Årets krav gir framtidstro og løfter næringa videre!

Publisert

Jørn Magne Vaag fylkesleder i Trøndelag Bondelag.

I en verden med økende uro må Norge sikre egen matforsyning. Norsk matberedskap krever aktive bønder som har trygghet for morgendagen og tro på fremtiden. Jordbrukets krav ble lagt fram i dag, og det var et samlet jordbruk som leverte kravet.

Dette kravet bygger videre på den gode jobben som har vært gjort de siste årene. Nå må alle deler av jordbruket få ta del i inntektsopptrappingen, og vi prioriterer å løfte de som ligger lavest i inntekt: bønder med produksjonene sau og ammeku.

- Kravet fra jordbruket gir fortsatt store geografiske forskjeller i inntekt, sier fylkesleder i Trøndelag Bondelag, Jørn Magne Vaag. Vi ser dette spesielt på melk i enkelte områder i Trøndelag, påpeker han.

Økt sjølforsyning – en del av totalforsvaret

Skal vi ha en god beredskapsevne, må det satses mer på norsk matproduksjon. De siste årene har vist oss hvor sårbart det kan være. Vi må ha landbruk i hele landet, og matproduksjon må foregå der ressursgrunnlaget ligger. Landbruket er som Forsvaret til stede i hele landet. Landbruk over hele landet er viktig for sikker matforsyning. Det betyr at vi må ha et aktivt landbruk i hele Trøndelag. Det er viktig for bosetting, matproduksjon, beredskap og levende lokalsamfunn. Norge skal øke sjølforsyninga med minst 50%.

- Vi bønder tar oppdraget om å produsere mer mat, men det er helt avgjørende at bønder skal ha motivasjon til å produsere mat og da må vi ha et betydelig inntektsløft, sier Vaag.

Trøndersk landbruk sto samla for ei verdiskaping på 17,4 mrd kroner i 2021. Det utgjør nesten 10 prosent av økonomien i Trøndelag. Men verdiskapinga har gått ned med 1,5 prosent på 6 år. Vi er bekymret for økonomien i næringa, og spesielt grovfôrproduksjonene i fylket.

Kravet legger til rette for økte investeringer i moderne og bærekraftige driftsløsninger. Det er et stort behov for investeringsvirkemidler for å fornye driftsapparat, dette for å møte dyrevelferdstiltak. Dette gjelder melkeproduksjon, men også andre produksjoner for eksempel svin.

Det er fremdeles over 50% båsfjøs i Trøndelag. I enkelte kommuner i Trøndelag har inntil 90% av melkeprodusentene båsfjøs. Det haster med å få gjort noe med dette, og da trenger vi investeringsvirkemidler!

Fra båd til løsdrift, foto: Ingrid G Haarstad

Sikkerhetsnett og stort ansvar

– Å være bonde innebærer et stort ansvar for dyr og avlinger. Vi er spesielt bekymret for de unge som skal inn i næringa når velferdsordningene i landbruket er så forskjellig fra andre gruppers rettigheter. Trøndelag Bondelag har vært tydelige på at velferdsordningene er viktige for å sikre at framtidens unge vil bli bønder og matprodusenter. Tilskudd til avløsning ved svangerskap og fødsel blir i dag avkortet dersom bonden har lønnsarbeid utenom gården. Næringa ønsker at denne samordningen fjernes for NAV-ytelsene svangerskapspenger og foreldrepenger.

Bonden blir stilt overfor store kostnader og risiko ved å håndtere smittsomme dyresykdommer, og dette kravet foreslår å styrke støtteordningene for å håndtere blant annet blåtunge og ringorm. Dette mener Trøndelag Bondelag er viktig.

Dette krever jordbruket i årets forhandlinger:

Videre inntektsvekst i landbruket, med prioritering av produksjoner som ligger lavest i inntekt – sau og ammeku

Økt selvforsyning basert på norske ressurser, med løft for korn, grønt, potet og økologisk produksjon

Klimaarbeid som reduserer utslipp per produsert enhet uten å kutte matproduksjonen

Styrket innsats i Nord-Norge for å sikre produksjon, verdiskaping og nasjonal sikkerhet

Bedre velferdsordninger som gir bonden trygghet ved sykdom, svangerskap og fødsel

Økte investeringer i moderne og bærekraftige driftsløsninger

Kravet prioriterer selvforsyning, beredskap og levende landbruk i hele landet

Satsing på korn, grønt, potet, økologisk produksjon og grasbasert husdyrhold

Styrking av bondens investeringsmuligheter

Om den økonomiske rammen:

Det forhandles om økte målpriser fra 01.07.2025 og tilskudd for året 2026.

Det er målpriser på korn, potet, epler og en del grønnsaker.

Rammen på kravet er 2 mrd. kr.

Kravet finansieres av økte målpriser på 288 mill. kr. Resten er budsjettoverføringer.

Bønder er selvstendig næringsdrivende. Det forhandles om rammebetingelser og inntektsmuligheter. Dette kravet vil i gjennomsnitt gi en økt inntektsmulighet på 27 500 kr. per årsverk.