Bestands-utvikling av hjort
Som bakgrunn for bestandstall er det brukt jaktstatistikk som grunnlag.
Den norske hjortebestanden har ekspandert i rekordfart de siste tretti år. Bestanden har økt i antall, men også i geografisk utbredelse. Fellingsstatistikk for de siste tiår viser at hjorten har gått forbi elgen på landsbasis, og at grafen fortsetter oppover. I jaktåret 2019/2020 ble det felt hele 46 509 hjort.

I Trøndelag har det historisk sett vært mest vanlig med jakt på rådyr og elg. Steinkjer kommune har lenge vært den største elgkommunen i landet, etterfulgt av Namsos, og denne typen jakt har en lang tradisjon med stor betydning både for kultur og økonomi. Hjorteviltet ser ut til å trives i fylket med allsidig natur, kulturbeite og gode vekstforhold. For alle hjorteviltartene (elg, hjort, rådyr) viser jaktstatistikken at bestandene har økt.
En fremstilling av antall felte dyr de siste 30 år indikerer at elg fortsatt er det hjorteviltet det jaktes mest på i Trøndelag. De fem siste årene har tendensen vært at uttaket på elg har flatet litt ut, mens det for rådyr og hjort, har vært en økning.
For hjort alene er det fire kommuner som har stått for det høyeste samlede uttaket de siste fem år; Orkland, Hitra, Heim og Namsos kommuner.

I omtrent et halvt år har vi jobbet med forprosjektet "Beiteskader fra hjort på eng, i kommunene Heim, Hitra og Frøya", men utfordringene knyttet til beiteskader er intet nytt problem. Saken har vært løftet fram på årsmøtet i Norges Bondelag, og vært til behandling i styret i både Trøndelag Bondelag og tidligere Sør-Trøndelag. 

Henvendelser fra lokallagene Heim, Hitra og Frøya satte i gang forprosjektet formelt i oktober 2020. Dokumentasjon og tallfesting av tapt avling, har vært essensiell for å tydeliggjøre problematikken. For enkeltbrukere har det vært/er det snakk om et beregnet tap på 50% avling eller mer, både på 1. og 2.slått. 

Trøndelag Bondelag har utfra forprosjektet identifisert tre målsettinger som skal bidra til å redusere skadebildet i landbruket, og forhåpentligvis gjøre interessekonflikten mindre:

1. Redusere bestanden

2. Prøve ut beitetålende frøblandinger

3. Kommunikasjon

Du kan laste ned rapporten fra forprosjektet "Beiteskader fra hjort på eng i kommunene Heim, Hitra og Frøya"

Modent for tiltak

En befaring på de mest utsatte områdene på Hitra i juni 2020, initierte søknad og ressurser til gjennomføring av et mer omfattende forprosjekt, hvor målet var å utarbeide et kunnskapsgrunnlag, med bakgrunn i eksisterende litteratur, forskning og dokumentasjon på beiteskader fra hjort.

Forprosjektet mottok tilskudd fra Trøndelag Fylkeskommunes Viltfond. 

Felles mye hjort - men ikke nok

I Trøndelag ble det i jaktåret 2019/2020 felt 5644 hjort, som var 1335 flere enn fem år tidligere, det ligger an til å bli like høyt, eller høyrer for kommende jaktår. 

Økende press på engarealer som følge av beiting fra hjort, i kombinasjon med økende klimarelaterte skader, gjør det uutholdelig for bonden å drive. Den ene utfordringen kan vi gjøre noe med!

Figuren nedenfor viser det totale uttaket av hjort siste fem år, for alle kommuner i Trøndelag. Det kan se ut til at kystkommunene har det største uttaket, men at det også jaktes en del innover i landet. Jaktkulturen er godt etablert i Trøndelag, med lange tradisjoner og god etikk, noe som er et godt utgangspunkt for økt uttak.

Oppsummerende om utfordringene

I tabellen nedenfor vises en oppsummering av utfordringene som har framkommet i forprosjektet, samt mulige tiltak og løsninger.

Utfordring

Løsning/tiltak

Redusert og dårlig avling både for mengde og kvalitet

Utprøving av beitetålende frøblandinger

For stor bestand

Redusere bestanden, vede hjelp av:
Jakt som regulator = skyte mer

Skeivfordeling av kjønn i bestanden

Rettet avskyting

Kunnskapsmangel når det gjelder

- arealbruk: stasjonære eller trekkende dyr?

- biologi

- tilgang på ressurser: hva slags ressurser benytter hjorten seg av på min jord, mitt vald og min kommune?

- hvilke tiltak som fungerer

Ta i bruk eksiterende litteratur og tilpass den lokalt. Bruk for eksempel referanselisten i denne rapporten.

- Merkeprosjekt

- Delta på hjorteviltseminar

 

Manglende dokumentasjon på skade

Dokumentere på egen hånd ved hjelp av foto.

Engasjere NLR til å utføre forsøk med inngjerdinger, ta prøver og kvantifiser tapet

Manglende forståelse for gårdbrukerens utfordringer

Gjøre dokumentasjon på skade tilgjengelig for allmennheten. Kommuniser ut budskapet på en måte som er forståelig for beslutningstakere.

 

Ikke nok jegere

Samarbeid mellom lokallag i Bondelaget og lokale jeger- og fiskerforeninger om fokus på hjortejakt. Opplæringsjakt. Holdningsarbeid.

Ikke nok jaktmuligheter

La jegere «utenfra» slippe til. Er beiteproblemene reelle for deg er det essensielt at du slipper til jegere som ønsker å jakte.

Tenke helhetlig. Selv om ikke du har skade på ditt område, kan det tenkes at hjorten trekker gjennom, la jegere komme til.

Ulønnsomt å drive jakt

- ikke rett type dyr

- ingen «spenning» i å jakte kalv

- kjøttet ikke verdt det

- blir for mye kjøtt

Gjør jakta attraktiv.

Samarbeid i alle ledd: Fra ressurs til salg.

Se på jakt som mulighet for ekstra inntekt, kombinert med at man får bukt med et problem.

 

Markedsføringen er nøkkelen her.

Vurder å redusere prisen for å slippe flere til.

Manglende slagkraft i hjorteviltregionene

Bruke kommunikasjonsplattformen aktivt til å holde regionene oppdatert. På dette viset kan de i større grad fungere som rådgivende for forvaltningsapparatet.