Nils T. Bjørke ble hyllet med stående applaus etter sin siste årsmøtetale som leder i Norges Bondelag.

Han sa det var svært overraskende at Erna Solberg valgte å overlate til Frp og Sylvi Listhaug å styre landbruk og matproduksjon, da hun presenterte den nye regjeringen.

- Jeg stiler store spørsmål ved klokskapen i at Høyre lar Frp kjøre ei konfrontasjonslinje mot landbruket, sa Nils T. Bjørke i sin siste tale som leder.

Årsmøtet startet på Lillehammer onsdag, med 170 delegater fra hele landet. Bjørke gir seg etter fem år som leder, og foran torsdagens valg er nordtrønderen Lars Petter Bartnes innstilt som ny leder.

Provosert

Nils T. Bjørke brukte naturlig nok store deler av sin tale til å kommentere valget og jordbruksoppgjøret. Han sa at Høyre og Frp har kritisert den rødgrønne regjeringen for stor nedgang i antall bruk og svak rekruttering.

- Selv setter de derimot fart i bruksavgangen med ensidig satsing på større bruk, sa Bjørke.

Han påpekte at Bondelaget inviterte til ei samarbeidslinje med den nye regjeringen fra første dag.

- Men statens tilbud var provoserende lesning. Det var knapt spor av svar på kravet eller hensyn til hva næringa selv mener må til, sa Bjørke.

Listhaug gjentok gang på gang at hun hadde mer å by på etter bruddet, og at hennes dør sto åpen. - Det var ingenting å hente på å gå inn den døra. Listhaugs invitasjon var uten innhold., sa han.

Forhandlingsinstituttet styrket

Nils T. Bjørke mente at forhandlingsinstituttet er styrket jennom årets oppgjør. Stortinget har ikke akseptert statens tilbud uten endringer, og det er viktig for framtidige forhandlinger, påpekte han.

- Staten rikka seg knapt i forhandlingene. Vi kunne ikke si ja til det som lå på bordet. Vi måtte bryte, sa Nils T. Bjørke til årsmøtet.
Han viste til avtalen mellom regjeringen, KrF og Venstre, der det er presisert at statens tilbud i framtidige jordbruksoppgjør skal være i tråd med de føringene som ligger til grunn i innstillingen til dette årets jordbruksoppgjør.

- I stortingsspråk er dette en sterk kritikk av regjeringas handtering av årets jordbruksoppgjør. Regjeringa må i framtidige jordbruksoppgjør ta inn over seg at den landbrukspolitikken den står for, ikke har flertall i Stortinget, sa Nils T. Bjørke.

Aksjoner og støtte

Sjelden har landbrukspolitikk vært så ofte på dagsordenen som nå, og engasjementet går langt utover egne rekker - også inn i kommentarene i media, der mange viser til at jordbruksoppgjøret har betydning for hvordan Norge skal se ut i framtida og hva slags landdbruk vi skal ha.

- Kreativiteten i lokallaga er stor, og mange bruker traktorer. I Nord-Trøndelag ble landbruksmaskiner pakket inn som gave til regjeringa, med merkelapp: Lag maten sjøl!

Rovdyr

Bjørke var innom flere tema i sin tale, også rovdyrpolitikken. Før valget argumenterte Høyre og Frp for en mer beitevennlig rovdyrpolitikk, men det ble "opp som en bjørn og ned som en skinnfell", sa lederen, for regjeringserklæringen gjør det klart at rovdyrforliket ikke skal endres.

- Det ble knefall når de samme to parti presterte å fremme ny forskrift om erstatning for husdyr tapt på beite på grunn av rovdyr, som var enda svakere enn den vi hadde, sa Bjørke.

Han påpekte at det over flere år har manglet sentrale midler til omstilling av sauebruk, og Bondelaget krever nå en ny erstatningsregel i naturmangfoldloven. En slik regel må sikre rett til erstatning av fulle økonomiske tap om de må gi opp husdyrholdet.

Nils T. Bjørke avsluttet med å takke for støtten, og oppfordret årsmøtet til at den nye lederen får samme støtte.

-  Det vil han trenge, for det kommer mange slag. Men støtte betyr ikke at alle skal være enige hele tida. Vegen til gode endringer må gå gjennom debatt og meningsbrytninger. Å heie fram nye tanker er helt nødvendig for å holde organisasjonen sterk. Verden trenger mer mat. Vi har verdens viktigste arbeid. Sammen skaper vi framtida for norsk matproduksjon, sa Nils T. Bjørke, og ble hyllet med stående applaus for sin siste årsmøtetale.