Næringskomiteen på Stortinget la i dag fram sin innstilling til jordbruksmelding, to uker etter at innstillinga ble utsatt av regjeringspartiene. Flertallet i komiteen (AP, SP, SV, KrF og V) går imot de fleste av regjeringas forslag til en ny landbrukspolitikk.

- Flertallet i Næringskomiteen er enig med ei samla landbruksnæring i at vi ikke vil ha regjeringas landbrukspolitikk. Jeg er glad for at næringa har blitt lytta til i denne prosessen, sier Kari Åker -  jeg vil gi ros til både Krf og Venstre men også opposisjonspartiene for et godt arbeide i Næringskomiteen -

- Næringskomiteen er enige med Bondelaget om at hovedmålet i landbrukspolitikken er en økt norsk matproduksjon basert på norske ressurser. Dette er helt avgjørende for at vi fortsatt skal kunne ha landbruk i hele landet, og for å sikre forutsigbarhet og rekruttering til næringa, sier Kari Åker – og det er også avgjørende at markedsordningene beholdes, samt at Næringskomiteen ber om tiltak for å balansere ut de ulike maktforholdene i verdikjeden for mat. Ingen land i Europa har så strek kjedemakt som i Norge.

Komiteen er enig om å redusere inntektsforskjellene mellom bønder og andre grupper for å øke rekrutteringa, forutsatt markedsbalanse og produktivitetsvekst.  - Det er bra at komiteen ser en sammenheng mellom inntektsmuligheter og rekruttering til næringa. Inntekt er også et viktig virkemiddel for å opprettholde fortrinna ved norsk landbruk med trygg og god mat produsert på et mangfold av bruk over hele landet. Det står i sterk kontrast til regjeringas ensidige fokus på stordrift og billigst mulig mat, sier Kari Åker.

Regjeringa foreslo i jordbruksmeldinga også å redusere en rekke velferdsordninger og fjerne tilskudd til innmarksbeite. Dette er avvist av Næringskomiteen som tvert imot poengterer innmarksbeitenes viktige rolle i landbrukspolitikken, med fokus på god dyrehelse og ressursutnyttelse.

Underveis i behandlinga har behovet for en investeringspakke for små og mellomstore bruk kommet opp. Flertallet i komiteen går inn for å opprette ei fondsordning rettet mot investeringer og klimatiltak. Dette er et gammelt krav fra Bondelaget som endelig har fått gjennomslag. – Her er Næringskomiteen veldig tydelig, sier Kari Åker – og nærmest pålegger regjeringen å sette i verk en slik ordning.

Flere av forslagene i den nye Jordbruksmelding er foreslått utredet videre eller diskutert videre i det kommende jordbruksoppgjøret. Det gjelder markedsordninger for svin, kvoteregioner for melk, bransjeråd for kjøtt og oppkjøpsordning for geitemelk.

- Jeg er spesielt fornøyd med at flertallet i Næringskomiteen er så tydelige på at virkemidlene i landbrukspolitikken skal beholdes og utvikles videre med sikte på utjevne inntektene i jordbruket mellom geografiske områder og ulike bruksstørrelser. Dette er svært viktig for distriktene i  Sør-Trøndelag og for opprettholdelse av et aktivt landbruk over hele landet, avslutter fylkesleder Kari Åker.