Felles krav om ny rovviltpolitikk

Den felles plattformen for rovviltpolitikk ble presentert for media onsdag. Blant kravene er redusert bestandsmål og økt uttak av rovvilt.

- Rovdyrforliket tapper Nord-Trøndelag for rein og sau. Det er bakgrunen for intitiativet til å samle organisasjonene om et felles krav, sier Grande.

Følgende organisasjoner står bak den felles plattformen: Nord-Trøndelag Reinsamelag, Nord-Trøndelag Sau og geit, Nord-Trøndelag Bonde- og Småbrukarlag, Folkeaksjon ny rovviltpolitikk, NJFF Nord-Trøndelag og Nord-Trøndelag Bondelag.

Tømt for beitedyr

Borgny Kjølstad Grande sier at 2013 ble et av de verste tapsårene for beitenæringa i Nord-Trøndelag, med totalt 12 prosent tap. Også i 2012 var tapene svært høye.

- Vi ser konsekvensene i Indre Namdal. Lierne er tømt for beitedyr. I Grong er det tre besetninger igjen, men ingen av disse bruker utmarka. Rovdyrproblematikken sprer seg til Snåsa, Verdal og andre områder. Situasjonen er dramatisk, sier Grande, som er rovdyransvarlig i fylkesstyret i Bondelaget.

Hun sier det er meningsløst at utmarksressursene ikke kan utnyttes til matproduksjon, når FNs klimapanel fastslår at klimaendringer vil påvirke verdens matproduksjon enda mer enn tidligere antatt.

- De politiske partiene i regjering sa i valgkampen at de ønsket en annen rovdyrpolitikk. Vi har ikke sett noen endring ennå, og vi ser heller ikke at det vil bli noen konkrete endringer. Det bekymrer oss, sier Grande.

Seks krav

Følgende krav fremmes overfor myndighetene:

• Styrking av rovviltnemndenes myndighet.
• Alt tap av beitedyr til rovvilt ut over normaltap skal erstattes, jfr. Krokanndommen.
• Redusert bestandsmål for rovviltartene.
• Økt uttak av rovvilt.
• Start evaluering av rovviltforliket fra 2011, der også konsekvensene for beitenæirngene blir belyst.
• Evaluering av forebyggende tiltak.

Les mer: Felles plattform rovviltpolitikk 2014 (last ned pdf-format)

- Vi har altfor mange rovdyr, spesielt bjørn, og bestandsmålet må reduseres, sier Borgny Kjølstad Grande.

Organisasjonene krever at bestandsmålene må bli mer fleksible og telles på individnivå. For nå nå dagens bestandssmål om tre ynglinger i året, må bestanden nær fordobles.

- Bjørn ser ikke landegrensene, og overlevelse av arten er ivaretatt i Skandinavia, sier Grande.

For å øke uttaket av rovvilt, har organisasjonene flere krav: De mener det må gjøres skadeforebyggende uttak av ulv, bjørn, jerv og kongeørn før beitesesongen.

Miljøforvaltningen må sørge for å ta ut restkvoter etter lisensjakt med nødvendige midler, og rammene for effektiv lisensjakt må legges bedre til rette. Jakttiden må utvides, hannbjørn må kunne felles i hele regionen, det må kunne brukes løs på drevet halsende hund på bjørn og åtejakt på bjørn må tillates etter nærmere gitte regler.

Det kreves også bedre rammer for effektiv jakt og fangst av jerv, med utvidet jakttid, bruk av løs på drevet halsende hund og snøskuter til lokalisering og transport.

Organisasjonene krever evaluering av de forebyggende tiltakene, og spør hvilken effekt disse har hatt for beitenæringa og konsekvenser for andre interesser som jakt og friluftsliv.

- Går det an å forebygge seg ut av rovdyrproblematikken? Det er vanskelig å se for seg at rovdyr og beitedyr kan leve i sammen, sier Grande.

Tar beiteretten

Leder Kristine Altin i Nord-Trøndelag Sau og Geit ønsker et større fokus på beiteretten. I rovviltforliket er det opprettet prioriterte beiteområder og prioriterte rovviltområder.

- Innenfor prioriterte rovviltområder har vi enkeltbruk og grender som har en flere hundre år gammel beiterett. Når myndighetene sier at dette skal være rovdyrområde, setter de en strek over beiteretten og tar bort næringsgrunnlaget for enkeltbruk og hele grender, sier Altin.

Åsmund Ystad i Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk sier at ordningen med prioriterte rovdyrområder fungerer på kartet, men ikke i terrenget i Nord-Trøndelag.

- 80 prosent av arealet i Nord-Trøndelag er prioritert rovviltområde. Hele dette området er beiteområde for tamrein og sau, sier Ystad.