Juletradisjoner med billigribbe og grønne poteter

Den magiske tiden startet allerede i november med slakting og lefsebakst, vi forberedte oss til jul. Vi kjøpte gris av onkel Lars, og fikk den hel hjem til gården, delte den og pakket den hjemme. Krøtter hadde vi sjøl så vi slaktet en okse også. Det var nyttig lærdom. Kalven som vi hadde vært med å ta imot, gitt navn og klappet, ble mat for familien vår. Min oldemor og bestemor kom for å hjelpe til, og det ble sydd både rull og stekt kjøttkaker. Jeg er stolt over å ha lært å sy rull av min oldemor. Alle deler av dyra ble brukt. Det ble ikke jul uten rull og ribbe.

Lefsebakst var høytid. Da spilte mamma julemusikk, og vi fikk spise kjøttkake på fersk lefse. Potetene til lefsa kjøpte vi i nabolaget, og det måtte være mjølne ”Kerrs pink”. Mamma og bestemor bakte så mjølstøvet føyk. Og vi ungene fikk bake lomper. Hvis du aldri har smakt fersk lompe rett fra takka, så har du en opplevelse til gode.

Meierismør og tankmelk

I julekakebaksten så skulle det til både melk og smør. Meierismør, gult og blankt og perfekt til både serina og pepperkaker, og melka den henta vi i tanken. Vi rullet kuler og kjevlet pepperkakedeig. Lukta i huset vitnet om at det nærmet seg.

Vi hadde sjelden noe ekstra før jul. Det var få sorter pålegg, og vanlig hverdagsmat. Men det bygget forventning om noe annet til jul. I dag flommer julebrusen allerede i midten av oktober, hver helg er en fest med flott mat og kanskje en juleøl attpå.  Det skapes ingen forskjell mellom hverdag og høytid.

Lille julaften pyntet vi til jul. Vi var i skogen og hogget juletre, vi hengte opp julepynten på nøyaktig samme sted som i fjor, og selv om musa hadde vært i esken og tatt en bit av klokkestrengen med julenisser på, ja den som skal henge ved døra på kjøkkenet, så måtte den likevel plasseres på sin faste plass - ellers ble det ikke skikkelig jul. Mamma forsøkte en gang å introdusere gullkulelenker på juletreet, men slik "amerikanisering" ville vi ha oss frabedt... Stakkars mamma, hun får fortsatt høre om disse kulelenkene nå 20 år etter...

Og når vi endelig var ferdige med alt, og kunne reise på besøk til familien med gaver og for å se på deres juletrær, så økte spenningen mot et klimaks som kom på julekvelden.

Magisk

Jeg husker at jeg gledet meg så jeg nesten ikke fikk sove. Men om morran på julekvelden, da hoppet vi ut av senga og tasset ut til herlighetene. Det var magisk! Hvis jeg lukker øynene så kan jeg se det for meg; stjernene i vinduet som lyste, juletreet i all sin prakt, fine duker og julenisser og engler og der, der på bordet stod det skåler med hjemmelaget marsipan, klementiner og godteri. Og vi krøyp opp i sofaen med pledd, mens pappa eller mamma fyrte opp i ovnen før de gikk i fjøset, og det sprakte og alle de deilige juleluktene slo mot oss, og vi satt der og kjente at nå, nå var det endelig jul og snart skulle vi få se Askepott og Donald, og det ble matlukt i huset. Etterpå skulle vi ringe i stabbursklokka og i kveld kom nissen og banket på vinduet, og han hadde sekk på ryggen med pakker! Og alt var så herlig, så herlig. Og jula, den varte helt til 20. dag.

I dag velger mange å starte jula allerede 1. desember, det pyntes plastjuletrær og man fråtser i julegodt. Det spares ikke på noe - nesten. Juleribba skal helst være det billigste måltidet i året, om den er produsert i Tyskland eller Danmark spiller for mange liten rolle, selv om den tyske grisen inneholder 50 ganger mer antibiotika enn den norske. Og at Norge er det eneste landet i verden som kjemper mot LA-MRSA. (I Europa dør 25 000 mennesker hvert år av disse bakteriene.)

Potetene er utenlandske, billige, grønne og fulle av solanin (et stoff som er giftig selv i små mengder), og julekakene er masseproduserte med palmeolje fra regnskogen i Brasil. For vi vil jo ha billigst mulig mat, koste hva det koste vil? Eller?

Ivareta tradisjonene

Heldigvis er flere og flere opptatt av å ivareta matproduksjonen i sitt eget land og sitt eget lokalmiljø. Du kan fortsatt få kjøpt gris av min onkel Lars - se etter Gildemerket. Melk og poteter fra norske bønder - sørg for at det står Nyt Norge på produktene du kjøper eller handle direkte fra bonden.

Jeg har fortsatt en stor glede og forventning i meg når jeg forbereder jula i eget hus. Jeg håper virkelig at jeg klarer å videreføre magien til mine barn, og at jeg vil ha følelsen i meg så lenge jeg lever. Jeg vil fortsette å ivareta tradisjonene med mat fra nabolaget, enten de kjøpes direkte fra produsenten eller gjennom bøndenes egne selskaper Gilde, Tine og Prior.

Av Anne Marit Igelsrud,
organisasjonssjef i Nord-Trøndelag Bondelag