Ansatt for å øke gåsejakta
Ove Martin Gundersen skal hjelpe grunneiere med å organisere og legge til rette for jakt på gås.
- Jeg skal bistå grunneiere med å organisere og tilrettelegge for en effektiv gåsejakt. Hensikten er å øke uttaket av fugl og begrense beiteskadene, sier Ove Martin Gundersen.
Han er tilsatt av Norges Bondelag som prosjektleder i det treårige prosjektet "Forvaltning, grunneierorganisering og tilrettlegging for gåsejakt”. Miljødirektoratet har finansiert prosjektet, som blant annet er et resulat av den internasjonale forvaltningsplanen for kortnebbgås. Men prosjektet omfatter også andre gåsearter som kanadagås, grågås og hvitkinngås.
Store beiteskader
Kortnebbgåsa overvintrer i Nederland og Belgia, men trekker nordover til Svalbard for å hekke. På vegen mellomlander den på Jylland i Danmark og i Nord-Trøndelag og Vesterålen for å "bunkre opp" for den videre ferden. I Norge gjør den stor skade, særlig på eng.
Bestanden har økt kraftig de siste årene, og var på topp med nær 82.000 individer i 2013. I den internasjonale forvaltningsplanen ble Belgia, Nederland, Danmark og Norge enige om å sette et bestandsmål på 60.000 gjess.
Regulering av jakta
- Det målet er allerede nådd, og det betyr at det blir regulering av jakta framover, sier Ove Martin Gundersen.
Kvoten for 2015 er satt til 6700 fugl, hvorav norske jegere får skyte 2000. De øvrige kan felles i Danmark.
Jakta kan drives bare om høsten, og det er en utfordrende jakt, forteller Ove Martin Gundersen. Han har selv lang erfaring med jakt på gjess..
- Dette er en kontrollert jaktform. Den foregår på gårdsbruk og på innmark, og det må tas en rekke hensyn, sier han.
- Hva må til for å øke jakttrykket?
- Det må være godt organiserte områder, og det gjelder å holde gåsa lengst mulig i området for å øke jaktuttaket om høsten.
Gundersen er utdannet naturforvalter ved HiNT og naturresursforvalter ved NTNU og har vært tilknyttet flere prosjekter i Norsk institutt for naturforskning (NINA).
Nasjonal forvaltningsplan?
I tillegg til å bistå grunneiere med å legge til rette for jakt og hindre beiteskader, skal han også gjennomgå lokale forvaltningsplaner.
Rådgiver Pål-Krister Vesterdal Langlid i Nord-Trøndelag Bondelag, som har deltatt i en internasjonal arbeidsgruppe for oppfølging av den internasjonale forvaltningsplanen for kortnebbgås, sier at det i dag ikke er noen nasjonal forvaltningsplan for kortnebbgås.
- Mange kommuner har lokale forvaltningsplaner for gås, og prosjektlederen vil gå gjenom disse og se hva som fungerer og hva som ikke fungerer så bra. Hensikten er at andre kan lære av det som allerede er gjort, sier Langlid.
Slike lokale planer er først og fremst rettet mot forvaltning av kanadagås og grågås.
Ove Martin Gundersen har kontorplass hos Nord-Trøndelag Bondelag i Steinkjer, men er tilsatt i Norges Bondelag og har hele landet som arbeidsområde.
