Ta vare på jorda, vår viktigste ressurs

Jord er en begrenset ressurs som utgjør grunnlaget for alt landlevende liv. For å øke folks bevissthet om betydningen av bærekraftig forvaltning av jord, har FN gjort 2015 til det internasjonale jordåret. Nord-Trøndelag Bondelag mener det i dag er viktigere enn noen gang tidligere i vår historie å ivareta jordressursene. Både samfunnet og den enkelte bonden må forvalte jord i evighetens perspektiv.

Økt befolkning

Verdens befolkning øker raskt, samtidig sier FAO (FNs mat og landbruksorganisasjon) at verdens økning i matproduksjonen forventes å avta. Norges innbyggertall øker også markant de nærmeste tiårene. Norge har kun tre prosent jordbruksareal og er ett av de landene i verden som har minst jordbruksareal per innbygger.

Dette er en av grunnene til at Stortinget har vedtatt å øke matproduksjonen med 1 prosent årlig fram til 2030. Vi er imidlertid langt fra å nå denne målsettingen. Målsettingen innebærer at vi må:

• verne eksisterende matproduserende jord mot omdisponering og nedbygging
• sikre økte avlinger gjennom å stimulere levende jord og god agronomi
• utvikle plantesorter og dyrkingsmetoder som fungerer under endra klimatiske forhold
• legge til rette for nydyrking
• lage rammevilkår for landbruket som sikrer arealbruk i hele landet og økt matproduksjon på norske arealer

Selv om matjord er en så begrensa ressurs, så går over 20.000 dekar jord tapt hvert år, blant annet på grunn av utbygging av boliger, industri og samferdsel. En stor del av tapt matjord skyldes også erosjon. Akkurat denne jorda er det ikke så enkelt å erstatte. Den matjorda det tar en dag å grave opp med en anleggsmaskin, tar det tusenvis av år å skape. Nedbrytningen av jordsmonn som foregår i dag gjennom for eksempel erosjon, har en hastighet på rundt 10 millioner hektar per år globalt. Dette tilsvarer 30 fotballba­ner per minutt. Det er derfor det er så viktig at vi tar et felles ansvar for denne ressursen.

Fornybar næring

Landbruket er ei fornybar næring som tar utgangspunkt i jorda. Vi sår og vi høster, og vi har gjort det i tusenvis av år. Jeg opplever at flere og flere politikere forstår at landbruket er en del av løsninga på spørsmålet om hva Norge som nasjon skal leve av etter oljen, en del av den grønne økonomien. Landbruket vil, og skal, være en del av løsningen av klimautfordringene, og står helt sentralt i den nye bioøkonomien. Landbruk og matproduksjon er også grunnleggende for matsikkerhet og vår befolknings framtidige samfunnssikkerhet.

Verden står overfor store klimaendringer. Landbrukets evne til å produsere mat påvirkes sterkt av dette. Store områder som i dag har betydelig matproduksjon på verdensbasis, vil få forverrede klimatiske forhold for matproduksjon framover, noe som betyr at matproduksjon må økes i andre områder.

Jordbruket selv står for over 10 prosent av de menneskeskapte klimautslippene, noe vi har som målsetting å redusere. Miljøvennlig landbruk henger tett sammen med om den enkelte bonden driver jorda agronomisk riktig. Kunnskap som gjør oss til gode agronomer er dermed avgjørende for klimasmart landbruk. Bondelaget har en målsetting om at landbruket skal være fossilfritt innen 2030. Dette er svært krevende, og vil i seg selv kreve økt arealbruk.

Fruktbar og god jord er avhengig av organisk materiale og næringsstoffer, og de mange mikroorganismene som lever i og av den. I en håndfull toppjord finnes det flere mikroorganismer enn det verdens befolkning utgjør totalt. Ti dekar jord kan holde liv i hele fem tonn dyr. Ta meitemarken som eksempel, den spiser organisk materiale og omdanner det til næringsstoffer for andre dyr, mikroorganismer og planter. Når meitemarken graver seg gjennom jord blir jorda dessuten mer luftig, gir mulighet til et godt utvikla rotsystem, og har lettere for å frakte vann og næring. Det er derfor viktig at det biologiske mangfoldet av jordlevende organismer ivaretas i våre dyrkningsmetoder.

God agronomi er bra for klimaet

Hva kan så den enkelte bonde gjøre for å bli en klimasmart bonde?

Det er god sammenheng mellom god agronomi og godt klimaarbeid, og mange av tiltakene vi vet virker dempende på klimagassutslippene kan gjennomføres raskt.

• Drenere vassjuk jord
• Unngå jordpakking
• Sørge for god bruk av husdyrgjødsla
• Ta vare på og tilføre jorda organisk materiale
• Gjødsle med rett mengde til rett tid
• Kalke jorda
• Unngå ensidig drift

For å ta unna mye og økende nedbør på kort tid, er drenering et avgjørende tiltak. Spyling av gamle grøfter og å legge avskjæringsgrøfter mot utmark, kan også være effektive tiltak for å hindre rask vassmetting av jorda. Alle slike tiltak gir bedre forhold for plantevekst og mindre lystgassproduksjon.

Dårlig jordstruktur er en viktig årsak til at kornavlingene er i ferd med å stagnere, og sågar er på tilbakegang. Dette på tross av blant annet bedre sortsmateriale, mer presis gjødsling- og plantevern. Tungt utstyr må ta sin del av skylda for at jorda pakkes for mye. Mens skader i ploglaget kan repareres med en skikkelig frostvinter, viser forskning at pakkingsskader som påføres jorda under matjordlaget fortsatt eksisterer 14 år etter at skaden ble påført.

Vekstskifte med eng i omløpet tar best vare på det organiske materialet (mold) i jorda, mens ensidig kornproduksjon fører til det motsatte, og karbondioksid frigjøres i større grad og slippes ut i atmosfæren. Moldfattig jord blir fattigere på næringsstoffer, særlig nitrogen, og antallet av de jordlevende organismene som spiller en viktig rolle i omsetningen av næringsstoffer i jorda, går ned. Strukturen i jorda blir også påvirket i negativ retning når moldinnholdet i jorda minker.

Gjødselplanlegging og optimal bruk av husdyrgjødsel er svært viktig for å øke avlingsnivået, samtidig som en minimerer klimagassutslippene.

Dersom samfunnet vårt skal kunne møte de store utfordringene knyttet til befolkningsvekst og klimaendringer, er det helt avgjørende å øke kompetansen omkring jordliv og agronomi, både i forskning, rådgivningsapparatet og hos den enkelte bonden.

Av Asbjørn Helland,
leder Nord-Trøndelag Bondelag