Årsmøtet i Sør-Trøndelag Bondelag ble holdt vegg i vegg med årsmøtet i Nord-Trøndelag Bondelag 16. mars. 15. mars hadde lagene en felles tema- og arbeidsdag om sammenslåinga av trøndelagsfylkene og hvilke muligheter og utfordringer det gir for de to fylkesbondelagene. En ting er i alle fall sikkert - i bondelaget trives både nord- og sør-trøndere i hverandres selskap og de er tydelige på at de vil tale med en tydelig stemme mot både fylkeskommune og forvaltning.

I leders tale takket Lars Morten Rosmo for den gode og viktige arbeidsdagen som ble gjort i organisasjonen dagen før årsmøtet. Han var tydelig på at det er viktig at vi er mange medlemmer og er stolt over det økende medlemstallet. Det er mange dyktige tillitsvalgte i alle ledd som taler bondens sak når noe skjer. Og han stikker ikke under en stol at det er bondelaget som har aksjonsberedskap under jordbruksforhandlingene. Han snakket om Landbruk 21 som er er en kjempegod arbeidsform der en løfter det viktige i fellesskap. Rosmo var innom de unge - de har vi god kontakt med og de vil, men vi må sørge for at de får en gård å drive. Så det er ikke de unge vi trenger å snakke med - det er de i min generasjon! Landbruket har endret seg mye og spesielt innen lokal matproduksjon. Og vi har gjort andre valg enn andre land i Europa. Vi har markedsordninger og et samvirke som virker, vi har importvern og vi har en jordbruksavtale som forhandles om. Vi er ikke bare et tall som settes i statsbudsjettet. Vi har den norske landbruksmodellen og den fungerer. De som har valgt annerledes sliter med gjeld, konkurser og priser som presses. Medisinforbruket i dyreholdet er stort. Det er helt klart at det er politikken og ikke markedet som kan løse det!Her er Lars Morten Rosmo etter at Kari Åker og organisasjonssjef Jon Gisle Vikan takket han for den store og viktige jobben har har gjort for Sør-Trøndelag Bondelag som en engasjert, initiativrik og meget dyktig fylkesleder han har vært gjennom åtte år.

Nestleder i styret til Norges Bondelag, Brita Skallerud, deltok på årsmøtet. Hun holdt et innlegg om jordbruksmeldinga som Stortinget skal behandle i løpet av våren. Mat er basisbehov – alle land skal sørge for matsikkerhet for sine innbyggere. Det er et moralsk og etisk ansvar i en verden der 1 mrd mennesker sulter. Direktoratet for sikkerhet og samfunnsberedskap har fått en innføring i hva bønder kan bidra med og nå begynner de å se helheten. Import tar mye av veksten, men vi er sårbare med lav selvforsyningsgrad. Vi er ei næring med muligheter – vi kan få til mye på eiendommene våre. Nøkkelen for å lykkes er deg og meg som mennesker.

Norges Bondelag vil ha bærekraftig bruk av ressursgrunnlaget, trygg mat og dyrevelferd, landbruk i hele landet, verdiskaping og levende lokalsamfunn. Landbrukspolitikken er en del av et hele som det er viktig å lykkes med. Hva sitter vi igjen med hvis vi skal ha et kostandseffektivt landbruk? Markedsbalansering – hvis vi ikke får ha de markedsordningene vi har vil det ble en forsterket maktkonsentrasjon i verdikjeden. Budsjettmidler har gått fra mindre til større bruk – husk at vi har mange kombinasjonsbruk som til sammen får til en brukbar inntekt av sitt ressursgrunnlag. Vi må styrke rekrutteringa – velferdsordningene, tidligpensjons- og avløserordninga.

Dessverre ser det ut til at det forhandles om avløserordninga  nå. Målretta landbrukspolitiske virkemidler, krav om forenkling. Nå har vi snart ikke flere målpriser å forhandle om, og da har regjeringa snart oppnådd det de ønsker: Å få jordbruket inn på statsbudsjettet og ta bort jordbruksforhandlingene. Men dit skal vi ikke! Jordbruksareal går ut av drift, og gjennomsnittsstørrelsen på skifter er forskjellig i fylkene. Vi skal ha en landbrukspolitikk som treffer alle. Når det gjelder beiter er alle typer beiter like viktige – vi har bruk for alle. Kvoteregioner er viktig for hvor melka vil flyte. Klima – der skjer det mange ting og det kommer til å være et tema som vi alle må ta på alvor; hvordan vi opptrer som bonde og hvilke smarte ting vi gjør på vår gård. Norsk landbruk er klimasmart – det fins ikke noe mer miljøvennlig sted å hente maten fra. Internasjonal flytrafikk er ikke notifisert, men det er biffen. Ikke innfør en kjøttavgift som gjør vårt kjøtt så dyrt at det importeres kjøtt med større klimaavtrykk. Vi starter jakten på de 100 smarte klimaløsningene gjennom prosjektet Klimasmart landbruk.

Jordbruksoppgjøret 2017 avhenger av hvordan jordbruksmeldinga lander. Vi har hatt god inntektsutvikling, svak reallønnsutvikling og lav rente. Har ambisjoner på inntektsutvikling, produksjon, struktur og distrikt. Vi må ha treffsikre virkemidler, budsjettfinansiering og investeringsevne. Tilskuddene skal utjevne inntektsforskjeller  som følge av ulike driftsforhold. Vi ønsker en trappetrinnsmodell på investeringsvirkemidler.

Kari Åker er første kvinnelige fylkesleder i Sør-Trøndelag Bondelag. Årsmøtet i Sør-Trøndelag Bondelag valgte Kari Åker fra Rissa som ny fylkesleder. Hun er ydmyk for rollen og lovte årsmøtedelegatene at hun skal stå på det hun kan for dem og medlemmene våre. Ny i styret et også Anna Nergaard Rathe fra Melhus som driver kombinasjonen korn og ammeku i tillegg til veterinærpraksis. Ny som styremedlem er også Knut Johan Singstad fra Hemne som driver med melk-, juletre- og kjøttproduksjon. Ny nestleder er vår "gamle ørn" Frank Røym fra Soknedal som driver med sau. Kristine Ek Brattset driver med kalkun og melk. Ny 1. vara er Norvald Berre fra Strinda som driver med korn og lagerutleie.

Ut av styret gikk altså Lars Morten Rosmo men også Sissel Berge fra Selbu. Begge har gjort en stor innsats i fylkesstyret. Sissel Berge vil nå konsentrere seg om gårdsdrifta og butikken sin Landlig Velvære. Hun oppfordet alle som blir spurt om å ta verv i bondelaget til å gripe den unike muligheten. Det er interessant, lærerikt og morsomt. Sissel Berge holdt sin takketale mens tårene rant nedover kinnene. Sissel Berge en kunnskapsrik solstråle som har gitt mye til Sør-Trøndelag Bondelag.