- Et tarvelig tilbud

Staten tilbyr 150 millioner kroner, mens kravet var på 1.500 millioner kroner. Avstanden er dermed meget stor mellom tilbud og krav.

- Totalt er det altfor lite penger, og gapet mellom bønder og andre grupper vil øke med statens tilbud, sier Asbjørn Helland.

Han mener at de mange strukturtiltak regjeringen foreslår, er det meste dramatiske med årets tilbud. Her tar regjeringen grep for å skille distriktspolitikken og landbrukspolitikken.

Regjeringen foreslår blant annet å øke dagens melkekvoter til 1,2 millioner liter for alle bruk. I dag er kvotene på 400.000 for enkeltbruk og 750.000 for samdrifter. Kvotesystemet består og de som ønsker å øke må dermed kjøpe eller leie kvote. Det foreslås også å innføre tilskudd for mer enn 50 kyr på samme nivå som for andre storfe og andre grep der større bruk blir prioritert.

- Disse grepene vil føre til sentralisering, og det kan bli vanskelig å opprettholde gårder i distriktene, sier Asbjørn Helland.

- Vi må nå sette oss inn i materialet for å se om det er grunnlag for sonderinger for å finne ut om det er mer å hente, og om det har noen hensikt å gå i forhandlinger, sier Helland.

- Det vil bli meget vanskelige forhandlinger. Men jeg håper fornuften seirer, og at både regjeringen og Stortinget ser at vi må ha vilkår som gjør det mulig å produsere mat der jorda ligger, sier Asbjørn Helland.

Les mer: Kritisk lavt og lite framtidsretta tilbud

Endringer i priser

Staten forslår at målprisen for melk økes med 15 øre pr liter, 20 øre pr kilo potet og 0 øre for gris. Grønnsaker og frukt økes med 3,5 prosent, mens det blir 5 øre i prisøkning for alle typer korn. Prisnedskrivinga for korn settes også til 5 øre.

Endring i tilskudd

Staten foreslår å kutte tilskuddene over statsbudsjettet med 250 millioner kroner i forhold til dagens nivå. Av dette utgjør SMIL-midlene (spesielle miljøtiltak i landbruket) 70 millioner, og det kuttes innenfor økologisk landbruk. Ordningen med tidligpensjon fjernes for nye brukere, og det blir ingen økning i avløsning for ferie, fritid og sykdom om statens tilbud blir stående.

Arealtilskuddet for korn kuttes med 33 millioner kroner, mest i Trøndelag. Begrunnelsen er at satsene for korn er for høye, og for lave på grovfôr. I snitt kuttes 11 kroner pr dekar.

Staten foreslår også utflating av alle arealtilskudd, både på grovfor, korn, grønnsaker, frukt og bær. Satsene er redusert på de første intervallene, og økte på de neste.

Staten foreslår at det gis tilskudd for alle dyr, og at det ikke er noen øvre beløpsgrense. Mens det før ikke var husdyrtilskudd for flere enn 50 kyr, foreslås nå et tilskudd på 800 kroner for alle kyr fra nr 51 og oppover. For intervallet 1-16 og 17-25 kyr blir satset uendret, men fra 26 til 50 økes satsen med 140 kroner til 1000.

For sau reduseres husdyrtilskuddet for de første 100 sauene til 800 kroner pr dyr. Over 100 dyr innføres en sats på 150 kroner. Utegangersau og andre sauer likestilles. Dette gir et kutt på 300 millioner kroner, som overføres til et lammeslakt-tilskudd. I tillegg settes det av 70 millioner kroner til dette tilskuddet, som øker med 401 kroner til 607 kroner pr slakta lam i slakteklasse O og bedre.

