DyrePrat ARENA 2025: Viktigheten av dialog om dyrevelferd

Prosjektet DyrePrat har som mål å løfte interessen for, styrke innsatsen mot, og spre kunnskap om vitenskapelig basert dyrevelferd. Å samles på tvers av dyreslag, fagkompetanse og dyreengasjement er viktig.

Et rom fullt av engasjement

Stemningen var god fra start. Latteren satt løst, og praten gikk lett. Deltakerne kom fra mange ulike virksomheter og miljøer.

Det var blant annet studenter, bønder, forskere og organisasjonsfolk til stede. Alle hadde én ting til felles: et ønske om å gjøre dyrevelferden bedre.

Prosjektleder for DyrePrat, Erica Hogstad Fjæran, åpnet dagen:
– Vi spiller hverandre bedre, når vi veksler på kunnskap. Jeg synes årets tema er veldig interessant og viktig. Vi snakker om dyrevelferd for at dyra rundt oss skal ha det best mulig, og det er stadig noen som oppdager noe nytt. Det må vi jobbe med å formidle.

Mange perspektiver med felles målsetning

Gjennom hele dagen var det ulike samtaler og diskusjoner om dyrevelferd. Deltakerne snakket om alt fra avliving og psykisk helse, til forskjeller mellom det fagfolk og folk flest tenker om dyrevelferd. Det ble løftet frem at mange bønder i Norge er svært opptatt av dyra sine, men at det fortsatt er behov for mer kunnskapsdeling og samarbeid på tvers. Ikke minst må vi bli flinkere til å formidle den kunnskapen vi har. 

Et viktig poeng flere tok opp var at dyrevelferd er fag, men også mye mer enn det. Det er en samfunnsverdi, et etisk spørsmål og en utfordring som må løses i fellesskap. 

Dyrevelferd handler ofte om temaer som er vanskelige å forklare på en enkel måte. I blant finner man også manglende samsvar mellom det folk og forbrukere tror eller mener er god dyrevelferd, og hva forskningen faktisk viser gir best dyrevelferd. Spørsmålet om hvem som skal betale for bedre løsninger og dyrevelferd, ble også diskutert.

Foredrag med faglig tyngde

Flere dyktige fagpersoner holdt innlegg gjennom dagen. Emma Ternman fra Nord universitet ga en innføring i hva dyrevelferd egentlig er, og sammenlignet dyrevelferden i Norge, Sverige og Danmark. Hun løftet også frem de tre dimensjonene i dyrevelferd: subjektiv opplevelse, biologisk funksjon og naturlig liv.

Dr. Beth Ventura tok oss med inn i nyere tenkning rundt dyrevelferd. Hun snakket om hvordan vi kan kombinere dyrevelferdsforskning med samfunnsvitenskap, og viktigheten av å forstå mennesker for å få til bedre løsninger for dyr. 

Brit Logstein fra Ruralis delte funn fra DyrePrat sin spørreundersøkelse blant husdyrbønder og dyreeiere i Trøndelag. Hun fortalte at mange bønder har god fagkunnskap, men at det fortsatt er et behov for mer. Det kom også fram at bønder vektlegger dyrenes fysiske helse over mental helse, mens det motsatte ofte er tilfelle for kjæledyreiere. Dette indikerer at ulike dyreeiere har forskjellig fokus på hva som har størst betydning for dyrevelferd i sitt dyrehold.

Anja Lillehaug fra Norges Bondelag snakket om sammenhengen mellom beredskap og dyrevelferd. Hun la vekt på at bondens rolle er avgjørende, og at god dyrevelferd må være mulig å få til i praksis. Både for dyra sin del og for bøndenes.

Gyda Gaarder Tøraasen fra Norsvin pekte på at Norge er blant de beste på dyrehelse internasjonalt. 
– Det ligger et stort ansvar hos en dyreholder, enten det er produksjonsdyr eller kjæledyr. Det er ikke en menneskerett å ha dyr, poengterte Gyda.

Du kan se hele programmet her.

Fellesskap er felles skapt

Prosjektet DyrePrat har siden 2022 samlet sterke fagmiljøer og engasjerte personer på tvers av fagfelt og næringer. Med DyrePrat: ARENA 2025 ble dette fellesskapet nok en gang styrket. Sammen skal vi fortsette å jobbe for at dyrene våre har det bra, basert på kunnskap, samarbeid og samtaler.

– Det er utrolig givende å jobbe i et prosjekt hvor så mange er motiverte til å gjøre en forskjell gjennom kunnskapsformidling og dialog om dyrevelferd, avsluttet Erica.

Så, la oss fortsette samtalen om dyrevelferd. La oss ta en DyrePrat om #norskdyrevelferd!