GIR RÅD: Som landbruksrådgiver i Sparebank 1 gir Heidi Verstad (26) økonomiske råd til gårdbrukere som vil satse.
I et åpent kontorlandskap midt i Steinkjer har Heidi Verstad sin arbeidsplass. Her, i Sparebank 1 Midt-Norge sine lokaler, jobber hun som landbrukskontakt. Jobben hennes går ut på å gi økonomiske råd til gårdbrukere som vil satse. Og dem er det mange av.

Fikk gårdsinteressen tidlig

- Felles for alle er at de har bestemt seg for at de må satse økonomisk, om de skal fortsette gårdsdriften, sier Verstad. Hun opplyser at de fleste som søker, får ja. Gårdbrukerne er som oftest godt forberedt når de møter opp i banken.

GLAD I GÅRDSLIVET: Heidi Verstad (26) er vokst opp på gård og har hjulpet til i fjøset helt fra hun var liten. At det hun skulle finne seg en jobb innenfor jordbruket var derfor helt naturlig.Selv har Verstad vokst opp på en gård i Beitstad i Steinkjer. Hun sier hun var i fjøset så fort hun lærte seg å gå.

- Du kan si jeg fikk gårdsdriften inn med morsmelken, sier hun.

Var ikke sikker

Likevel var var hun ikke helt sikker på om det var Mære landbruksskole hun vil starte på høsten 2003. Det sto mellom denne skolen og vanlig allmennfag. Men Verstad var ikke klar for tre år med bare teori etter ungdomsskolen. Hun var litt skolelei, og trengte en utdanning som gjorde at hun kunne få litt praktisk kunnskap.

Bodde på skolen

Dermed valgte hun Mære landbruksskole. Hun flyttet inn på internatet, og ble raskt en del av det hun kaller en godt sammensveiset gjeng. Det var alltid mye moro på fritiden, og svært mange av medelevene har hun fortsatt kontakt med.

Verstad valgte landbruk på VG1 Naturbruk. Dette fortsatte hun med på VG2 og VG3. Dermed fikk hun agronomutdanning. Året etter tok hun en del teoretiske fag som gjorde at hun fikk generell studiekompetanse.

Studerte landbruksøkonomi

Det gjorde sitt til at hun kom rett inn på Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT) der hun studerte økonomi, administrasjon og regnskap. I dag har Verstad en bachelor i landbruksøkonomi. Det kommer godt med når en skal gi økonomiske råd til gårdbrukere.

Men Verstad er også klar på at det hun lærte på Mære landbruksskole, har kommet svært godt med. Den praktiske utdanningen har gjort at hun har fått en bedre forståelse av landbruket.

- Først fikk vi teorien, så fikk vi prøve ut det vi hadde lært i praksis. Det var veldig nyttig og ikke minst lærerikt, sier hun.

Fikk forsker-jobb

Verstad forteller at det hun lærte om økonomi på Mære landbruksskole, lå svært tett opp til fagene hun tok på HiNT.

I bachelor-oppgaven tok hun for seg rekruttering til landbruket. Trøndelag forskning og utvikling (TFoU) fattet interesse for oppgaven, og etter HiNT-studiene fikk hun jobb i TFoU.

I forbindelse med oppgaven gjennomførte hun en spørreundersøkelse. Her fant hun blant annet ut at det var en klar sammenheng mellom hvor kandidatene hadde vokst opp og hva de valgte som utdanning senere i livet.

- De som hadde vokst opp på gård, hadde en større tendens til å velge landbruksutdanning, sier Verstad.

GIR RÅD: Heidi Verstad trives i jobben som landbrukskontakt i Sparebank 1 Midt-Norge. Der har hun nær kontakt med gårdbrukerne.
Dermed var det kanskje ikke så tilfeldig at hun selv endte opp med å ta landbruksutdanning. Etter en periode hos TFoU, fikk hun jobb på landbrukskontoret i Steinkjer kommune. Men da Sparebank 1 søkte etter en fast medarbeider på landbruksavdelingen, ble Verstad fristet til å søke.

Bor på Mære

Nå har hun jobbet i banken siden april 2013. Hun bor sammen med mann og barn i Steinkjer, faktisk rett ved Mære landbruksskole.

- Sist helg ble jeg faktisk spurt om å være bakvakt for de som hadde helgevakt i fjøset, sier hun.

Ellers blir det lite fjøsjobbing om dagene. Det blir mest papirarbeid i banklokalene ved jernbanen i Steinkjer sentrum.

Verstad er uansett glad for at hun valgte naturbruksutdanning. Slik har hun mer enn teoretisk kunnskap å vise til. Samtidig synes hun naturbruksutdanningen på Mære landbruksskole har gjort at hun har fått god bakkekontakt, og ikke har blitt fjernet fra dem hun alltid har villet jobbe med, nemlig gårdbrukerne.

Vil kanskje ta over gården

- Jeg har sett hvilke konsekvenser det får økonomisk om du for eksempel glemmer å sette spydet i melketanken, Det blir dyrt om all melka blir ødelagt, sier hun.

Verstad har en eldre bror, Eskil, som har odel på familiegården i Beitstad. Fra tid til annen tas riktignok temaet opp om det blir henne eller broren som skal ta over.

Hjemme på gården er det moren til Verstad som er bonden. Faren driver lastebilfirma sammen med sønnen.
Landbruksrådgiveren sier hun ikke hadde vært sikker på hva hun hadde svart om hun fikk spørsmål om å overta gården.

- Det kommer veldig an på livssituasjonen. Det er et vanskelig tema rett og slett, sier hun.

Mange muligheter

Verstad sier det er mange yrkesmuligheter for dem som går på en naturbruksskole. Hun sier det er en rekke forskjellige yrker en kan jobbe med, og det alltid skjer noe i landbruket.

- Samtidig er jo landbruk en omdiskutert næring. Det gjør det spennende. Samtidig er det mange tilknyttede næringen til landbruket.

- Tar du eksempelvis bort landbruket her i Steinkjer, blir det skrint med arbeidsplasser, sier hun.

Tekst og foto: Håvard Zeiner


Kompetanseløft Trøndersk landbruk

  • 3-årig prosjekt (2013- 2015) med mål om å styrke konkurransekraften til Trøndersk landbruk gjennom videreutvikling av nettverk, utdannings- og veiledningstilbud .
  • Styringsgruppa består av Tine, NILF, HiNT, NLR, Naturbruksskolene, Allskog, Bonde og småbrukarlaget, Bondelaget, Fylkeskommunene og Fylkesmennene trøndelagsfylkene.
  • Det er ei samla næring som står bak prosjektet, hvor alle aktører i jord- og skogbruk deltar med stor egeninnsats.