- Analyse av den nye landbruksmeldinga viser tydelige endringer i veivalg for det norske landbruket, staket ut av Frp. I tillegg blir årets jordbruksmelding en kamp for de små og mellomstore brukene med avtagende inntekt. Inntektsgapet til «sammenlignbare grupper i samfunnet» er fortsatt stort, og landbruket må parkere «lik inntektsutvikling» og forhandle om kroner og øre, ikke prosenter, ytret Helland i sin siste ledertale til årsmøtet.

Samvirkene ble positivt løftet fram som en styrke for landbruket slik vi kjenner det. I 85 år har bønder støttet seg til hverandre og valgt en modell som legger til grunn matproduksjon i hele landet. Ved siden av en årlig omsetning på 60 mrd. kroner skaper landbruksnæringa ringvirkninger i økonomi, skatteinntekter og arbeidsplasser. Helland framhevet Nortura som eksempel, hvor samvirket alene genererer 26 000 årsverk, bidrar med 5 mrd. skattekroner og kjøper varer og tjenester verdt 13 mrd. kroner. Å vedlikeholde samvirker som sørger for markedsbalansering er både effektivt og produktivt.

Helland pekte også på den markedsliberale kostnadseffektiviseringen som er selve kjernen i statsråd Dales strategi for landbruket. Argumentasjon om at importvernet er «oppbrukt» legges til grunn for ytterligere effektivisering, til tross for jobben som allerede er lagt ned på dette området i norsk landbruk. - Ensidig fokus på effektivisering vil til slutt ramme Stortingets mål om god dyrevelferd, bærekraft og landbruk i hele landet. Innstramminger her kan svekke tilliten til forbrukerne og gå på akkord med matsikkerhet, mattrygghet og verdiskapning, bemerket Helland.

Videre ble klimautfordringene kommentert, og hvordan disse merkes hos bøndene. Landbruket skal også bidra i utslippsregnskapet. Både matproduksjon og matforsyning kan bli utfordrende i framtida, og tiltak som sikrer beredskap og selvforsyning blir sentralt. Målsettinga for mat og klima blir dermed todelt, det skal produseres mer mat samtidig som utslippene kuttes. Forskning og utvikling på miljøvennlige løsninger innen matproduksjonen er i gang, blant annet med en ledende stilling på Mære.

- Nord-Trøndelag er et Norge i miniatyr, også når det gjelder landbruket. De fleste næringene er representert i fylket, og melkeproduksjonen står for halvparten av verdiskapningen. Arealene utnyttes godt, men dessverre forsvinner mange beiteområder forsvinner ut av drift grunnet rovviltproblematikk, kommenterte nå avgått leder for Nord-Trøndelag Bondelag. – Vi har likevel potensial innen kjøtt og grønt, lokalmat og økologisk produksjon. For det framtidige nordtrønderske landbruket vil infrastruktur, opprettholdt markedsordninger og jordvern være viktige saker.

Avslutningsvis oppfordret Asbjørn Helland til samhold og samarbeid innad og mellom lokallag, samt tidlig engasjement både i saker som berører de enkelte og fylket under ett.Talen i sin helhet kan leses her.

Etter Hellands siste ledertale hadde landsmøtet innlegg fra Nils Asle Dolmseth fra sentralstyret i Norges Bondelag, samt senterpartipolitiker Per Olaf Lundteigen. Dolmseth hilste til forsamlingen på vegne av styret, og takket medlemmer, lokallag og tillitsvalgte på alle plan for den innsats som gjøres over hele fylket for bonden og hele landbruket.

Lundteigen påpekte i sitt innlegg nødvendigheten av å kjempe for en målsetting om et nasjonalt mål for selvforsyningsgrad korrigert for import. Likeså vil kampen for rene og tilsetningsfrie norske landbruksvarer stå sentralt, samt muligheten til å markedsføre dette overfor politikere og forbruker.