- Det holder ikke å ha vondt i magen

De to landbrukspolitiske talspersonene deltok i en sofadebatt under Levende landbruk, den midtnorske landbrukskonferansen som ble arrangert i Stjørdal før helga. Konferansen samlet over 300 deltakere fra landbruket i Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag.

Ingunn Foss og Knut Storberget var invitert til å diskutere landbrukspolitikk fra en sofa, sammen med leder Lars Petter Bartnes i Norges Bondelag og debattlederne Åsmund Nordstoga og Asbjørn Helland.

- I Stortinget står vi overfor mange politiske beslutninger som er helt avgjørende for at vi skal klare å ha beredskap på matfeltet i årene framover. Like mye som vi har beredskap mot terrorisme, må vi ha beredskap for matproduksjon, innledet Knut Storberget.

Han mente at vi må bruke mer enn 14 milliarder kroner på matproduksjon, men var uenig i regjeringens valg på en rekke områder. For eksempel mente han at økt kvote på kylling ikke handler om å slippe bonden fri, men om fritt fall.

- Helt uhørt

Ingunn Foss var på et gartnerseminar nylig og fikk høre om en ICA-leverandør mistet leveransen over natta.

- Da fikk jeg vondt i magen. Det går bare ikke an. Det er helt uhørt, sa hun, og mente at Konkurransetilsynet må ta et større samfunnsansvar.

- Det synker inn en større erkjennelse av at matproduksjon i Norge er viktig. Vi har et ansvar for at produksjonsapparatet ikke bygges ned, sa Foss.

Hun medga at overproduksjon innen kylling er et problem. På den andre siden må det gis volumer så bøndene kan forsvare sine investeringer. Dette må balanseres ut, mente hun.

Norsk mat har et fortrinn. Den er den reneste, tryggeste maten i hele verden, med minst sprøytemidler og minst antibiotikabruk. - Det er virkelig et fortrinn som næringa kan bruke. påpekte Høyres landbrukspolitiske talskvinne.

Viktige stolper

Lars Petter Bartnes sa at vi i debatten er enige, men samtidig går det en debatt om liberialisering av norsk landbruk. Der blir det spørsmål om de viktige stolpene; grensevernet, jordbruksoppgjøret og budsjettoverføringer - og markedsordninger.

- Regjeringa sier at det går så det griner. Men det er satt i gang en bølge, der du må investere for å henge med. Vi er i ferd med å kapitalisere næringa. Det kan bidra til at vi produserer mer mat i framtida, men det gjennomføres også en snuopeerasjon der matjord går ut av drift og områder blir parkert, sa Bartnes.

Fjøs med 10 kyr

Åsmund Nordstoga brukte seg selv som eksempel, for å spørre om det er plass for små og mellomstore melkeprodusenter i framtia. Han har et fjøs bygd i 1991, tilpasset ei drift med 10 kyr. Nye krav gjør at fjøset i dag er for lite, og gården har ikke areal som forsvarer flere dyr.

- Alternativet er å synge mer enn i dag, eller å slutte. Jeg er ikke interessert i det. Er det noen plan for alle som har små og mellomstore bruk, og som ikke har lyst til å kjøre milevis for å spre drit? spurte Nordstoga.

Foss mente det var logisk at han ikke kunne ha flere kyr, hvis det ikke var ressurser på gården til det. Løsdriftskravet som kommer i 2024, er en utfordring, men det er parti på Stortinget som går inn for å utsette kravet, påpekte hun.

Bartnes sa at det ikke er mulig å klare løsdriftskravet i 2024. Til det er investeringene for store. 

- Dette handler om vi skal ha melkeproduksjon i hele landet, og hvor stor matproduksjon vi skal ha her til lands, sa han.

Må ta grep

For å nå målet om økt matproduksjon, må Åsmund synge litt mindre og produsere litt mer mat, mente Knut Storberget.

