- En sammenslåing vil bare ha legitimitet i den nordtrønderske befolkningen etter en folkeavstemning, sier bondelagsleder Asbjørn Helland.

- Fylkestinget kan ikke si ja på det grunnlaget som er lagt fram. Trøndelagsutredninga har store mangler. Det er for eksempel ikke utredet hvilke konsekvenser en sammenslåing vil ha for landbrukssektoren og andre samfunnssektorer, sier leder Asbjørn Helland i Nord-Trøndelag Bondelag.

Styret vedtok mandag en høringsuttalelse til Trøndelagsutredningen, blant annet basert på en rekke innspill fra lokallagene. Alle som har gitt innspill, mener at saken ikke kan avgjøres før det er holdt en rådgivende folkeavstemning.

- Dette er et så altomfattende spørsmål, at alle innbyggerne må få si hva de mener. En sammenslåing vil bare ha legitimitet i den nordtrønderske befolkningen etter en folkeavstemning, sier Helland.

Et politisk dokument

I høringsuttalelsen påpeker styret at Trøndelagsutredningen er et politisk dokument. Arbeidet er gjort av fylkeskommunene selv, med fylkesrådsleder Anne Marit Mevassvik og fylkesordfører Tore Sandvik i styringsgruppa.

Utredninga gir kvalifiserte svar på en del formelle problemstillinger omkring valgordning, styringsform og sammensetning av nytt fylkesting. Men den har omfattende mangler når det gjelder de samfunnsmessige konsekvensene i ulike deler av Trøndelag.

”Det mangler konsekvensutredninger i forhold til de samfunnssektorene som ligger utenfor Fylkeskommunens eget primære tjenesteområde,” heter de i uttalelsen.

Konsekvenser for landbruk?

Asbjørn Helland og fylkesstyret mener det er sterkt kritikkverdig at disse mangler, og krever en egen utredning om konsekvensene for landbruksnæringa i Nord-Trøndelag, med særlig vekt på mulighetene for balansert utvikling i hele regionen.

Fylkeskommunens utviklingsrolle, videregående landbruksutdanning, konsekvenser for annet virkemiddelapparat og andre kompetansemiljøer som for eksempel Innovasjon Norge, Fylkesmannsembetet, organisasjoner og rådgiving må også utredes.

Svakheter ved utredninga

Bondelaget påpeker også flere svakheter i utredninga knyttet til de økonomiske rammene for en ny sammenslått fylkeskommune.

I Trøndelagsutredningen framgår det at en sammenslått region vil få redusert de statlige overføringene med 84 millioner kroner. Styringsgruppen har fått muntlig forsikring fra kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner om at regionen vil få beholde disse pengene.

- En muntlig forsikring holder ikke. Det er alvorlig at slike opplysninger ikke er bedre forankret gjennom skriftlige forsikringer, sier Asbjørn Helland.

NTE-inntektene vil også forsvinne fra fylkesleddet om eierskapet overdras fra fylkeskommunen til kommunene i Nord-Trøndelag. I økonomiplanen for Nord-Trøndelag fylkeskommune for 2016-2020 er inntektene fra NTE satt til 179,4 millioner kroner. Disse midlene går i dag til både drift, veg, videregående utdanning og regionalt utviklingsarbeid.

- Selv om store investeringer gjør at utbyttet fra NTE kan gå noe ned i årene framover, er kraftproduksjon noe som vil gi varig avkastning i generasjoner framover. Å overføre NTE til kommunene, vil redusere handlingsrommet til en ny region, sier Asbjørn Helland.

Bekymret for naturbruk

Han er også bekymret for vilkårene til de videregående skolene, og særlig naturbruksskolene, i en ny region. Ifølge Trøndelagsutredningen vil en sammenslåing bety ny fordeling av ressurser mellom skolene.

- Nord-Trøndelag Bondelag kritisk til at det ikke er vurdert nærmere hva dette vil bety. Vi frykter negative konsekvenser, blant annet for Mære. For å nå mål om økt matproduksjon, er det svært viktig å sikre ei satsing på naturbruksskolene, særlig Mære, sier Helland.

Utviklingsapparatet må til Nord-Trøndelag

Utviklingsapparatet i en ny sammenslått fylkeskommune, bør ligge i Trondheim, ifølge utredninga.

- Vi mener det er feil. Trondheim vil ha eget utviklingskompetanse i kommunal regi, og Trondheim har mer utviklingskraft i seg selv. For å sikre en balansert utvikling er det helt avgjørende at en ny regions utviklingsressurser og kompetanse legges til Nord-Trøndelag og Steinkjer.

Oppgavefordeling i spill

Helland stiller også spørsmål ved den oppgavefordelinga som fylkesrådet har lagt opp til, der oppgaver skal overføres fra fylkesmannen til fylkeskommunen. Blir det da bygd opp tilsvarende kompetanse i fylkeskommunen.

- Fylkesmannens oppgave i dag er å sørge for at nasjonal landbrukspolitikk blir gjennomført. Hva skjer hvis denne rollen overføres til et politisk valgt fylkesting? Og hva skjer med den innsigelsesmyndigheten som fylkesmannen har i dag, for eksempel i forhold til jordvern? spør Helland.

Han har registrert et innspill fra Møre og Romsdal der det er krefter som ønsker sammenslåing med Trøndelag. Dette har trønderne ikke svart på, og det viser at prosessen går altfor fort, mener fylkeslederen.