Best på grovfôr!

Publisert

Prosjektet har gitt over 140 bønder ny kunnskap om sin gård og sin produksjon. Jeg er overbevist om at de midlene som har vært investert i prosjektet påsikt vil gi de 140 som deltok muligheten til å hente ut verdier tilsvarende mange ganger det beløpet, sier Karl Erik Sørensen som har vært Sør-Trøndelag Bondelag sin representant i styringsgruppa for prosjektet "Best på grovfôr".

Prosjektet «Best på grovfôr» har foregått i kommunene Rindal, Orkdal, Rennebu, Oppdal, Midtre-Gauldal, Holtålen, Melhus, Trondheim, Klæbu, Malvik, Selbu og Tydal i perioden 2011- første halvår 2014.
Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag tok initiativ til prosjektet, og samme enhet i samarbeid med Oppdal Landbruksrådgiving har organisert og gjennomført prosjektet.Tine og Nortura har vært viktige faglige bidragsytere i hele prosjektperioden, sier prosjektleder Ragnhild Borchsenius.Ragnhild Borchsenius og Leif Anders Wold. Foto: Yara.no

Målet har vært å få økt fokus og interesse rundt grovfôrdyrking. Det var budsjettert med 70 deltakere, men endte opp med 150 stk. Dette er både melkeprodusenter, sauekjøttprodusenter, ammekuprodusenter, økologisk og konvensjonell drift. Så stor oppslutning indikerer at det er behov og stor interesse for faglig oppdatering i
næringa. Frafallet har ikke vært på større enn 6 stykker i løpet av disse tre årene. Da er det 3 stykker som har sluttet som gårdbrukere. Ut over dette er det 3 stykker som ikke ønsket å være med videre. I et så stort prosjekt anser vi dette som bra. Videre er det flere som i løpet av denne perioden har signalisert at de er mer tent enn
tidligere på å satse som gårdbrukere, sier den fornøyde prosjektlederen.

Prosjekt «Best på Grovfôr» har vært veldig positivt for våre deltakere. Det har vært et kunnskapsløft, og bevisstgjøring hos den enkelte produsent som har blitt godt mottatt. Som rådgiver har det vært et privilegium å få satt av tid til å gå mer i dybden dykke på utfordringer som enkeltprodusenter har knyttet til mengde og kvalitet i
grovfôrproduksjonen.

Oppmøtene på de ulike fagmøtene har vært varierende. Størst var oppslutningen de første to årene. Signalene fra deltakeren er også at de har hatt størst forventninger til den individuelle rådgivinga. Det var flere som ønsket å være med i prosjektet ved oppstart, men på grunn av kapasitet var vi nødt til å si nei. Nettverksbygging har vært viktig i prosjektet. Vi har ønsket å skape positive gode arenaer på tvers av geografisk tilhørighet. Det har vi klart å oppnå, spesielt gjennom fagturene. Disse turene har hatt god oppslutning, og på studieturen til Skottland var
vi sprengt med tanke på kapasitet.

Vi merker økt etterspørsel etter råd, og aldri før har det vært så mange spørsmåm om valg av grasarter og sorter tilpasset det enkelte bruk som etter denne prosjektperioden, sier prosjektlederen. Prosjektet har resultert i økt uttak av fôrprøver. Både fra Oppdal og Norsk Landbruksrådgivning Sør-Trøndelag har det vært tatt ut rekordmange uttak av fôranalyser i prosjektperioden. Mange, spesielt sauebrukere, har ikke hatt tradisjon for å ta ut fôranalyser tidligere.

Vi takker alle som har bidratt til at dette prosjektet har blitt gjennomført – Økonomisk støtte fra Sør-Trøndelag Fylkeskommune, FMLA, FMMR, YARA, ADDCON og kommunene har vært viktig for å kunne gjennomføre dette prosjektet.Takk også til bøndene som har deltatt i prosjektet! Dette må være kremen av trønderske næringsutøver! Det har vært tre lærerike år også for oss i rådgivingstjenesten! Sier Ragnhild Borchsenius.

I Oppdalsområdet gjennomføres en nytt prosjekt best på grovfôr for de som ikke fikk plass i denne omgangen. Også bøndene i kystkommunen vil nyte godt av prosjektet gjennom "Best på grôvfor kysten" der det beste fra dette prosjektet tas med videre til det nye prosjektet.

Bondelagets mann i prosjektet, Karl Erik Sørensen har følgende kommentar ved prosjektets ende: For å omgjøre de grønne enger til høyverdi menneskeføde trengs hverken flaks, trolldom eller overnaturlige evner. Kunnskap derimot, helst satt i system, og en god porsjon sunt bondevett, det er suksessfaktorer det. Og ingen av delene er hverken helse- eller miljøskadelige. Lette å bære med seg er de også. Og, når vi er inne på sunt bondevett: Produksjonskostnaden er den samme om innholdet i siloen, eller rundballen, er godt eller dårlig. Med litt bondevett som ballast så skulle det vel være enkelt å velge hva som bør tilstrebes å oppnå! Rakettforskning er forbeholdt raketter, kunnskapen om det gode grovfor skal bøndene få.