- Løsdriftskravet rammer nesten halvparten av melkevolumet. Det illustrerer hvor viktig volum du og dine representerer. Derfor er det feil å skjære ned, slik at de største får mest og de minste - som står foran store investeringer - blir sultefôra. I tillegg til å si at vi har vondt i magen, må vi ta grep i forhold til utviklinga, sa Storberget..

Han mente at regjeringen må erkjenne at bøndenes inntekt må løftes, og at fellesskapet må gå inn med investeringsmidler.

- Det er rom i norsk økonomi for å satse mer på norsk matproduksjon. Jeg sover godt om natta, om vi bruker mer enn 14 milliarder av det totale budsjettet på 216 milliarder kroner, sa han.

Lov om god handelsskikk

Storberget var bekymret for den vertikale integreringen i matvarekjeden, og mener regjeringen må legge fram lov om god handelsskikk. Han var også bekymret for at forslaget om å fjerne konsesjonsloven vil åpne for kapitalkrefter og føre til mindre konkurranse i verdikjeden.

- Nå holder det ikke å si at dere er bekymret. Dere må gjøre noe i Stortinget, sa Storberget henvendt til Ingunn Foss.

- Vi er ikke så uenige, og hvis du og jeg skulle ha bestemt, kunne vi ha blitt enige om mye her. Men vi har litt ulik tilnærming til virkemidlene for å nå målene, svarte Foss.

Hun påpekte at Arbeiderpartiet får mulighet til å innfri alt det Storberget sier, neste gang Ap kommer i regjering.

- Jeg ber dere legge dere på minne det Storberget sier, og jeg skulle ikke ha noe imot at han klarer å ta vare på denne næringa i framtida, sa Foss.

Lars Petter Bartnes sa at regjeringen kan gå til Stortinget og få flertall for lov om god handelsskikk. - Alle er for, bortsett fra Norgesgruppen og Virke, sa han, og påpekte at konkurranse og marked fungerer først når det reguleres.

Ikke fisk mot landbruk

Asbjørn Helland tok opp spørsmålet om tollvern og Artikkel 19-forhandlingene, og spurte om det er sånn at landbruk settes opp mot laks.

- Fisk og landbruk settes ikke opp mot hverandre, fastslo Ingunn Foss.

Hun sa at Artikkel 19-forhandlingene handler om landbruksprodukter alene. Statsråden har vært utfordret på å si noe om hvilke posisjoner Norge har. Det kan hun ikke røpe overfor noen før forhandlingene.

- Men departementet har fått signaler om at det norske, effektive tollvernet skal ivaretas så godt som overholdet mulig, sa Foss.

Knut Storberget slo seg ikke til ro med denne forsikringen. I en forhandlingsinnspurt kan det skje at offensive og defensive interesser blir satt opp mot hverandre.

Han var også usikker på om det er dette standpunktet statsråden flagger i internasjonale forhandlinger. Globaliseringsmeldinga er utydelig på om man slår ring om importvernet og ostetollen, påpekte han.

Storberget mente det i WTO nå er flere, blant andre India, som slår ring om retten til egen matproduksjon.

- Da er det litt dumt at Norge i forhandlingene på forhånd avvikler det som er hjemlet i avtalen, sa han.

Lars Petter Bartnes sa at noen framstiller Norge som inngjerdet av toll, men Norge er ett av de land i verden som er mest åpen for internasjonal handel.

- Framover vil det bli mer anerkjent å ha tollvern på mat. Til WTO-forhandlingene i Doha hadde vi med oss uttrykket "det multifunksjonelle landbruket". Mat er viktig, men landbruk har en større dimensjon, sa han.

I fastlandsøkonomien i Norge har vi 90.000-100.000 årsverk, 25-30 prosent av sysselsettinga, knyttet til dette området, påpekte han.

- Jeg tror det er rett at vi må slå ring om vår egen matproduksjon, sa Ingunn Foss.
- Da må vi gjøre det før det er for seint, repliserte Bartnes.