år. Tørkesommeren 2018 satte dype spor, økonomisk og psykisk. Senest i høst ble flere hundre dyr tatt av flom på Nordmøre. Stormer førte til stengte fergeavganger i Leka og bekymring for levering av fôr til dyr og melk som måtte helles ut. Stadig flere familier blir nektet bygging av gård på grunn av fare for ras. Listen er utømmelig.

Det vårt ansvar å bidra til å løse dette. Vi har forplikta oss gjennom intensjonsavtale mellom jordbruket og regjeringen, (om reduserte klimagassutslipp og økt opptak av karbon fra jordbruket for perioden 2021-2030), og

..det kan vi!

I Klimakur 2030 er det beregnet et reduksjonspotensial i vår sektor på om lag 5 millioner tonn i perioden 2021-2030, som tilsvarer 13 prosent av det totale potensialet som er utredet. En del av tiltakene forbedrer produksjon og ressursutnyttelse i jordbrukssektoren. Dette er ulike gjødseltiltak, bruk av husdyrgjødsel til biogassproduksjon, forbedret dyrehelse, fruktbarhet og avl, økt beiting for melkeku, drenering og fôrtiltak. 

Det er jordbruksforetakene som må gjennomføre klimatiltakene

Avsnitt hentet fra kapittel om jordbruk, i Klimakur 2030.

Husk at vi i Trøndelag er en brikke i et større puslespill, som ferdiglagt blir bildet av det norske landbruk. Men vi må ikke la oss panikkstyre av kommentarer, synsing eller hetsing. Vi må heller ikke la oss styre av meninger til enkeltgrupper i samfunnet, som ikke er basert på offentlig godkjent forskning. Vi må tørre å tro på at det arbeidet vi gjør er av betydning for helheten, og at vår brikke etterlater seg et stort hull i puslespillet dersom den forsvinner. Ingenting er så irriterende som en manglende puslespillbrikke. 

Og nettopp derfor trenger vi å øke den økonomiske sikkerheten til bonden, slik at han eller hun tørr å satse på ei framtid som per i dag har mange uforutsette utfordringer.

Fordi matproduksjon er framtida

Foran jordbruksforhandlingene 2020 er det mye som kan tyde på at trønderske bønder er innstilt på å få til ei positiv inntektsutvikling, men. Det evige men.

Klimasaken styrer debatten. En debatt som egentlig handler om å høyne lønnsnivået til bonden, opp til et gjennomsnittlig nivå, uavhengig av naturens egen vilje. Vi må få de rette verktøy for å jobbe med klimaendringene, og disse verktøyene må ikke gå på bekostning av lønnsnivå.

Det er på tide å annerkjenne at landbruket  som "konsept" er en løsning på klimakrisen, ikke en bidragsyter.

En positiv inntektsvekst i 2020 vil gjøre det mulig for Trøndelag som region å fortsette drift av blant annet foredlingsanlegg med mange arbeidsplasser, drive landbruk i distriktene, og over hele fylket, fra Leka og Røyvik i nord til Oppdal i sør. En vekst bidrar til verdiskaping, attraktivitet og gir rom for rekruttering.

Mister vi dette kan vi stå i fare for å minke den totale produksjonen i landet, miste puslespillbrikker og dermed også redusere bærekraftigheten formidabelt.