Listhaug varsler endringer

- Jordbruksavtalen inneholder en kursendring jeg mener er helt nødvendig, sa landbruks- og matminister Sylvi Listhaug, som var godt fornøyd med avtalen regjeringspartiene hadde inngått med Venstre og KrF.

- Hvis vi skal stimulere til økt matproduksjon, må det lønne seg å produsere mer mat. Hvis de store gårdene faller ut av produksjonen, vil det være uheldig for matproduksjonen i Norge, sa Listhaug.

Hun mente at mange i næringa var enig med henne i at årets jordbruksoppgjør er et steg i riktig retning.

- Bønden få rnå bestemme mer, og staten mindre. Dette er første trinn i nettopp det, sa hun.

Forenklinger

Statsråden var også fornøyd med å ha fått gjennomslag for de største forenklingsgrep som noensinne er gjort, og sa at det nå blir nedatt en gruppe som skal se på flere forenklingsgrep. Der vil også Bondelaget være representert.

- Jeg ser fram til at dere spiller en konstruktiv og god rolle i hvordan vi skal forenkle videre, sa hun.

Deretter raljerte hun over at Bondelaget har vært skeptisk til forandringer, og trakk fra at Bondelaget var skeptisk til at forbrukerne skulle tilbys noe annet enn helmelk, og at Bondelaget sa nei til arealtilskudd.

- Historien har vist at forandringer er nødvendige. De er som hovedregel av det gode, sa Listhaug.

Hun åpnet også sitt innlegg med å snakke om endringer, og sa at gårsdagens løsninger ikke fungerer for framtida.

- Det er naivt å tro at det som fungerte for 10, 30 eller 50 år siden, fungerer framover. Samfunnet er i endring, og vi må endres med det, av hensyn til forbrukerne. Vår oppgave er å produsere den maten forbrukerne etterspør, sa Sylvi Listhaug.

Mer eller mindre matproduksjon?

Egil Chr. Hoen, fylkesleder i Buskerud Bondelag, har sammen med kona en gård på 2000 dekar, og driver med korn, ammekyr og gris. Han hadde regnet på oppgjøret, at sa at hans familie får redusert kjøpekraft.

- Da må vi forandre oss, og øke med noen ammekyr. Øker vi med 20 kyr, må vi ta 200 dekar korn og legge om til gras. Kornproduksjonen minker med 100 tonn, og storfekjøttproduksjonen øker med 5 tonn. Øker eller misker jeg matproduksjonen med denne omlegginga? spurte Hoen.

Han lurte på om det ikke var mer fornuftig å produsere dette kjøttet i områder der beite og grasareal ikke kan brukes til korn?

Landbruksministeren svarte at da blir det mindre kornproduksjon og økt storfekjøtt produksjon. - De siste åra har dette vært en villet politikk. Det er lagt om 200.000 dekar fra korn til gras fordi den forrige regjeirngen ønsket å stimulere til økt storfekjøttproduksjon, sa Listhaug.

Ta en prat med Vår Herre

Erik Fløystad fra Aust-Agder anbefalte Sylvi Listhaug å ta en prat med Vår Herre, før hun går igang med de store omleggingene. - Det er noen forhold som må gjøres opp igjen for å legge til rette for din politikk, sa Fløystad.

Hanne Bergersen fra Oppland påpekte at Norge er et høykostland, og at bøndene er avhengig av at produktene betales etter norsk kostnadsnivå. Hun spurte om statsråden er enig i at norske matprodusenter skal ha lønn på norsk nivå?

- Vil du anbefale andre yrkesgrupper å redusere prisen på varer og tjenester, fordi det er billigere å produsere i andre land? spurte Bergersen.

Sylvi Listhaug svarte at bonden er ingen ansatt medarbeider, men selvstendig næringsdrivende som har et stort ansvar for å bestemme inntekta selv.

- Dette er valg bonden gjør, hva han eller hun får ut av gården. Handelshøyskolen har forsket og funnet ut at der de driver godt, får de mer ut av en gård på 20 kyr enn en gård med 30 kyr. Bonden har et stort ansvar selv for å sørge for inntekt, sa Listhaug.

Sammenlignet gård og bilverksted

Hun fikk også spørsmål om priskontrollen på landbrukseiendommer, og Gunn Jorunn Sørum fra Norges Bygdeungdomslag spurte hva statsråden vil gjøre for å gjøre landbruket mer attraktivt for de unge. Skatteskjerpelser ved eiendomsoverdragelse og fjerning av tidligpensjonen var ikke tiltak for økt rekruttering, påpekte hun.

- Det er ikke de som eier en landbrukseiendom som skal subsidiere de som vil gå inn i næringa, sa Listhaug, og sammenliknet det å kjøpe en gård med å kjøpe et bilverksted eller en frisørsalong.

- Du må sette opp et regnestykke og se om det er mulig å kjøpe. Det er et sterkt inngrep i eiendomsretten når byråkrater og politikere skal gå inn og diktere prisen, sa Listhaug, som opplyste at det skal settes ned en gruppe som skal se på tiltak for å sikre rekruttering.

Lyttet ikke til forslag om forenkling

Både leder Nils T. Bjørke og nestleder Brita Skallerud i Norges Bondelag kritiserte statsråden for ikke å ha lest kravet fra jordbruket, og fått med seg at det faktisk er forslag om endringer der.

- Vi har mange forslag til forenklinger, og vi er endringsvillige og konstruktive. I tilbudet fra staten er ikke ett av forslagene i jordbrukets krav tatt til følge. Jordbrukets krav er nevnt en gang, og da er vi feilsitert, sa Skallerud.

Hun spurte om Høyre og Frp mener at ingen av jordbrukets krav var fornuftige. Hun minnet også om at kravet er basert på innspill fra alle lokallag og fylkeslag, som representerer 62.000 medlemmer.

- Det blir for lettvint å si at vi er mot alt av endringer, når det er lagt inn forslag om endringer i kravet, sa Nils T. Bjørke.

Han kritiserte også landbruksministeren for å lytte mer til noen få enn til de mange.

- Det er forskjell på å besøke 2-3 bønder i hvert fylke, mens vi får innspill fra 500 lokallag. Jeg håper på en annen dialog, og respekt for at kravet er på vegne av alle medlemmer og lokallag rundt om i hele landet, sa Bjørke - uten å få noe konkret svar fra statsråden, annet enn at hun ønsket bedre samhandling.

- Noe kan vi være enige om, noe er vi uenige om. Vi har felles mål, men noen ulike løsninger, sa hun.

Som gave fikk hun overrakt blanke ark og fargestifter av årsmøtets ordfører, Arne Magnus Aasen. Han fortalte at han hadde tenkt lenge på hva statsråden skulle få, og da han spurte sønnen, kom svaret kontant: - Gi henne blanke ark og fargestifter!