I dag leverer jordbruket sitt krav til regjeringen i årets jordbruksoppgjør. Kravet legger til rette for å øke korn- og grøntproduksjonen, bruke gras- og beiteressursene i distriktene bedre og styrke mangfoldet i landbruket. Grunnlagstallene for årets oppgjør viser inntektsnedgang for landbruket siste to år, på grunn av kostnadsvekst og overproduksjon i flere produksjoner. Hovedårsaken til overproduksjon av norsk mat er en kraftig økning av importen av mat. Kravet tar hensyn til den krevende markedssituasjonen. Det norske landbruket har markedsmuligheter for økt kornproduksjon og for grønnsaker, frukt, bær og poteter.

  • Fjorårets ekstreme tørkesommer og flom de siste to årene har vist verdien av et landbruk over hele landet. For å opprettholde det, styrkes virkemidlene for å produsere mer korn der det er mulig og øker lønnsomheten i gras- og husdyrproduksjon andre steder i landet. Nå er det opp til regjeringa om de vil støtte oss i dette arbeidet, sier Kari Åker. - De små og mellomstore brukene står for en stor andel av matproduksjonen, bruker jorda over hele fylket og skaper verdier utover gårdsbruket. Vi sørger i kravet for at det er mulig å satse og investere også på disse gårdene -

Det foreslås et omfattende innovasjons- og vekstprogram på grønnsaker, frukt, bær og poteter. Den trønderske forbrukeren spiser mer grønt, og målet er at en større andel av det vi spiser er norskprodusert. Kornøkonomien blir styrket, det legges til rette for å dyrke mer korn til mat og fôr.

  • Rammen for en mulig inntektsutvikling er på 1920 millioner kroner, tilsvarende en mulig inntektsøkning på ca. 31.000 kr pr årverk.  Dette vil kunne bidra til en reduksjon av den store inntektsforskjellen mellom jordbruket og andre grupper i samfunnet. Det har vært en sterk inntektsnedgang i jordbruket de siste to årene. Det gjør at inntektsforskjellen mellom landbruket og andre grupper i samfunnet blir enda større. For å sikre forbrukeren norsk, trygg mat i framtida, må forskjellene mellom jordbruket og andre grupper reduseres - avslutter Kari Åker

Fakta om den økonomiske ramma

Rammen på kravet er til sammen 1920 mill kr, hvorav ca. halvparten er dekning av økte kostnader. Økte målpriser utgjør 249 millioner kroner og budsjettoverføringer 1360 millioner kroner. Jordbruksfradraget utgjør til sammen 262 millioner kroner. Kravet vil kunne gi en mulig inntektsvekst på 31.000 kroner per årsverk, og en reduksjon av inntektsgapet til andre grupper med 11.000 kroner, forutsatt av markedet for norsk mat ikke forverres ytterligere grunnet økt import.

 

Kontakt: Fylkesleder Kari Åker Mobil 971 64466