Sylvi Listhaug vurderer å øke eller fjerne melekvotene. Asbjørn Helland mener det kan ramme distriktslandbruket hardt. Her er det to fotografert på Mære landbruksskole under statsrådens besøk i fjor høst.

Han er sterkt kritisk til utspillet fra landbruks- og matminister Sylvi Listhaug (Frp) i VG torsdag, der hun går inn for å:

  • øke melkekvotene - eller fjerne dem helt
  • lage større regioner for omsetning av kvoter
  • fjerne støttetaket for melkekyr

Statsråden sier at verken hun eller regjeringen har konkludert, men hun ønsker et mer fleksibelt system.

FAKTA:

  • Dagens melkekvoter er på 400.000 liter for enkeltbruk og 750.000 liter for samdrifter.
  • Melkekvoter kan i dag omsettes innenfor fastsatte regioner, som følger fylkesgrensene
  • Husdyrtilskuddet for melkekyr er på 4029 kr pr ku for 1-16 kyr, 2072 kr for de neste 9 kyrene, og 860 kr for de neste 25 kyrene. Utover 50 kyr gis ikke tilskudd.

Leder Asbjørn Helland i Nord-Trøndelag Bondelag sier det er svært viktig å beholde både kvotene og regionene for å sikre at det fortsatt skal være landbruk og arbeidsplasser i distriktene.

- Å fjerne kvotene er helt uaktuelt. Dette er gjort i Sveits, og det førte til en dramatisk nedgang i lønnsomheten for melkeprodusentene, sier Helland.

Han påpeker at det hjelper lite om hvert enkelt bruk blir større og øker omsetninga, hvis lønnsomheten går ned.

- Det er svært betenkelig hvis regionene fjernes, slik at omsetning av melkekvoter kan skje over fylkesgrensene, sier Helland, som da frykter en sterk sentralisering av melkeproduksjonen.

Alt areal må brukes

- Det er viktig å ha et system som gjør at vi utnytter grasressursene der de er. Da må vi ha vilkår som gjør at det går an å drive landbruk - og melkeproduksjon - over hele landet. Og melkeproduksjonen er svært viktig for sysselsettinga i distriktene, både på den enkelte gård og i foredlingsbedriftene, sier Helland.

For å produsere nok mat, må alt areal tas i bruk. Og skal jorda på Leka og i Namsskogan drives, går det ikke an å ha bare noen store bruk. Da blir denne jorda ikke brukt, påpeker han.

Hør debatt med Asbjørn Helland på NRK Trøndelag

- Når vi spør melkebøndene, er det bare 11 prosent som sier at kvoten er en begrensning for å øke produksjonen. 1,8 prosent oppgir at de kan øke kvotene uten å investere. Men 58 prosent sier at fjøset er begrensninga. Da er det viktig å få på plass investeringsvirkemidler slik at folk kan investere, sier Helland.

Kan øke noe

Han ser at det skjer ei teknologisk utvikling, og at er behov for å være offensiv og gjøre noen justeringer.

Derfor har Nord-Trøndelag Bondelag foreslått en forsiktig økning av melkekvotene, fra 400.000 til 500.000 for enkeltbruk, og fra 750.000 til 900.000 for samdrifter.

- Dette mener vi er faglig begrunnet, både ut fra hensynet til ny teknologi, tilgjengelig grasarealer og arbeidskraft, sier Helland. Samtidig er dette også et tiltak for å hindre at det skal bli for lite melk.

Han er spent på hvilke politiske signaler som kommer om hvorvidt landbruket får beholde rasjonaliseringsgevinsten.

Fylkeslederen er glad for de politiske signalene fra Ventre og KrF, som er svært skeptiske til Listhaugs forslag om endringer av melkekvoteordningen. - Det er stortingsflertallet som bestemmer, fastslår han.