Åpent brev til våre trønderske stortingspolitikere

Til våre trønderske stortingspolitikere

Vi i Trøndelag Bondelag opplever at våre trønderske stortingspolitikere på tvers av politisk partitilhørighet har stor forståelse for vår produksjon og verdiskaping. Likevel føler vi et behov for å få avklart standpunkt i forbindelse med forhandlingene rundt en ny handelsavtale med Storbritannia. Vi leser med stor bekymring hva som står i Finnmarken fredag 13. november:

-  Norge kan være i ferd med å skusle bort en historisk mulighet til økt eksport av bearbeidet fisk. Fagsjef Stine Akselsen i Sjømat Norge slår alarm. - Norge kan eksportere langt større mengder av videreforedlede fiskeprodukter til Storbritannia, vårt femte største marked, men det krever at tollvernet lettes for enkelte landbruksprodukter, sier Stine Akselsen. Etter det Sjømat Norge erfarer, er det ikke store kvanta landbruksprodukter Storbritannia krever tollfrihet for. Det dreier seg i hovedsak om en del ost. - Vi er altså i en situasjon der tollvernet for landbruksprodukter kan ødelegge for økt eksport av videreforedlet fisk. Den store forskjellen på sjømat og landbruk er at vi utgjør en lønnsom og subsidiefri næring. Hvor lenge har vi råd til å opprettholde verdens nest strengeste landbruksvern, spør Akselsen.

Stine Akselsen, tidligere AP-politiker og mangeårig ordfører i Lebesby kommune, i dag fagsjef for Sjømat Norge, jobber for å fremme norsk sjømat. Når en fagsjef i Sjømat Norge setter produksjonene opp mot hverandre som dette, blir vi skremt og må reagere.  

Tollvernet lekker allerede som en sil, til tross for svak krone og vi taper markedsandeler, spesielt på meieriprodukter.  Landbruket seiler stadig akterut i forhold til lønnsutviklingen ellers i samfunnet, til tross for god, positiv utvikling i koronatiden med stengte grenser. Vi har ikke en ost å gi, vi trenger all hjelp vi kan få av norske politikere til å styrke tollvernet og hegne om egen matproduksjon for å opprettholde den landbaserte verdiskapinga!

Det føles også som et paradoks at Akselsen ønsker å svekke norsk landbruk for å styrke eksporten av sjømat.  Den makroøkonomiske effekten blir vel da lik null, man flytter bare arbeidsplasser fra fjøset til kaia!

Akselsen fremhever at sjømatnæringen er en subsidiefri og lønnsom næring som en forskjell til landbruket.

For det første: Sjømat høster gratis fra fellesskapets ressurser i havet. Landbruket har en kostbar vei til ferdig produkt.

For det andre: Overføringene til landbruket må sees på som en svært lønnsom investering for det norske samfunnet.  Verdiskapingen mangedobles ute i distriktene, få fond om noen, har lignende avkastning som landbrukssubsidiene!

Kortreist mat på norske ressurser er et mål for all norsk matproduksjon. I en framtidig sirkulærøkonomi med fokus på klimatilpasning, dyrevelferd og norskprodusert dyrefôr har havbruk og landbruk alt å hente på et tettere samarbeid for økt kompetanse, legitimitet, rekruttering og omdømme. Vi mener det er svært trist at matproduksjonene i Norge settes opp mot hverandre på denne måten og vi bør finne løsninger som ikke går på bekostning av det andre!

Hva mener den trønderske stortingsbenken om utspillet fra Stine Akselsen? 

Vi blir bekymret når det kommer utspill som dette, og håper våre folkevalgte ikke går med på å sette disse to distriktsnæringene opp mot hverandre. Et ønske om å komme inn på det britiske markedet for fisk kan ikke oppfylles gjennom innrømmelser på landbruk.

Dersom dere ønsker å diskutere saken med Trøndelag Bondelag, stiller vi gjerne opp.
 

Med vennlig hilsen

Kari Åker 

Fylkesleder Trøndelag Bondelag     

Petter Harald Kimo

 Styremedlem Trøndelag Bondelag, fagansvarlig WTO