Det zambiske bondelaget ble etablert så tidlig som i 1905 av i hovedsak hvite storbønder, men er etterhvert blitt en organisasjon som favner både store og små bønder. Organisasjonen omfatter også kooperative bedrifter, bransjeorganisasjoner for melkeprodusenter, kjøttprodusenter osv, samt personlige/tilknyttede medlemmer. Organsisasjonen har ulike typer medlemsskap tilpasset medlemmene. Det er viktig at medlemskontingenten er tilpasset de småskala bøndene som nå i antall dominerer organisasjonen.

Bondelaget gir ut et relativt omfangsrikt månedsmagasin og har forøvrig aktiviteter som stort sett ligner på det som alle bondelag jobber med: Å ivareta medlemmenes interesser på best mulig måte. De jobber både med økonomiske og politiske rammevilkår, men har ingen årlige jordbruksforhandlinger.

Det zambiske bondelaget ledes av et styre på 10 medlemmer der styrelederen Evelyn Ngeluka også er leder for World Farmers Organization. Hun var på besøk i Norge i juni i år, like etter årsmøtet på Lillehammer. I Zambia har bondelaget 9 regionale kontorer og i tillegg har de ansatte på såkalt disktirktsnivå (tilsvarende våre stor-kommuner nå de blir  - eventuelt - sammeslått), tilsammen 53 distrikter med egne kontorer og 1 -3 ansatte.

Distriktsansatt Simon Kamanga, tidligere kollega George Chileshe, JGV og Åsbjørn Vikan

Vi traff distriktets ansatte for Kasama Distrikt Mr. Simon Kamanga på regionkontoret. Han fortalte om arbeidet i bondelaget på distriktsnivå. I hvert distrikt er det et valgt styre med en styreleder som han forholdt seg mye til. Mye av oppgavene var av praktisk art, med bistand til medlemmene for forsyning av såfrø og bistand til transport av avling. Det svære lastebilen utenfor kontoret tilhørte regionen og ble mye brukt som bistand til medlemmene til en fast pris.

Vi diskuterte de rammevilkår som bøndene i Zambia hadde og de har nok en del større utfordringen enn norske bønder. Blant annet hadde prisen på såfrø og gjødsel steget kraftig de siste årene uten av prisen på f.eks. mais har fulgt etter. Lønnsomheten i flere produksjoner var ikke tilfredsstllende. Imidlertid er det tegn som tyder på økt interesse for et mer storskala landbruk i regionen. Infrastrukturen er meget god i området og det er mye "ledig" jord.