Et stort steg i riktig retning

Styret i Norges Bondelag har lagt fram forslag til endringer i kvoteordninga på melk.
Årsmøtet i Norges Bondelag 2019 vedtok en gjennomgang av hele kvoteordninga for melk. Det er særlig to utfordringer årsmøtet løftet frem: 1. øke andelen eid kvote blant aktive melkeprodusenter og 2. få ned kvoteprisene. Det ble derfor sendt ut ei høring på kvoteordninga til fylkeslagene vinteren 2020.
Melkeproduksjon er bærebjelken i trøndersk landbruk, og er den husdyrproduksjonen som står for høyest verdiskapning i fylket, med totalt 1,7 mrd. kr, 21 % av melka produseres i Trøndelag. Høring om kvoteordninga ble sendt ut til alle lokallaga i Trøndelag, og det ble stort engasjement og mange gode innspill.
Fylkesstyret jobbet fram et høringssvar på bakgrunn av innspillene fra lokallaga og sendte inn til Norges Bondelag.
- Vi ønsker å ta vare på den aktive melkebonden for framtida. Målet er at den framtidige melkeprodusenten i Norge skal eie sin melkekvote, ikke leie, sier fylkesleder Kari Åker.
Planen var å bruke høringsrunden som et grunnlag inn mot jordbruksforhandlingene 2020, men så ble det ikke vanlige jordbruksforhandlinger det siste året, og behandling av saken ble utsatt. Nå har styret i Norges Bondelag vedtatt forslag til endringer i kvotesystemet, som vil ligge som grunnlag i blant annet jordbruksforhandlingene 2021.
- Noe må gjøres, og dette er et stort steg i riktig retning. Nå gjelder det å utvikle et eget regelverk for samdrifter, slik at de ikke blir skadelidende på grunn av framtidige endringer i kvotesystemet, uttaler Kari Åker.
Kvotesystemet for melk er en del av jordbruksavtalen. Bondelaget vil arbeide for endringer i kvotesystemet, der det er muligheter for det framover. Da handler det blant annet om jordbruksoppgjør 2021, stortingsvalg, statsbudsjett og andre muligheter. Melkekvoter og regionvis omsetning av melkekvoter er avgjørende for å beholde en melkeproduksjon over hele landet. Da er det viktig at systemet fungerer og forvaltes etter hensikten.
Dette har Trøndelag Bondelag spilt inn:
- Kvotetak på 550 000 liter (ikke med tilbakevirkende effekt)
- Sidestille kvotesalg og kvoteleie skattemessig, så det blir gunstigere å selge
- Innføre avstandsbegrensning mellom samdriftsdeltagere på 17 km
- Sette begrensning på kvoteleie, maks 10 år, så gjenopptagelse av produksjon eller salg
- Fjerne muligheten for framleie av melkekvote
Dette er vedtaket fra styret i Norges Bondelag
«Styret viser til høringsrunden i fylkes- og lokallag vinteren 2020 og har oppsummert innspillene i vedlagte liste med 9 punkter med mulige tiltak for å øke andelen eid kvote og redusere kvoteprisene. På bakgrunn av denne oppsummeringen, vil Norges Bondelag arbeide for å få endringer i kvotesystemet som i større grad ivaretar den aktive melkeprodusent og reduserer kvotekostnadene.»
Tiltak for å øke andelen eid kvote blant aktive mjølkeprodusenter
- Utforme et regelverk der en skiller mellom kvote i samdrift og kvoteleie. De nye kravene skal kun omfatte nye samdrifter etablert etter en angitt dato og nye deltakere som tas inn i eksisterende samdrifter etter denne datoen.
- Innføre en begrensing på 10 år for hvor lenge en kvote kan være leid ut/legges sovende. Etter 10 år må kvota enten selges eller man må ta opp igjen melkeproduksjonen på egen eiendom eller legge den i samdrift. Regelverket skal omfatte både nye og eksisterende utleieforhold, der løpetida regnes fra tidspunktet for innføring av det nye regelverket. Regelverket skal også omfatte utleie av melkekvoter fra aktive melkebruk.
- Gjeninnføre et leveransekrav på 24 måneder sammenhengende melkeleveranse før kvota eventuelt igjen kan leies ut (jf slik regelverket var før 2012). For å unngå at eksisterende samdrifter må oppløses, må et eget regelverk for samdrift gjeninnføres, jf pkt 1. For å unngå omgåelse av 10 års begrensingen gjennom skjult kvoteleie i samdrift innføres:
- Avstandskrav
- Et minimumskrav til eierandel i samdrifta
- Det gis ikke mulighet for å kunne leie ut og inn kvote samtidig, men det åpnes for mulighet for å søke dispensasjon i forbindelse med utbyggingsprosjekter. For allerede inngåtte leieavtaler utløper de det året avtalene går ut eller avgrenses av 10-års regelen, jf pkt 2.
- Opprettholde muligheten for at nye produsenter kan starte opp med melkeproduksjon, men ved kjøp av kvote stilles det krav om 24 måneders sammenhengende leveranse fra egen landbrukseiendom/samdrift, jf pkt 3, før kvota kan gjøres omsettbar i form av salg eller utleie.
- Sidestille skattemessig inntekter fra leie av kvote og salg av kvote ved at salg av kvote beskattes som kapitalinntekt.
Tiltak for å få ned kvoteprisene: - Kvotetaket for ku- og geitemelk senkes. For produsenter som har en disponibel kvote over nytt kvotetak, blir denne disponible kvota det nye kvotetaket. Det settes begrensing på kjøp av kvote til kvotetaket.
- Taket for investeringsstøtte fjernes for investeringer i melkefjøs under en nærmere angitt størrelse/investeringssum samtidig som tilskuddsprosenten for disse økes. For større investeringer beholdes taket på 2 mill. kroner og maksimal tilskuddsprosent på 35 %. Dette vil redusere behovet å utvide produksjonen ved omlegging til løsdriftsfjøs og på den måten redusere behovet for å skaffe betydelig mer kvote ved en investering.
- Når markedssituasjonen tilsier det, skal kvoter solgt til staten selges ut i igjen i den enkelte produksjonsregion. For 2021 er det satt et forholdstall på disponibel kvote på 1,07. Norges Bondelag går inn for at kvote solgt til staten i førstkommende salgsrunde selges ut i produksjonsregionene til 4 kr/liter. Dette vil ha en viss prisdempende effekt, da tilbudet av melkekvoter isolert sett øker.