Årsmøtet i Norges Bondelag 2019 vedtok en gjennomgang av hele kvoteordninga for melk. Det er særlig to utfordringer årsmøtet løftet frem: 1. øke andelen eid kvote blant aktive melkeprodusenter og 2. få ned kvoteprisene. Det ble derfor sendt ut ei høring på kvoteordninga til fylkeslagene vinteren 2020.

Melkeproduksjon er bærebjelken i trøndersk landbruk, og er den husdyrproduksjonen som står for høyest verdiskapning i fylket, med totalt 1,7 mrd. kr, 21 % av melka produseres i Trøndelag. Høring om kvoteordninga ble sendt ut til alle lokallaga i Trøndelag, og det ble stort engasjement og mange gode innspill.

Fylkesstyret jobbet fram et høringssvar på bakgrunn av innspillene fra lokallaga og sendte inn til Norges Bondelag.

- Vi ønsker å ta vare på den aktive melkebonden for framtida. Målet er at den framtidige melkeprodusenten i Norge skal eie sin melkekvote, ikke leie, sier fylkesleder Kari Åker.

Planen var å bruke høringsrunden som et grunnlag inn mot jordbruksforhandlingene 2020, men så ble det ikke vanlige jordbruksforhandlinger det siste året, og behandling av saken ble utsatt. Nå har styret i Norges Bondelag vedtatt forslag til endringer i kvotesystemet, som vil ligge som grunnlag i blant annet jordbruksforhandlingene 2021.

- Noe må gjøres, og dette er et stort steg i riktig retning. Nå gjelder det å utvikle et eget regelverk for samdrifter, slik at de ikke blir skadelidende på grunn av framtidige endringer i kvotesystemet, uttaler Kari Åker.

Kvotesystemet for melk er en del av jordbruksavtalen. Bondelaget vil arbeide for endringer i kvotesystemet, der det er muligheter for det framover. Da handler det blant annet om jordbruksoppgjør 2021, stortingsvalg, statsbudsjett og andre muligheter. Melkekvoter og regionvis omsetning av melkekvoter er avgjørende for å beholde en melkeproduksjon over hele landet. Da er det viktig at systemet fungerer og forvaltes etter hensikten.

Dette har Trøndelag Bondelag spilt inn:

  • Kvotetak på 550 000 liter (ikke med tilbakevirkende effekt)
  • Sidestille kvotesalg og kvoteleie skattemessig, så det blir gunstigere å selge
  • Innføre avstandsbegrensning mellom samdriftsdeltagere på 17 km
  • Sette begrensning på kvoteleie, maks 10 år, så gjenopptagelse av produksjon eller salg
  • Fjerne muligheten for framleie av melkekvote　

Dette er vedtaket fra styret i Norges Bondelag

«Styret viser til høringsrunden i fylkes- og lokallag vinteren 2020 og har oppsummert innspillene i vedlagte liste med 9 punkter med mulige tiltak for å øke andelen eid kvote og redusere kvoteprisene. På bakgrunn av denne oppsummeringen, vil Norges Bondelag arbeide for å få endringer i kvotesystemet som i større grad ivaretar den aktive melkeprodusent og reduserer kvotekostnadene.»

Tiltak for å øke andelen eid kvote blant aktive mjølkeprodusenter

  1. Utforme et regelverk der en skiller mellom kvote i samdrift og kvoteleie. De nye kravene skal kun omfatte nye samdrifter etablert etter en angitt dato og nye deltakere som tas inn i eksisterende samdrifter etter denne datoen.
  2. Innføre en begrensing på 10 år for hvor lenge en kvote kan være leid ut/legges sovende. Etter 10 år må kvota enten selges eller man må ta opp igjen melkeproduksjonen på egen eiendom eller legge den i samdrift. Regelverket skal omfatte både nye og eksisterende utleieforhold, der løpetida regnes fra tidspunktet for innføring av det nye regelverket. Regelverket skal også omfatte utleie av melkekvoter fra aktive melkebruk.
  3. Gjeninnføre et leveransekrav på 24 måneder sammenhengende melkeleveranse før kvota eventuelt igjen kan leies ut (jf slik regelverket var før 2012). For å unngå at eksisterende samdrifter må oppløses, må et eget regelverk for samdrift gjeninnføres, jf pkt 1. For å unngå omgåelse av 10 års begrensingen gjennom skjult kvoteleie i samdrift innføres:
    • Avstandskrav
    • Et minimumskrav til eierandel i samdrifta
  4. Det gis ikke mulighet for å kunne leie ut og inn kvote samtidig, men det åpnes for mulighet for å søke dispensasjon i forbindelse med utbyggingsprosjekter. For allerede inngåtte leieavtaler utløper de det året avtalene går ut eller avgrenses av 10-års regelen, jf pkt 2.
  5. Opprettholde muligheten for at nye produsenter kan starte opp med melkeproduksjon, men ved kjøp av kvote stilles det krav om 24 måneders sammenhengende leveranse fra egen landbrukseiendom/samdrift, jf pkt 3, før kvota kan gjøres omsettbar i form av salg eller utleie.
  6. Sidestille skattemessig inntekter fra leie av kvote og salg av kvote ved at salg av kvote beskattes som kapitalinntekt.

    Tiltak for å få ned kvoteprisene:
  7. Kvotetaket for ku- og geitemelk senkes. For produsenter som har en disponibel kvote over nytt kvotetak, blir denne disponible kvota det nye kvotetaket. Det settes begrensing på kjøp av kvote til kvotetaket.
  8. Taket for investeringsstøtte fjernes for investeringer i melkefjøs under en nærmere angitt størrelse/investeringssum samtidig som tilskuddsprosenten for disse økes. For større investeringer beholdes taket på 2 mill. kroner og maksimal tilskuddsprosent på 35 %. Dette vil redusere behovet å utvide produksjonen ved omlegging til løsdriftsfjøs og på den måten redusere behovet for å skaffe betydelig mer kvote ved en investering.
  9. Når markedssituasjonen tilsier det, skal kvoter solgt til staten selges ut i igjen i den enkelte produksjonsregion. For 2021 er det satt et forholdstall på disponibel kvote på 1,07. Norges Bondelag går inn for at kvote solgt til staten i førstkommende salgsrunde selges ut i produksjonsregionene til 4 kr/liter. Dette vil ha en viss prisdempende effekt, da tilbudet av melkekvoter isolert sett øker.