Avtale med staten i jordbruksoppgjøret
Norges Bondelag har inngått avtale med staten i årets jordbruksoppgjør, med en ramme på 350 millioner kroner. Bondelaget har oppnådd en styrking av mindre og mellomstore bruk i forhold til statens tilbud, og løsdriftskravet blir utsatt i ti år.
- Dette er absolutt helt på grensen for å kunne inngå en avtale, sier leder Asbjørn Helland i Nord-Trøndelag Bondelag.
I forhold til statens tilbud, vil avtalen bidra til økt mangfold - Men vi hadde håpet på et langt bedre oppgjør, påpeker Helland.
Han synes det er bra at staten har gått med på å bruke 170 millioner kroner mer over statsbudsjettet enn det som lå i tilbudet, som innebar et kutt på 70 millioner.
- Budsjettpengene vil gå til styrking av mindre og mellomstore bruk, og det er tråd med kravet fra jordbruket, sier Helland, som likevel hadde ønsket seg mer penger over budsjett.
Gapet øker
Avtalen innebærer en mulighet for inntektsøkning på 10.700 kroner pr årsverk, 5.900 kroner mer enn hva staten tilbød. Andre sammenlignbare grupper har oppnådd mer i kroner.
- Vi hadde forhåpninger om å komme nærmere andre grupper. I stedet vil gapet bli større, sier Asbjørn Helland.
Staten brakte utsettelse av løsdriftskravet inn i forhandlingene. Resultatet av forhandlingene ble at kravet utsettes med ti år til 2034. Dermed får 6500 melkebønder som i dag har båsfjøs, bedre tid på seg.
- Det hører ingen steder heime å ta opp løsdriftskravet i jordbruksforhandlingene. Det kunne vært avgjort utenom forhandlingene. Men når det er sagt, er det positivt for enkelte av våre medlemmer at de nå får bedre tid på seg til å investere, sier Asbjørn Helland.
Han er ikke fornøyd med at staten ikke vil bidra med investeringsmidler til omstillinga. Fra Nord-Trøndelag ble det krevd en egen investeringspakke ved siden av selve jordbruksoppgjøret, noe som også ble krevd av jordbruket i forhandlingene. Kravet ble begrunnet med blant annet behovet for investeringer i melkeproduksjonen på grunn av løsdriftskravet.
Sikre mangfoldet
Leder Lars Petter Bartnes i Norges Bondelag er opptatt av å sikre mangfoldet i norsk landbruk.
- Årets avtale bringer oss ikke helt i mål, men vi har fått regjeringa med på å jevne ut inntektsmulighetene mellom for eksempel små og store melkebruk. Det betyr i praksis at vi har klart å bremse opp den ensrettinga regjeringa så langt har stått for, sier Bartnes.
I forhandlingene har Bondelaget også fått gjennomslag for å styrke kornproduksjonen, storfekjøtt og klimasatsinga.
Norges Bondelag vil fortsette jobben for mangfoldet i norsk landbruk, og at det følges opp i landbrukspolitikken.
- Det er svært krevende å forhandle med noen som har et helt annet syn på hvordan landbruket bør utvikles framover. Vi mener likevel at vi har fått til et akseptabelt resultat innenfor det handlingsrommet vi har hatt. Vårt arbeid med å styrke mangfoldet i norsk landbruk vil fortsette, avslutter Bartnes.
