Et landbruk for alle
I kystkommunen Nærøy ligger alt til rette for et levende landbruk, med gode vilkår for beite, og muligheten til å drive i både stor og liten skala.
* Har i underkant av 200 medlemmer
* Samarbeider tett med Val videregående skole,
som tilbyr ulike fag innen naturbruk.
* Kommunen Nærøy omkranser fjorden Innerfolda og gir gode vilkår for landbruk,
hvor melkeproduksjon er spesielt viktig.
* Over 20% av befolkningen i kommunen bor på landbrukseiendom
* Leder for Nærøy Bondelag er en ivrig og engasjert Anita Marø
Verdens fineste plass!
Maren Hagan Arnø, på Arnøya, driver i hovedsak med kjøttfe (charoiles), og har disse på beite på øyer i nærheten, fra mai/juni måned. Hun har i tillegg et eget fjøs med ammekyr og jorder med rug og raigras, som vendes hvert år.
- Vi bor på verdens fineste plass, og dyra trives kjempegodt med beite på øyene, smiler Maren. I 2016 vant hun beiteprisen for sitt gode arbeid med ivartakelse av kulturlandskap. En beitedriftssform som er spesielt viktig med tanke på god dyrevelferd og ivaratakelse av biologisk mangfold. Verdenskongressen besøkte øyene i 2018, og var imponerte!
Datteren skal ta over, men gården har gått i arv. Maren har bestandig hatt interessen.
- Det vår gårdsdrift her, i tillegg til fiske på sjøen. Brua over til Arnøya kom i 1973, noe som gjorde ting enklere.
Hvorfor fungerer det i Nærøy?
- Mye landbruk og godt samhold! Banken bisto og fungerte som et godt apparat etter mannens bortgang.
Vi blir aldri utlært; derfor er det viktig med samarbeid.
Maren svarer dette på spørsmålet om hvordan landbruket i Nærøy ser ut om 10 år:
– vi får det te!
Rom for alle
Sammen med Maren er det mange andre aktive i lokallaget, som dessuten er flinke til å arrangere tilstelninger både sammen med den videregående skolen på Val, kommunen, og for medlemmer i lokallaget.
To av dem er bøndene på Nesset samdrift, (her representert med Gaute Måøy) hvor det har vært samdrift siden 2009. Begge er 100% aktive og har til sammen 700 tonn melkekvote + 60 ammekyr/mordyr.
- Har holdt på i mange år i båsfjøs, som i grunnen er litt tungvindt, uttaler Gaute. Han påpeker at han har et sterkt ønske om å produsere kjøtt, også i distriktene, ikke kun på Østlandet.
Gaute har bidratt til drift på gården siden 16 års alder, hvor det har vært både opp og nedturer, med blant annet jordskred og brann på gården.
- I dag er det heldigvis muligheter for de som ønsker skikkelig satsing.
Bilde: Gaute inne i fjøset på samdrifta, her sammen med lokallagsleder Anita Marø
Hva er bra med Nærøy?
- Nærhet til naturen, godt miljø i grenda, mer ungdommer i bygda. Voksenkurs på landbruk i regi av Val videregående har vært en kjemperessurs.
Alfa-omega å få til en drift med noen man kan stole på! Det er ikke like mange samdrifter, fordi mulighetene til å kjøpe utstyr alene har blitt større, for eksempel robot.
Hva kan man gjøre for å få solgt gården?
- Må ha større bruk, med flere ansatte og mer folk totalt. Må også være mulig med andre jobbtilbud, for den andre halvparten (dersom man har samboer).
Stor etterspørsel etter om noen kan ta over jorda – ny input viktig for utviklinga og rekruttering i kystlandskapet!
Hvordan ser næringa ut om 10 år?
-Ta utgangspunkt i 10 år tilbake; for å kunne si noe om hvordan det var da, og hvordan vi har det nå. Forventninger og realisme. Ser for meg færre og større bruk. Håper på og forventer en teknologisk utvikling. Fokus på klima og miljø. Framtida er dessuten LYS for landbruket!