Forenklinger og endringer

Staten foreslår i alt 34 ulike forenklinger, fjerning av tilskudd og utredninger:

A. De ti viktigste forenklingsforslagene

1. Felles kvotetak for alle typer melkeforetak (samdrifter og enkeltbruk).
2. Avvikle det særskilte samdriftsregelverket med antalls- og avstandskrav.
3. Flate ut all strukturprofil i arealtilskuddene.
4. Slå sammen satsintervaller i tilskudd til husdyr.
5. Innføre tilskudd for mer enn 50 kyr på samme nivå som for andre storfe.
6. Fjerne samdriftsregelverket i produksjonstilskuddsforskriften.
7. Utbetale samme tilskudd til sau uavhengig av driftsform (vanlig sau og utegangersau).
8. Igangsette arbeid med ny IKT-plattform for produksjonstilskudd (eStil).
9. Kutte bevilgningen til spesielle miljøtiltak i jordbruket med 70 mill. kroner og innsnevre formålet.
10. Avvikle omsetningskravet for å være berettiget produksjonstilskudd og i stedet heve bunnfradraget.

B. Tilskudd som foreslås avviklet i sin helhet

11. Avvikle tilskudd til fruktlager og i stede utbetale direkte til produsenter av frukt, bær og grønnsaker.
12. Avvikle tilskudd til tidligpensjonsordningen for jordbrukere, men opprettholde den for de som allerede er inne i ordningen.
13. Avvikle overføring til Sametinget under Landbrukets utviklingsfond.
14. Avvikle praktikantordningen.
15. Avvikle tilskudd til kadaverhåndtering.
16. Avvikle tilskudd ved tap i epleproduksjonen forårsaket av rognebærmøll.
17. Avvikle erstatning ved tap av sau på beite (gjelder ikke sau tatt av rovdyr).
18. Fjerne tilskudd til prisnedskriving av korn i pelsdyrfôr og erstatte det med administrative toll-nedsettelser som for fiskefôr (frihandelsnæring).

C. Andre forenklinger

19. Fjerne beløpstaket i tilskudd til husdyr.
20. Fjerne kvantumstaket for frukt og bær i distriktstilskuddet.
21. Fjerne beløpstaket for veksthusgrønnsaker i distriktstilskuddet og redusere antall tilskuddssoner.
22. Avvikle strukturdifferensiering for melkeproduksjon i avløsertilskuddet.
23. Avvikle forskrift om miljøplan og ivareta nødvendige krav gjennom forskrift om produksjonstilskudd og Kvalitetssystemer i landbruket.
24. Redusere utviklingsmidlene til økologisk jordbruk med 12 mill. kroner og fjerne soneinndelingen i tilskudd til økologisk husdyrproduksjon.
25. Overføre forvaltning av regionale midler til bioenergi til nasjonalt nivå.
26. Avvikle nasjonalt tak for investeringstilskudd.
27. Avvikle midler til Innovasjon Norge under Sentrale bygdeutviklingsmidler.
28. Avvikle lokal forvaltning av bygdeutviklingsmidler i Valdres og Nord-Gudbrandsdal.
29. Forenkle ordningen tilskudd til veterinærreise og delvis samordne denne med tilskudd til semin.

D. Utredninger, med sikte på forenkling

30. Utrede konsekvensene av å gjøre produksjonsregionene i kvoteordningen for melk større, med sikte på å innføre større regioner i jordbruksavtalen 2015
31. Gjennomføre en helhetlig utredning av miljøvirkemidlene under miljøprogrammene til jordbruksoppgjøret 2015 med sikte på målretting og forenklinger for miljø, næring og forvaltning, redusere antall støtteordninger og øke formålseffektiviteten ved virkemiddelbruken.
32. Evaluering av ordningen tilskudd til avløsning ved sykdom m.m. og tilskudd til sykepenger, med sikte på en forenkling.
33. Revidere og forenkle forskrift om produksjonstilskudd
34. Utrede konsekvenser av å avvikle tilskudd til reparasjon av vinterskadd eng og erstatning for tap av bifolk.

Finansering av rammen: